3. januar 1876 ble Norge talt. Over hele landet gikk lærere og skrivekyndige fra gård til gård og registrerte menn og kvinner, unge og gamle. De noterte navn, fødested, fødselsdato, trossamfunn, yrke og posisjon i familien. I byene leverte husfar selv inn opplysningene. Da tellingen var over, satt myndighetene igjen med fasiten: Vi var 1,8 millioner nordmenn.
Nå flyttes all denne informasjonen over fra sirlig håndskrevne bøker til søkbare databaser. Navnene på de avfotograferte tellingssidene blir skrevet inn på data – ett og ett. Det er Universitetet i Tromsø som er ansvarlig for arbeidet. Størstedelen gjøres på dugnad av norske slektsforskere, men en tredel av jobben er outsourcet til USA. Der sitter medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og taster inn 600.000 norske navn.
Mormonere, som de også kalles, er svært opptatt av slektsforskning. Det er det en grunn til: De er nemlig overbevist om at veien til frelse og samvær med Gud, er gjennom dåp i deres kirke, siden de ser på seg selv som den gjenopprettede kirken på jord. Men siden Gud er rettferdig og ikke ønsker å ekskludere noen, spesielt ikke de som aldri har hørt det «sanne evangelium», ønsker mormonene også å gi muligheten til de som har gått bort. Derfor døper de døde personer.
Denne uvanlige teologien har ført til at de til nå har samlet inn fire milliarder navn fra hele verden til sin database. Oppføringene stammer fra kirkebøker, folketellinger, militærkartotek, innvandringsregistre og andre kilder.
Skjult register
Gigantregisteret er åpent, til stor glede for mange slektsforskere. Likevel er det en del av databasen som er skjult for alle andre enn mormonere selv: Listene som viser hvilke personer som mormonene har døpt på nytt – etter at personene er døde.
– Dåpen er et personlig familieanliggende. Kirken offentliggjør ikke hvem som er døpt eller fått utført andre seremonier i sitt navn, sier Dag Aanensen, samfunnskontakt for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Norge.
Den forklaringen kjøper ikke eks-mormoner Helen Radkey. Hun har i mange år saumfart dåpsdatabasen for å finne navn hun mener ikke burde stått der. På listen over døpte kjendiser står Barack Obamas mor, Jean d’Arc, Charlie Chaplin, diverse paver, Humphrey Bogart og Marilyn Monroe. Blant annet.
– De frykter kritikk og dårlig publisitet og bruker argumentet om privatlivets fred for ikke å gi innsyn, sier Radkey som bor i Salt Lake City i USA, der mormonene har sitt hovedkvarter.
Hun er svært kritisk til stedfortredende dåp og mener det er et forsøk på å endre avdødes religiøse identitet.
– Døde mennesker burde bli husket for den de var. Mormonene stjeler slekter som ikke tilhører dem og skjuler så detaljene om deres religiøse kaprervirksomhet, sier hun.
Etter avsløringene i 2012 har Radkey blitt fratatt all tilgang til mormonenes slektssentre og databaser.
LES OGSÅ: NRK lot mormoner holde andaktene - får skryt fra ateist, men refs fra kristne
Fornærmende
Tidlig på 1990-tallet reagerte flere jødiske ledere på at holocaustofre ble døpt posthumt. Mormonlederne gikk da med på å fjerne disse fra listen over personer som var klar til å døpes. Men jødiske navn dukket stadig opp i databasen. I 2012 avslørte Helen Radkey at Anne Frank og foreldrene til nazi-jegeren Simon Wiesenthal hadde blitt døpt i et mormontempel.
– Det smaker av konverteringsforsøk. Hvis du ikke kan «få dem» når de er i live, så kan du få dem når de er døde, sa rabbineren Moshe Waldoks til New York Times om avsløringen den gang.
Laura A. Baum, en rabbiner fra Ohio, reagerte også:
– Når de utfører sine ritualer kan det være fornærmende for de avdødes familier at slektningene deres blir døpt. Særlig når det gjelder personer som døde under holocaust og som ble drept på grunn av sin religiøse identitet.
Vatikanet har gått så langt at de satte ned foten for mormonene. I et direktiv som gikk ut fra Vatikanet i 2008, forbød de bispedømmene sine å gi ut kirkebøker og andre registre slik at mormonene kunne avfotografere dem. Praksisen med dødedåp ble beskrevet som «gal» og «skadelig».
– Problemet handler ikke om tilgjengeliggjøring av historiske data, men om dåpspraksisen deres. Jeg vil ikke at min mor og far, som var katolikker hele livet, skal døpes av mormonene. Jeg tror ikke det virker, men det er likevel respektløst, sa Terrence Fitzgerald, katolsk prest i Salt Lake City.
Døpes i forfedres navn
En dåp for en avdød skjer på samme måte som en vanlig dåp, men da med et kirkemedlem som representerer den avdøde. Denne stedfortrederen blir så, i den avdødes navn, døpt i Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn. Seremoniene for avdøde utføres ikke i de vanlige forsamlingshusene, men i templer.
I slektssenteret i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Sandvika, peker samfunnskontakt Dag Aanensen på det store slektstreet på veggen. Det viser forfedrene til hans far, Aanen Gustav Aanensen.
– Da min far konverterte, ønsket han at slektningene fikk de samme mulighetene som han hadde på jorden. Derfor har han utført arbeid for noen av disse. Men det er opp til min tipp-tipp-tippoldefar Torkel, som er i åndeverdenen, å akseptere seremoniene, forklarer han.
«Å utføre arbeid» er mormoner-sjargong for å avholde seremonier – «hellige ordinanser» – for avdøde. De døper, inngår evige ekteskap, knytter barn til sine foreldre og gir dem «begavelse» – en seremoni der man inngår pakter med Gud og som innvier dem til å motta Guds kraft. Alle seremoniene er identiske med de tilsvarende seremoniene for dette livet, og med levende stedfortredere.
LES MER: Biskopene har klaget på praksisen– universitetet bryr seg ikke
Døpte kong Olav
Samme år som Anne Frank-avsløringen, kunne vi i Bergens Tidende lese at mormonene også hadde døpt kong Olav V, krigshelten Max Manus, eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe, dikteren Alf Prøysen pluss en rekke andre kjente nordmenn.
Det var Nick Humphrey (bildet under), også han eks-mormoner, som hadde funnet frem til navnene. Sammen med en annen avhopper, Terje Dahlgren, forteller han om kirkens praksis. Som mormonere flest, har de vært stedfortredere for døde mennesker som skal døpes eller besegles – til sammen over tusen personer.
– Fra jeg var tolv til jeg var 18, var jeg omtrent ti turer i tempelet. Hver gang var det kanskje to sesjoner med 20-50 dåper per gang. Det blir nesten tusen stykker, det, sier Dahlgren som har flest dåper bak seg.
Humphrey, som har vært stedfortreder for om lag hundre personer, beskriver dåpsritualet:
– Barnet som er stedfortreder går ned i bassenget. Presten holder opp en flat hånd, siterer dåpsordene, men bytter ut navnet med navnet på den døde. Så blir stedfortrederen dykket helt under vann, forteller han.
Ritualet blir umiddelbart gjentatt for neste avdøde på listen. Én gang per navn. Ifølge Dahlgren får man ferdige lister med navn når man kommer til tempelet.
Ungdomsturer
Mormonere blir oppfordet å reise til tempelet så ofte man kan. For de som bor nærme et tempel, kan det bety at man er stedfortreder for flere tusen mennesker. Tempelet som er nærmest Norge, er i Stockholm og det blir arrangert egne ungdomsturer dit.
– Det er vanligst å bruke ungdom. Kirken ønsker at medlemmene skal få et forhold til tempelet på et tidlig tidspunkt i livet. Og så er det kanskje enklere å jobbe med mindre eller lettere personer i vannet, forteller Dahlgren som satt i ledelsen av kirkesamfunnet på Østlandet.
LES OGSÅ: Flerkoneri er et økende problem i Norge – dette sier de ulike religionene
– Flaue ting
I tillegg til navn trengs det fødselsår og dødsår for å kunne døpe en avdød.
– Det gjør at samarbeidet om folketellingen så viktig. Da får man databaser der for eksempel fødselsår allerede ligger klart, sier Dahlgren som antar at de fleste som mormonene har nok informasjon om i sin database, er døpt.
Verken han eller Humphrey har noe imot at Universitetet i Tromsø samarbeider med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige om folketellingen.
– Så lenge man vet hva informasjonen blir brukt til, så må de få lov til å velge selv om de vil samarbeide. Jeg kan ikke se at dette skal skade noen, sier Humphrey.
– Jeg synes likevel det er fint at nordmenn vet at dette skjer. Kirken burde være mer åpen om arbeidet sitt.
– Burde arkivet over hvem som har mottatt «hellige ordinanser» også være åpent?
– Definitivt. Hvorfor skulle det være hemmelig? Hvorfor skal man holde det skjult?
– Svaret er at det er ting der som ville være flaut for kirken, svarer Humphrey.
Religionsfrihet
Halvor Nordhaug, biskop i Den norske kirke, mener mormonenes dåpspraksis berører to hensyn: Det ene er vernet av de døde og at de ikke tas til inntekt eller brukes til et formål som de ikke ville stått inne for. Det andre er religionsfriheten til mormonene som tror at det å la seg døpe på vegne av de døde er en riktig handling – siden det tjener de dødes sak i evigheten.
– Praksisen kan være problematisk med tanke på den avdødes integritet, men jeg mener det faller inn under religionsfrihetens område, konkluderer Nordhaug.
Han vil likevel ikke sette pris på om noen lar seg døpe i hans navn etter at han er død. Den norske kirke har ikke økumenisk felleskap med mormonene og anser ikke en mormondåp som en gyldig kristen dåp
– Jeg er allerede døpt, og i den dåpen fikk jeg min tro og i den troen lever jeg. Det er på det grunnlaget jeg vil møte min Gud, og ikke på grunnlaget av en stedfortredende dåp, lenge etter at jeg er borte, forteller biskopen i Bjørgvin.
– Vil dere respektere biskop Nordhaugs ønske om ikke å bli døpt når han er død, Aanensen?
...
Lov å si nei
– Vi støtter fullt ut at folk ønsker å møte Gud på sin måte. Siden biskop Nordhaug ikke ønsker å bli døpt etter sin død, vil vi ikke gjøre det. Men vi forbeholder oss retten til å møte Gud på vår måte, og ønsker det samme for vår slekt – dersom de ønsker det, sier Aanensen.
Han presiserer at alle de som blir døpt eller utført andre seremonier for, har mulighet til å takke nei til «tilbudet» i åndeverdenen.
– Men er ikke dåpen den eneste måten å komme til himmelen på?
– Nei. Jeg tror biskopen, du og jeg kommer til et sted der vi vil trives. Vi tror på flere grader av herlighet og vi tror at vi vil trives best sammen med familien vår og at den kan være knyttet til hverandre i all evighet, sier han.
– Men for å komme til det øverste nivået av herlighet, så må jeg gjennom deres dåp?
– Det kan ikke jeg si noe om. Det får Han avgjøre, sier Aanensen og retter blikket oppover.
– Vi tror at når dette er gjort, så har du mulighet til å utvikle deg videre. Hvis ikke, er det helt fair, du skal ikke bli påtvunget noe som helst.
LES OGSÅ: Mener kirkens dåpsreklame minner om Scientologi-bevegelsen
Må spørre
Kritikk mot mormonenes praksis har ofte dukket opp etter avsløringer av at medlemmer har latt seg døpe i kjendisers navn.
– Vi er ikke ute etter kjendiser og celebriteter. Intensjonen med de stedfortredende seremoniene alltid har vært at de er for medlemmenes egen slekt, forklarer Aanensen.
Man kan være stedfortreder for en man ikke har blodsbånd til, men medlemmene som sender inn navn til tempelet må bekrefte at de er er i slekt med vedkommende. De må også ha spurt etterkommerne om lov dersom det er mindre enn 110 år siden vedkommende døde.
– Så hvis jeg konverterer til mormonismen og ønsker å døpe mine forfedre, men min far sier nei, så vil jeg ikke kunne døpe dem?
– Ja. Ifølge kirkens policy må du respektere din far.
110 år siden
– De fleste av mine 16 tippoldeforeldre døde for mindre enn 110 år siden. Vil jeg bli kontaktet hvis dere vil døpe dem?
– Ja, så lenge det er mindre enn 110 år siden de døde.
– De har jo en drøss med etterkommere. Kontakter dere alle?
– Ja, vi kontakter de vi kan. Medlemmene våre er forpliktet til å kontakte de nærmeste før de sender inn disse navnene til tempelet. Men dette er et åpent system, så vi kan ikke kontrollere alle medlemmene, sier Aanensen som avviser at de fleste i slektsdatabasen deres er døpt.
Hellig
– Da vi opprettet kontakt ba du meg behandle dette temaet varsomt, siden dåpen og seremoniene er så hellige for dere. Kan du skjønne at andre har tilsvarende syn på sine ritualer, og at deres stedfortredende dåp da blir et overtramp?
– Vi ønsker på ingen måte å trampe på noen og har stor respekt for andres syn på hva som er hellig. Samtidig ønsker vi retten til religionsfrihet, sier Aanensen.
LES MER: – Et overgrep mot min tro, sier generalsekretær i Norges Kristne Råd
