Ved alterringen i Oslo domkirke var det satt fram 77 roser.

– Det er ni år siden dagen vi helst vil glemme, men ikke kan glemme, sa domprost Anne-May Grasaas i inngangsordene.

Blant de 200 som kunne være til stede i Oslo domkirke, var statsminister Erna Solberg og tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

I prekenen talte Kari Veiteberg om hvordan vi kan minnes ofrene for terroren 22. juli for ni år siden.

– Det er ikke likegyldig hvilke navn vi husker på, hvem vi forteller om og minnes. La oss derfor si navnene deres, fortelle hvordan de var og hva som skjedde. Selv om det gjør vondt for mange av oss å høre det og se det for oss, sa Veiteberg i prekenen.

I minnegudstjenesten talte Oslo-biskop Kari Veiteberg talte religionsdialog som motgift mot ekstremisme.
Foto: Erlend Berge

I minnegudstjenesten sa Oslo-biskop Kari Veiteberg at religionsdialog er en motgift mot ekstremisme.

Religionsdialog er vern mot fordommer og hat

Biskop Veiteberg talte om religionsdialog som motgift mot ekstremisme.

– Religionsdialog og felles handlinger med folk som tror annerledes er ikke luksus, dersom noen skulle tro det. Det er et vern mot fordommer og hat mot de som tror annerledes eller på noe annet, sa biskopen fra prekestolen.

– Gi rom for «hellig misunnelse». Det handler om å tillate seg å bli fascinert og inspirert av skjønnheten i andre sine religiøse fortellinger, kunstuttrykk og praksiser, fortsatte hun.

I gudstjenesten deltok representanter fra Sikhsamfunnet, Muslimsk Dialognettverk og Den katolske kirke med lystenning. Også representanter fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli og AUF deltok under lystenningen.

– Samtaler, deling av gaver, fortellinger og kreative handlinger med folk som er ulike, er nødvendig for å minnes på en god måte og for å hindre mer vold og terror, sa biskopen før hun inviterte til lystenning.

Religioner står sammen

I gårsdagens Vårt Land uttalte prest og forsker Birte Nordahl at det er «viktig å stille spørsmål ved kirkens rolle som en dominerende forvalter av sorg i tiden etter terroren».

Ifølge domkirkeprest Jonas Lind Asgedom har det vært viktig for Oslo domkirke å involvere flere trossamfunn i minnegudstjenesten for å vise at religionene står sammen i kampen mot hat og fordommer. Han forteller at de var bevisste på å kalle det «lystenning», og ikke bønn.

– Vi ønsker å legge til rette for at alle kan delta sammen. Det er viktig at også de med en annen tro får mulighet til å slutte seg om markeringen. Men rammen er en kirke, og det er bønn ellers i gudstjenesten, understreker han.

Lystenning med representanter fra flere religioner har funnet sted også under tidligere minnegudstjenester, forteller Asgedom.

Ni år etter terrorangrepene ved Regjeringskvartalet og på Utøya tente Jens Stoltenberg og Erna Solberg lys i Oslo domkirke.
Foto: Erlend Berge

Her tenner tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg og AUF-leder Ina Libak lys i Oslo domskirke.

Stor personlig betydning

Imam Senaid Kobilica fra Muslimsk Dialognettverk var en av de som deltok under lystenningen.

– For meg personlig har 22. juli stor betydning. Det er et «must» for meg å være der det som skjedde markeres, sier Kobilica.

Sammen med soknepresten på Nesodden, holdt han begravelsen til Utøya-offeret Bano Rashid (18) noen dager etter terrorangrepet. Han ser det som sin plikt å arbeide for å fremme samhold og nestekjærlighet.

– Jeg ser absolutt ingen problemer med å møtes og støtte hverandre slik som dette, sier Kobilica.

Også Gurmail Singh Baines fra Sikhsamfunnet tente lys under gudstjenesten.

– Jeg var med for å vise omtanke for de som har gått bort, og samtidig vise samhold og solidaritet med de pårørende. Når kirken inviterer andre trossamfunn, inkluderer de alle og viser respekt for andre religioner, sa han i etterkant av minnegudstjenesten.

 

Les mer:

Kirkens håndtering av 22. juli overbeviste Petter til å bli prest

Prest og forsker Birte Nordahl stiller spørsmål ved kirkens rolle som «dominerende forvalter av sorg» i tiden etter terroren.

AUF-leder: «Da jeg var liten drømte jeg om å lære å spille piano. Bak pianoet på Utøya ble jeg skutt fire ganger.»