Reportasje

Valgene avslører deg

Å gjøre valg handler ikke bare om å falle ned på en løsning. Det handler om hvem du er og hvem du blir.

De hadde ikke særlig tro på ham, brødrene Per og Pål. Men lillebroren Espen Askeladd ville prøve likevel. Han tok noen helt andre valg enn brødrene hadde gjort, og vant prinsessa og halve kongeriket. Hva var det som gjorde at Askeladden lyktes, mens brødrene mislyktes?

– Det å gjøre valg og ta beslutninger er noe av det som konstituerer oss som menneske, sier Paul-Otto Brunstad, professor i pedagogikk.

Han har nylig gitt ut boken Beslutningsvegring - et ledelsesproblem, men mener at vegringen er mye mer enn et ledelsesproblem, den er langt på vei er et samfunnsproblem. Da går det an å miste mye – også seg selv.

Kommer til syne

Både eventyr og fantasylitteratur har karakterer som går en annen vei og får hele historien til å snu.
Eventyrforsker Ørnulf Hodne er kritisk til å tolke for mye inn i de norske folkeeventyrene. Til slutt kan man lese inn i dem hva man vil. Men han viser til hva biskop og eventyrsamler Jørgen Moe i sin tid skrev om karaktertypene i eventyrene.
– Askeladden står sentralt blant de mannlige karaktertypene med sin dype erkjennelse av egen kraft. Han har en styrke i seg selv, og den gjør at han aldri går under i kampen, sier Hodne.
Men ifølge Moe var denne kraften ikke synlig på forhånd.
– Det er ingen som vet at Askeladden har denne kraften. Den viser seg når han stilles overfor et valg, en oppgave. Han er den som tier og som sover, men så ber han om lov til å prøve seg. Da viser han sine rette egenskaper.
En annen side ved Askeladden som Hodne trekker fram, er at han har humor, og den bruker han til å ta oppgjør med dumhet og selvgodhet. Selv om det kan være andre karakterer i eventyrene som mer åpenbart er gode, er et av fortrinnene til Askeladden at han bryr seg om dem han møter.
– Han er et godt menneske også. At han til slutt vinner, skyldes hans gode egenskaper: Han er trofast, holder fast på det han har bestemt seg for og hjelper alltid andre på sin vei. Mye av seieren hans er lønn for det han har ytt overfor andre.
Hodne legger til at Askeladden dessuten alltid er modig.
– Han tar opp kampen mot de verste troll og djevelskikkelser.

Å bli aktør

Å oppmuntre til større mot til å ta valg er noe av det som fikk Paul-Otto Brunstad til å skrive bok om beslutningsvegring. Han mener at manglende evne til å ta beslutninger kan ha store konsekvenser for samfunnet. Hangen til å skaffe tjukke utredninger og mange rådgivere kan være bra, men likevel må det tas en beslutning.

Men Brunstad innser at problemet like mye gjelder livet generelt. Å ta et valg handler om å kutte bort muligheter. Det kan gjøre vondt. Noen valg blir tatt i forståelsen av at de er endelige og irreversible. Det kan være alvorlig og skremmende. Mange ganger er det umulig å forutse hva valget vil føre til, og man vet ikke sikkert hvilke valg man har. Det kan friste å utsette valg eller å vike unna.

– Den friheten vi har i at vi har så mange muligheter, framstår som en trussel, særlig i lys av at det er så lett å gjøre feil. Den frykten blir underbygd ved at vi tenker veldig linjært om det å velge, som om det var mulig å forutsi hva som vil skje. Straks vi har handlet, vil det utløse hendelser og respons vi ikke kunne se før vi handlet. Dermed er det ting du bare kan lære ved selv å være aktivt handlende, på godt og vondt.

Samtidig som mennesket kan se ut til å streve enda mer med å velge enn før, har problemene vært med mennesket til alle tider.

– Jeg ønsker å forsterke troen på egne muligheter og motivere til dristigere beslutninger, sier Brunstad, som også har arbeidet med etikk og ledelse ved Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen.

Han understreker at det ikke trenger å bety at det alltid går godt til slutt. Men Brunstad mener at det å velge feil kan gi mer nytte enn å la være å velge. Det kan være mulig å rette opp feilen. Eller man legger et grunnlag for gjøre et langt bedre valg ved neste anledning. Det farligste er å la være å velge, mener han.

– Å ta en beslutning er å velge seg selv som aktør i eget liv, sier Brunstad.

Den som ikke velger, lar andre ta styringen i eget liv, enten det er andre mennesker eller andre krefter. Brunstad viser flere steder i boken til Søren Kierkegaard, som var opptatt av hvor viktig valget er i menneskers liv. Han diskuterer valget blant annet i bøkene Enten-Eller.

Brunstad mener at et av Kierkegaards budskap er at den som velger ubesluttsomheten, legger fremtiden ut på anbud til «de dunkle Makter» i personligheten. En av Kierkegaards stemmer som drøfter valget sier i Enten-Eller. Anden del: «Valget selv er afgjørende for Personlighedens Indhold; ved Valget synker den ned i det Valgte, og naar den ikke vælger, henvisner den i Tæring».

Brunstad understreker at et menneske blir formet av krefter rundt seg, men ikke uten motstand. Han skriver: «I det krevende friksjonsfeltet mellom egenviljen og en verden i forandring stiger vi frem som oppreiste og selvstendige mennesker. Vi blir synlige gjennom våre valg».

– Hvis jeg blir fratatt muligheten til å velge, blir det regnet som et fryktelig angrep på meg som et fritt individ. Men den samme ufriheten kan jeg oppnå ved at jeg selv ikke velger. Det blir en frivillig degradering av meg selv.

Brunstad mener at beslutningene et menneske gjør ikke bare former omgivelsene, men også hvem et menneske er.

– I valget velger vi til syvende og sist oss selv, sier han.

Skjebnen

I bøkene til J. K. Rowling kjenner hovedpersonen Harry Potter gjentatte ganger uro og tvil på hvem han egentlig er. Han merker at han har noen av de samme evnene som den ondskapsfulle trollmannen Tom Venster, som kaller seg Voldemort. De to har også noe likt i sin historie.

Men rektoren på Potters skole, Albus Humlesnurr, forsikrer Potter om at han til tross for en del likhet i evner, er svært forskjellig fra den onde Tom Venster. Det kommer til syne i at han gjør helt andre valg.

«Det er valgene våre som viser hvem vi egentlig er, Harry, langt mer enn evnene», sier Humlesnurr.

Førsteamanuensis i filosofi, Catherine Jack Deavel, og førsteamanuensis i teologi, David Paul Deavel, ved det katolske universitetet St. Thomas har tatt for seg Harry Potter og temaet valg i artikkelen «Character, Choice and Harry Potter». De skriver at Harry Potter-bøkene ikke først og fremst handler om magi, men om karakter.

De to mener at Rowling i bøkene også drøfter valg opp mot skjebne, og at hun lar det skinne gjennom at valgene karakterene gjør, trumfer skjebnen. Valgene er også viktigere enn hvilken avstamning elevene har. Magiministeren, Kornelius Bloef, er svært opptatt av hva elevene er født som, men de to forskerne viser til at han får seg en nesestyver av rektor Humlesnurr: «Du tar feil fordi du ikke erkjenner at det ikke betyr noe hva man er født som, men hva man utvikler seg til å bli!» utbryter rektoren.

Det store i mennesket

Brunstad tar i boken for seg mange aspekter ved valg. Han understreker at kunnskap og erfaring er fint, men at det i seg selv ikke er nok. «Man kan nemlig være riktig flink uten å være riktig klok», skriver han og viser til de fire klassiske dydene klokskap, rettferdighet, mot og selvbesinnelse. Da kan mennesket stå fram med moralsk integritet og god dømmekraft.

Å ha et ønske om å gjøre godt og ha gode verdier som et overordnet mål, kan være viktig for å gjøre gode valg, men gjør heller ikke nødvendigvis at valget gir seg selv, fordi et valg er så nært knyttet til en bestemt situasjon. Da er også timingen viktig.

Brunstad understreker at når han oppfordrer til å være mer dristig, betyr det ikke nødvendigvis å handle straks eller å handle raskt, men om å skjønne når det må handles, og ikke minst om å faktisk gjøre det. Det nytter ikke å være god på beslutningsteori hvis man ikke handler, og også står ved valget.

Noe av alvoret med å velge, er at man blir ansvarlig. Men Brunstad mener at det ligger et stort ansvar i det å ikke handle også, som man kanskje ikke ser. Han viser til en scene fra Den guddommelige komedie av Dante Alighieri. En gruppe engler gjør opprør mot Gud. Da blir noen engler sittende igjen på gjerdet.

Noe av alvoret med å velge, er at man blir ansvarlig. Men Brunstad mener at det ligger et stort ansvar i det å ikke handle også, som man kanskje ikke ser. Han viser til en scene fra Den guddommelige komedie av Dante Alighieris. En gruppe engler gjør opprør mot Gud. Da blir noen engler sittende igjen på gjerdet.

– De englene der skal ifølge Dante få en spesiell plass i helvete fordi de ikke tar stilling til noe. I et historisk perspektiv blir det på mange måter regnet som et svik mot seg selv og andre. Da er det bedre at du gjør noe, om du så feiler.

---

Valget er personlig

  • Dette er tredje artikkel i en serie om å ta valg.
  • Hvordan et menneske velger, sier noe om personen og er også med på å forme den man er.
  • Valg er tema i mange eventyr og fantasifortellinger.
  • Paul-Otto Brunstad har skrevet boken Beslutningsvegring - et ledelsesproblem (Gyldendal) der han også skriver om hvilke følger det får å la være å velge.

---

– Hvor mye har evnen til å velge å gjøre med hvem et menneske er?

– Hvis du har dårlige kort på hånda og ting ikke ble som de skulle og du fokuserer på det hele tida, da har det en selvforsterkende funksjon. Da lar du din personlige historie overstyre deg selv. Men det som da blir avgjørende er å snu blikket og få tak i de mulighetene som faktisk finnes, sier Brunstad.

Han mener dette er det store i mennesket: Du kan endre livet ditt.

– Ved å ta den enkle beslutningen og være den bevegende kraften i det neste som skjer, kan du trumfe andre krefter.

Mens det gjerne er de mer operative delene av samfunnet som trener på beslutninger, som forsvaret, politiet, sykehusene og lærere, mener Brunstad at kirken har god grunn til å være i front i å oppfordre til å våge å velge.

– For min del har nådebegrepet aldri vært mer konkret enn når jeg har jobbet med disse tingene her. Å begynne på nytt igjen etter å ha feilet, er den høyeste form for nåde, for da kan du ta imot deg selv igjen også. Du kan forsone deg med deg selv også etter ditt nederlag og gjennom nåden få kraft til å reise deg igjen og gå videre.

Våken

29. september er det premiere på den norske filmen Askeladden - i Dovregubbens hall. Regissør Mikkel Brænne Sandemose sier til Filmweb at han med filmen ønsker å kaste lys over flere sider av Askeladden, og gi ham nye prøvelser og utfordringer som «bare hans nysgjerrighet og oppfinnsomhet kan få ham helskinnet gjennom».

Brunstad synes Askeladden-karakteren i de norske folkeeventyrene er et godt eksempel på hvor viktig det er å være våken i situasjonen og handle deretter.

– De små beslutningene der han hjelper andre er med på å forme og danne ham som person. Hvis han ikke tar beslutningene der og da, blir han uberegnelig og konturløs. Det er ikke det siste store opplegget til slutt, men de mange små tingene underveis som formet Askeladden til det kongsemnet han blir, sier Brunstad.

Eventyrforsker Hodne er ikke bare begeistret for filmene som lages av norske eventyr. Han mener det har vært en tendens til en brutalisering, og at det moralske og oppbyggelige aspektet ved eventyrene havner mer på siden.

– Disse eventyrskikkelsene har sin moralske gehalt. Det er derfor de har overlevd i århundrene også. Folk har lært noe av dem, sier han.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje