Landstedet Borgås i Tromsø hadde hageportal laget av hvalkjever. På folkemunne ble stedet kalt for «Kvalkjæften».
Ukjent. Tromsø Museum – Universitetsmuseet
Så samles vi
på hvalen
Ut med olivenkjerner og marmor, inn med
skjellsand og hvalvirvler. Slik går det når
europeisk hagemote møter nordnorsk klima.
Når det blåser nordavind står Norskehavet rett på det lille fiskeværet Torsvåg i Troms. Hit kom britiske Florrie Figenschou i 1918 etter å ha giftet seg med en lokal fiskeoppkjøper. 20 år senere kunne abonnenter av bladet Vi selv og våre hjem lese hvordan væreierfruen hadde fått sving på sakene.
«I slike ødslige og karrige omgivelser gjaldt det å finne på noe som kunne live opp i tilværelsen. Siden 1921 har derfor fruen gått inn for å skape en nydelig have, hvis make man vanskelig kan tenke seg å finne på en tilsvarende værhård utpost.»
For å opparbeide hagen måtte jord, torv og gjødsel hentes langveisfra og spres utover bergene. Prakthagen startet med en rabarbrarot delt i fire, og etter hvert hadde hun grønnsaker, bær, tulipaner, stemorsblomster og andre vekster. Tromsøpalme, en av nåtidens mest hatede planter, ble plantet for å ta av for nordavindtrekken.
Bestill abonnement her
KJØP
