Tydeligere tro

Kirkeklokkene ringer. Det er Hvilepuls i Mortensrud kirke. Sør i Oslo er nesten 60 ungdommer samlet til ungdomsgudstjeneste en torsdag kveld.

– Når de muslimske vennene mine tror så sterkt på Allah og viser det ved å dra i moskeen, går med religiøse plagg og alt det der, får jeg også lyst til å vise at jeg har en sterk, kristen tro. Ikke for å bevise noe, men jeg får lyst til å tro mer på min Gud, sier Eskil Eitrheim.

16-åringen går jevnlig på torsdagssamlingene. Han har vært kristen så lenge han kan huske. Lenge var det en sped barnetro. Det var først i tenårene han fikk et bevisst forhold til hva det ville si å være kristen.

Med muslimske, hinduistiske og buddhistiske venner var det å være religiøs en selvfølge. «Alle» tror på noe på Bjørndal i Oslo, der Eitrheim vokste opp. Her går folk i kirken, moskeen og i tempelet. Bjørndal ligger i bydelen Søndre Nordstrand. Siden 2012 har over halvparten av de som bor der vært innvandrere.

– Sammenlignet med islam har vi kanskje ikke de store ritualene eller helligdager som kun forbindes med kristendommen. Men jeg vil også vise styrken i troen min ved å gå i kirken, be fra tid til annen og spre budskapet til vennene mine – både ateister og andre religiøse, sier Eitrheim.

Forrige lørdag skrev Vårt Land om kristne som frykter islams utbredelse i Norge og verden. Men kristne høster frukter i møte med muslimer.

Baner vei for aksept for religion

– Som prest ønsker jeg at alle skal være kristne. Samtidig er ulike religioner et gode i samfunnet, sier sokneprest i Manglerud kirke, Espen Andreas Hasle.

– Religiøst mangfold kan skape mer aksept for det å ha en tro.

Siden midten av 80-tallet er ungdom i alderen 15 til 20 år, som kaller seg «personlig kristne», mer enn tredoblet. Fra 9 prosent i 1985 til 33 prosent i 2013. Det viser tall fra rapporten «Slik er ungdommen» som er utarbeidet av Norsk Monitor.

– Det er ikke godt å si hva de egentlig svarer på. Forståelsen for hva personlig kristen er, har nok endret seg, sier soknepresten.

Hasle har lang erfaring fra kristent ungdomsarbeid på Oslos flerkulturelle østkant. 43-åringen har tidligere vært daglig leder i Acta i Normisjon, ungdomsrådgiver i Kirkerådet og kapellan i Klemetsrud og Mortensrud.

– Da jeg var prest på Mortensrud, var det tydelig å se at kristne ungdommers identitet ble sterkere på grunn av det flerkulturelle mangfoldet.

Selv om det er en del år siden han var prest på Mortensrud, tror han likevel ikke det de opplevde har blitt mindre relevant i dag.

– At mange hadde en muslimsk tro, førte til at de med en kristen-kulturell bakgrunn måtte tenke nøyere gjennom hva det betydde for dem. De fikk et større eierforhold til kirken og kristen tro. Kristendommen var deres røtter og der de hørte til, sier Hasle.

MANGFOLD: Akkurat som ungdomslederne Andrea Rowe (f.v.), Jonatan Grell, Mirjam Omdal og Carina Bjørlo, er ungdommene som kommer på gudstjeneste hver torsdag, fra svært ulike bakgrunner trosmessig. Foto: Erlend Berge

(K)RLE-generasjonen

Dagens ungdom kalles for (K)RLE-generasjonen. Begrepet kommer fra skolefaget Religion, livssyn og etikk – som nå også har fått K for kristendom først i navnet.

– Ungdom ønsker å være frie, og de gir uttrykk for at andre skal ha samme frihet til «å være seg selv». De omtaler andre religioner med interesse, og viser evne til å se saker fra ulike sider, forklarer stipendiat ved Universitetet i Agder, Ronald Synnes.

– Disse ønsker å være religiøse på «sin måte», og tar avstand fra utsagn om at én religion har den eneste sannheten.

I 2010 forsket han på religiøsitet blant unge muslimer og kristne.

– Kristne ungdommer er tydelige på eget standpunkt, men også forståelsesfulle overfor muslimske ungdommer.

Han fant også ut at mange kristne blir inspirert av hvordan muslimske ungdommer viser troen sin. Spesielt jenter som uttrykker sitt religiøse ståsted offentlig ved å bruke hijab. Dette vitner om nye tider i Norge, som i lang tid har vært et samfunn preget av religionskritikk og en privatisering av troen, mener Synnes.

LES OGSÅ: – Flere markerer seg som kristne

Ungdomsgudstjeneste i Mortensrud

I Mortensrud kirke er det lovsang. Fire forsangere drar ungdommene med seg. Versene ruller over lerretet på murveggen.

– Når muslimer i klassen argumenterer for hva de tror på, kan det virke overbevisende der og da. De får meg til å tenke over hva kristne mener om det samme, og hva Gud sier, sier Line Marie Harv (16).

– Slik sett har det flerreligiøse miljøet en effekt på troen min, fordi det gir meg et behov for å oppklare min egen tro og gå mer i kirken.

Harv er fra Ulsrud i Oslo, og i klassen er hun én av fire elever som ikke har innvandrerbakgrunn.

– Når jeg er i kirken, er det viktig for meg å følge ordentlig med for å styrke troen i meg selv, men jeg har ikke behov for å gå til alle andre og si: Se på meg, jeg er kristen, sier Harv.

Religion stiller sterkere i innvandrermiljø

Muslimske ungdommer er ofte mer trygge i egen tro, enn majoritetsnorske kristne som i større grad er vant til å forholde seg til sekulære omgivelser. Det var et av funnene til forskerne Anders Vassenden og Mette Andersson ved Universitetet i Oslo, da de i 2008 intervjuet 50 unge kristne, muslimer og «sekulære» og ti religiøse ledere på Grønland i Oslo.

– Religion har generelt en sterkere stilling i innvandrermiljøene. Det forventes både blant dem, men også fra majoriteten, at innvandrere fra land der islam står sterkt, er muslimer, sier Vassenden.

Samtidig er det også slik at muslimer ofte påtvinges en religiøs identitet av storsamfunnet, mener Inger Furseth, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

– Selv om mange med innvandrerbakgrunn fra såkalte muslimske land først og fremst blir sett på som religiøse muslimer, er nok flertallet av minoritetsbefolkningen ikke religiøse.

Ifølge Furseth sluttet man seint på 90-tallet, og særlig etter 11. september i 2001, å omtale minoriteter i Norge ut fra etnisitet. Nå er muslim den overordnede kategorien.

– Med en gang du er muslim, er det en forventning om at du skal være praktiserende. Det er få muligheter for å være sekulær muslim, sier Furseth.

Jeg vet at en del fortsatt synes det er krevende å være kristen, i hverdagslivet og på skolen.

Espen Andreas Hasle, 
sokneprest i Manglerud kirke

Kristne også tydelige på tro

Islam har en rekke synlige praksiser, som bønn og faste. Protestantisk kristendom har derimot hatt få synlige markører, ifølge Anne Hege Grung, førsteamanuensis ved Det praktisk-teologiske seminar.

– Kirkeklokkene ringer. Vi feirer jul, påske og pinse. Muslimer og en del andre religiøse har på sin side flere obligatoriske hverdagspraksiser. For nordmenn oppfattes dette som en frimodighet, sier hun, og understreker at forskjellene er store innad i religiøse grupper.

Likevel mener hun kristne ikke trenger å ha mindreverdighetskomplekser for ikke å være like synlige i troen som for eksempel muslimer.

– Religiøse grupper som ­lever sammen over lengre tid påvirker hverandre, viser dansk forskning. Kristne kan gjerne ha en oppfatning om at muslimer går mer i moskeen enn de selv går i kirken. Men hvis besøkene summeres opp kan det vise seg at det er prosentvis omtrent like mange kristne som går i kirken, sier Grung. Særlig gjelder dette hvis man inkluderer Den katolske kirke og immigrantkirkene.

KFUK-KFUMs Forandringshus utfordrer egen fromhet

I et portrom på Grønland i Oslo er det fargerike vimpler, popkorn og gule duker med hvite prikker. Det er åpningsdagen for KFUK-KFUMs nye satsing Forandringshuset – en møteplass for unge på tvers av tro og bakgrunn.

– Unge gjennomsnittsmuslimer er mer fortrolige med trospraksiser som for mange unge gjennomsnittskristne er mer fremmed. Det er verdifullt, for det utfordrer oss på egen fromhet og får oss til å tenke på om vi tar egne verdier og tro på alvor, sier generalsekretær Øystein Magelssen i KFUK-KFUM.

Magelssen har tidligere jobbet med flerkulturell virkelighet og religionsdialog i Drammen. Han er usikker på om man blir mer tydelig i sin kristne tro i møte med andre religioner.

– Men jeg har større belegg for å si at inkludering av folk med en annen tro, som ikke har en forlegenhet på det åndelige, har bidratt til å minske tro som tabu. At det kan være noe normalt for ungdommer på linje med for eksempel et politisk engasjement, sier Magelssen.

Flerkulturell barnehage

Før i tiden var det en flerkulturell barnehage i bygården som Forandrings­huset ligger i. En av dem som gikk der er Benjamin Backofen (22). Foreldrene hans er tyske, og med en mor som er utdannet prest har han lært sitt Fadervår. Men Backofen opplevde aldri at møtet med muslimske kamerater gjorde det lettere for ham å ha en tro.

– Jeg merket aldri noe særlig til det religiøse, og det er ikke noe jeg har tenkt så mye over. Det var helt tilfeldig at jeg havnet i det kristne miljøet, sier Backofen, som nå jobber som ungdomsarbeider i Gamlebyen og Grønland menighet.

I mylderet av mennesker som har kommet på åpningen av Forandringshuset, står også Victoria Nunes Finstad (16) og Amalie Risvold (15) fra Gamle Oslo. Begge har vokst opp i Norges mest flerkulturelle område, og regner seg som kristne.

– En stund kunne jeg mer om hinduisme og islam enn kristendom. Jeg vet at jeg tilhører kristendommen, men samtidig føler jeg at jeg også tilhører deres religioner, sier Risvold.

Ingen av dem har noen gang opplevd at det har vært vanskelig å stå opp for troen sin.

– Det er så mange forskjeller, dermed er det lettere å akseptere de religiøse forskjellene også, sier Finstad.

Med en gang du er muslim, er det en forventning om at du skal være praktiserende. Det er få muligheter for å være sekulær muslim.

Inger Furseth, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Megakristen

– Han har vært med i Skam!, roper en jente som går forbi kjøkkenet i Mortensrud kirke der Eskil Eitrheim henger. Det er snart tid for gudstjeneste og 60 ungdommer er ventet.

– Er det sant?

– Ja, i cirka 20 sekunder. Jeg var statist, sier Eitrheim tørt, og forklarer at han går første året på Hartvig Nissen videregående skole, der de filmer NRK-serien. På ungdomsskolen byttet han til Kristelig Gymnasium (KG). Da ble han stemplet som «megakristen» av barndomsvennene.

– Selv om jeg ikke var megakristen på den tiden. Ikke nå heller.

Likevel ble stemningen blant gutta en annen fra da av. Etter hvert som Eskil gikk mer i kirken, ble avstanden til enkelte venner for stor og de mistet kontakten.

– Jeg hadde vokst i troen min, og de hadde vokst i sin overbevisning.

Men han beholdt en del av de muslimske vennene sine.

– De drar til moskeen, derfor har de full respekt for at jeg drar til kirken. Mens venner som er ateister henger jeg mindre med. Det virker som de ikke forstår at jeg må i kirken.

KRISTNE: Victoria Nunes Finstad (16) og Amalie Risvold (15) fra Gamle Oslo har vokst opp i Norges mest flerkulturelle område, og regner seg som kristne. – Det er så mange forskjeller, dermed er det lettere å akseptere de religiøse forskjellene også, sier de. Foto: Erlend Berge

Muslimer ber også

Litt over halvveis i gudstjenesten på Mortensrud er det tid for bønnevandring. 10-12 ungdommer reiser seg fra benkeradene. Det danner seg en kø for å tenne lys. Eitrheim lener seg inntil en benk og blir sittende og se på de tente lysene med foldede hender.

– Hvordan hjelper dine muslimske venner deg til å snakke om tro?

– Ofte kan jeg oppleve at det er vanskelig å nå fram til Gud. Muslimer har større ritualer på det med bønn, og jeg synes det ser lettere ut for dem å be. Dette kan jeg snakke med dem om, sier Eskil.

Dersom han går til sine ateistiske venner og forteller dem at han sliter med å be, er responsen ubrukelig, ifølge ham selv.

– Det blir mye dårligere respons fra dem, og er ikke et svar jeg kan bygge på: «Jeg skjønner ikke at du vil be jeg. Det kommer ikke til å utgjøre noen forskjell», sier Eskil.

LES OGSÅ: – Islam kommer alltid dårlig ut i undervisningen

Tro er ukult

– Vi har spurt oss selv, hvorfor er det så mange ungdommer som kommer hit til Mortensrud kirke?

Det er ungdomsarbeider i Mortensrud menighet, Mirjam Omdal, som lufter tanken. I snitt kommer 70 ungdommer til ungdomsgudstjenesten, men til tider har opptil 140 ungdommer brukt torsdagskvelden sin her.

– Men det virker logisk – i møte med innvandrere som har en tro, tvinges ungdom til å ta et standpunkt for hva de selv skal tro. Ikke å tro på at noe blir ukult. Men når Allah ikke er Gud for dem, drar ungdommen til kirken for å finne sin sannhet, sier Omdal.

Men selv om flerkultur kan bidra til økt aksept, er sokneprest i Manglerud kirke, Espen Andreas Hasle, usikker på hvor bredt åpenheten for å ha en religiøs tro favner.

– En del ungdommer opplevde at det var mer akseptert å ha en annen tro enn kristen. Jeg vet at en del fortsatt synes det er krevende å være kristen, i hverdagslivet og på skolen. Som samfunn har vi en vei å gå. Det er fortsatt tabu å være kristen.