Det du trenger å vite om zika-viruset

John-Arne Røttingen, du er lege og områdedirektør for miljømedisin og smittevern ved Folkehelseinstituttet. Hva er zikaviruset?

– Viruset overføres via en myggtype (Aedes aegypti) som finnes i tropiske og subtropiske strøk. Tidligere har det vært påvist smitte i Asia, Afrika og Oseania. Siden 2014 har viruset også vært i Sør-Amerika. Omtrent én av fem som blir smittet får symptomer, resten merker ikke at de har viruset. Symptomene er gjerne feber i opp mot en uke, øyebetennelse, leddsmerter og utslett.

Kan det være farlig å bli smittet?

– Noen få kan utvikle nevrologiske skader, men det er sjeldent. Det er først og fremst for gravide at viruset er farlig, fordi det ser ut til å kunne føre til den alvorlige fosterskaden mikrokefali hivs mor blir smittet under svangerskapet. Viruset rammer barnets nervesystem, hjernen utvikles ikke som normalt og barnet fødes med det man gjerne kaller krympet hode og ofte dør barna i ung alder. Dette kan være signal om at det også kan være andre mindre synlige nevrologiske skader.

Er det farlig å bli smittet?

– Problemet er at vi ikke har medisiner og vaksine mot sykdommen. For de fleste vil sykdommen være ufarlig, men man kan være uheldig.

Er det farlig å reise til områdene hvor det nå er mange som blir syke?

– Gravide bør ikke reise til områdene som har utbrudd nå. Om man alt har vært i områder som har mange smittede og er gravid, må man snakke med lege eller jordmor om dette.

Er det noen nordmenn som har blitt smittet av zikafeber?

– Ikke så vidt vi vet. Det er bare registrert ett tilfelle i Norge, en turist som ble smittet på Tahiti i 2014.

Viruset har allerede blitt påvist i Sverige og Danmark, er du redd det sprer seg til Norge?

– Nordmenn kan bli smittet om de reiser til områder med utbrudd. Men sykdommen smitter ikke mellom mennesker, så vi er ikke redd for at sykdommen skal smitte videre her i landet. Den myggtypen som er smittekilden kan ikke leve i norsk klima. Slik sett er slike importtilfeller tilsvarende som vi ser for malaria. Internasjonal spredning er riktignok et problem i mange andre land, der klima er varmere.

Kan epidemier, som denne, stoppes?

– Det viktig å reagere tidlig og forebygge før utbruddene blir for store. I de landene som vi nå ser zikafeberen har spredt seg, har myndighetene åpenbart ikke vært gode nok på forebygging og håndtering. Nå har de satt i gang mange tiltak: folk oppfordres til å bruke myggmiddel og myggnetting. I tillegg sprøyter myndighetene med gift der myggen trives for å få ned bestanden av den smittebærende arten. Men hovedproblemet er at vi ikke har noen vaksine mot sykdommen.

LES OGSÅ: Norge mangler planer for å møte pandemi

Hvorfor finnes det ingen vaksine?

– Det har ikke vært en lukrativ sykdom å utvikle vaksine mot. Utbruddene har vært små og markedet for vaksinen har vært lite. I tillegg er zikafeberen en sykdom som gjerne slår til i fattige land eller mellominntektsland. Det gjør legemiddelindustrien enda mindre interessert i å satse på å utvikle vaksine. Dette er tilfelle med flere sykdommer som f.eks. Ebola og Marburg.

Hvor fort kan en vaksine utvikles?

– Det avhenger av hvor mye ressurser som brukes, men også av forskningen som gjøres. For zika kan man bygge på erfaringer med dengue-vaksine. Det var et stort problem under ebola-epidemien at forskningen kom i gang for sent, og ikke på en god nok måte. Derfor er Verdens helseorganisasjon (WHO) nå i gang med å utarbeide en global beredskapsplan for forskning i forkant av og under epidemier.

Hva vil en slik beredskapsplan gå ut på?

– Vi må være forberedt, ha systemer for å fange opp og håndtere epidemier raskt og effektivt. Det er viktig å kuppe epidemien før den blir for stor, sette i gang med tiltakene som begrenser spredning. Alle land skal ha en slik beredskap, men vi har sett at det ikke fungerer og trenger en global plan.

Vil vi da unngå epidemier i fremtiden?

– Nei, epidemier vil nok alltid eksistere. Ordet epidemier høres nok skummelt ut for mange, men når vi kan kontrollere dem er de ikke nødvendigvis det. Vi har for eksempel influensaepidemier i Norge hvert år. Epidemien blir først farlige når når helsekonsekvensene er alvorlige og den kommer ut av kontroll. Det var det som skjedde med Ebola.

Ebola var et kjent virus og flere andre virus WHO tror kan bli epidemier er kjente sykdommer, likevel lager man ikke vaksine. Kan vi gjøre noe med det?

– Ja, det er foreslått å lage et internasjonalt forskningsfond som skal jobbe spesifikt med finansiering og planlegging av vaksiner og medisiner til de sykdommene vi tror kan bli epidemier. Det er viktig at vi tenker langsiktig ikke bare brannslukning først når epidemien kommer.

LES OGSÅ: Eksperter frykter at ebolaepidemien kan ramme samfunnssystem

Hvorfor trenger vi et fond, er det ikke masse penger i å lage vaksiner til sykdommer som har potensial til å spre seg voldsomt?

– Store epidemier rammer ofte i fattige eller middelklasseland. Det gjør det mindre attraktivt å lage vaksiner og medisiner for disse sykdommene. Dessuten må vi forsøke før sykdommen gir store utbrudd. Derfor tror jeg på et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Alle land må bidra, men sammen med private aktører. I tillegg er det viktig å koordinere forskningen slik at vi sprer ressursene og ikke skaper unødvendig konkurranse.

LES MER: Kan blir de neste

Hva ser du for deg skal være Norges rolle i den prosessen?

– Vi må så klart bidra med vår del økonomisk, men Norge er også egnet til å ha en diplomatisk rolle i slike prosesser. Vi har gode forhold både til fattige og rike land, er vant til å samarbeide med både private og offentlige aktører og ikke minst har vi ingen store legemiddelselskaper. Det gjør at vi har lav egeninteresse av resultatene økonomisk. I tillegg har vi gode fagmiljøer.

Vil det bli lett å få med seg resten av verden med på en slik global beredskapsplan og epidemifond?

– Ja, for jeg tror ebola-epidemien har vært en vekker, både for politikere, organisasjoner og legemiddelindustrien. Vi kjente til sykdommen i over 40 år og likevel var vi så dårlig rustet til å takle et utbrudd. Konsekvensene ble enorme. Med Ebola viste med skrekk og advarsel hvor galt det kan gå, så får vi bare håpe at vi ikke glemmer det for fort.

LES OGSÅ: Dette må du vite om ebola

Bør alle vaksinere seg om det blir mulig?

Dette avhenger av omfanget av zika-epidemien. Massevaksinering over tid er trolig ikke nødvendig, det vil være en beredskapsvaksine brukt under utbrudd. Man også kunne ta en slik vaksine om man skal til et område der sykdommen finnes. Denguefeber, som er en lignende sykdom, har man nå endelig funnet en vaksine mot. Den fungerte ikke så godt som man hadde håpet, men man er på vei og det viser at det er mulig.