Kirkeliv

Hun tar opp arven etter 900 års pilegrimstradisjon

TRADISJONSBÆRER: Som 12. generasjons pilegrimsvert kaster Ingrid Fokstugu seg inn i 900 års pilegrimstradisjon. Hun er stolt over å ta arven videre gjennom tilbudet om husly for pilegrimer på vandring over Dovre til Nidaros.

Ingrid Fokstugu er vokst opp på Fokstugu Fjellstue, men etter 16 år som lærer er 2021 første sommeren hun tar over som fulltids pilegrimsvert.

– Jeg har gjort én viktig erkjennelse: Her blir det ikke mye tid til overs, innrømmer hun.

Hun erkjenner en god porsjon overmot i møte med den nye rollen som fjellstuevert. I sommer har besøket gått jevnt oppover etter at koronarestriksjonene er blitt opphevet. Nå kommer utlendingene også til Norge for å gå pilegrim.

fokstugu fjellstue

– Jeg erfarer en større himmel her på Fokstugu – rent fysisk – og opplever noe som forsterker den åndelige opplevelsen

—  Biskop Herborg Finnset

Tester smertegrensen daglig

Fokstugu er fjellstuevert, vaskehjelp, stuepike, kioskbestyrer, administrator og vil helst ønske hver enkelt velkommen inn porten og slå av en hyggelig prat. De fleste kommer til fots fra Budsjord på Dovre, og vandrer videre til Hjerkinn og Kongsvoll på veien til Nidaros. På det meste huser hun 26 mennesker på fjellgården.

– Jeg tester smertegrensen litt hver dag, men det knekker meg ikke, understreker hun.

Å si at hun er over pari sosialt anlagt er en underdrivelse. Menneskemøter gir henne energi, og hun gleder seg stort over de som på vei ut pilegrimsporten melder at de drar fra Fokstugu med positivt påfyll – og er blitt noen erfaringer rikere.

fokstugu fjellstue

---

Fokstugu fjellstue

  • Ingrid Fokstugu er inne i sin første sommer som fulltids pilegrimsvert på Fokstugu Fjellstue på Dovrefjell. Oppvokst på fjellgården er hun nå 12. generasjon som fører videre familietradisjonen som går tilbake til 1646.
  • Pilegrimsherberget ved Fokstumyra naturreservat er en del av Gudbrandsdalsleden mot Nidaros, mellom Budsjord og Hjerkinn på Dovrefjell.
  • Fokstugu Fjellstue kan ta i mot 26 gjester, og er åpent for både pilegrimer og andre reisende.

---

– Folk som kommer hit er alltid på søken etter noe. Det være seg et nærmere forhold til guddommen eller en trang til ro og fred, og rom for ettertanke. Mange opplever å øke tryggheten i seg selv gjennom møte med andre mennesker og den vakre naturen.

Menneskemøter som gir energi

– Tenk på alle de hundrevis av interessante menneskene jeg ikke ville ha møtt hvis jeg ikke hadde vært på Fokstugu, bare gjennom denne ene sommeren. En viktig del av jobben er å sørge for at de føler seg velkomne og sett. Jeg vil at alle som kommer hit skal føle seg hjemme, uansett «hvor mye» pilegrim de er. Jeg digger at det er liv og røre i peisestua. Det er utrolig fascinerende å se hvor levende fellesskapet blir mellom de som møtes her. Det er en stor rikdom å stå i en slik tjeneste, forteller hun entusiastisk.

fokstugu fjellstue

Ingrid Fokstugu er 12. generasjon på fjellgården på 1.000 meters høyde like ved Fokstumyra naturreservat på Dovrefjell, og sa fra seg odelen til broren Erlend. Nå deler pilegrimsvertinnen og bonden tun og hjelper hverandre når det trengs.

– For meg var det helt naturlig at Erlend fikk odelen, nå er jeg leietaker og får hjelp av ham når det trengs – og jeg hjelper gjerne til i den hektiske perioden med lamming. Ungene våre koser seg sammen, vi ser på den nye ordningen som en styrking av familiebåndene, sier hun.

Vil gi videre det hun er mest glad i

Hun liker å høre at stedet hun selv er så glad i, kan tilføre noe for andre på forskjellige plan.

– Vi som har vært så heldige å vokse opp på et så spesielt sted, er ekstra glade for å kunne gi opplevelsen videre til andre, sier hun.

Helt siden 1642 har stedet vært i familiens eie. I fjor måtte de stenge på grunn av koronaen. Hennes far Laurits og hans kone Christiane hadde drevet stedet over lang tid og bygget opp et unikt konsept. Nå fant de tiden inne for å trappe ned og Ingrid tok utfordringen Det er en rik arv hun er stolt av å videreføre.

fokstugu fjellstue

– Nå handler det om å ta vare på det gode de har skapt, og det gjør godt å se at jeg allerede første sommeren aner at jeg kan tilføre noe positivt. Det betyr mye for meg å gå inn i en så lang og meningsfull tradisjon, sier hun.

Forgjengerne hennes var opptatt av verdien av pilegrimsreisen, men like mye den indre reisen.

Til neste år vil hun gjerne utvide, men ser at hun før eller senere vil få et dilemma i forhold til satsingen på Fjellstuen, kontra lærerjobben på Dombås, som hun også er glad i.

fokstugu fjellstue

Koronaen kastet henne inn i tjenesten

– Koronaen endret alt, forrige generasjon trekker seg nå tilbake fra driften, og jeg blir nødt til å forholde meg til et lengre perspektiv. Jeg ønsker i utgangspunkt å øke aktivitet og åpningstid allerede fra neste år. Jeg har fortsatt lave skuldre etter første sesong, og tror det hele kan bære seg - også økonomisk, men innser at jeg må leie inn litt mer hjelp etter hvert. Koronaen kastet meg inn i det, det har vært hektisk, men jeg har ikke mistet lysten på å bære arven videre. Tvert i mot, forteller Ingrid Fokstugu.

fokstugu fjellstue

Det viktigste huset på Fokstugu Fjellstue er Gudshuset.

Det ble vigslet i 2010, etter å ha vært «karstugu» for folk som jobbet på gården, senere var det sauefjøs i mange år. Jernkorset på taket og mye av innredningen er hentet fra både fjøs og andre bygninger på gården. I Gudshuset er det et lite bibliotek, omkranset av treverk med tydelig bitemerker fra sauene som holdt til der før.

fokstugu fjellstue
fokstugu fjellstue

Biskop på sommerjobb

I sommer er biskop Herborg Finnset en av flere som gjør tjeneste en uke i gudshuset og på pilegrimsgården, ved å holde tidebønner, være til stede for pilegrimene, og sørge for å opprettholde tradisjonen med klokkeringing tre ganger om dagen.

fokstugu fjellstue

– Jeg erfarer en større himmel her – rent fysisk – og opplever noe som forsterker den åndelige opplevelsen, sier hun.

Herborg Finnset var her som pilegrim første gang i 2013, fra året etter har hun hatt årlig sommerjobb på pilegrimsknutepunktet på Dovrefjell. Hun har selv gått flere pilegrimsruter både i Norge og ellers i Europa.

– Det gir mening å gi videre alt det positive jeg selv har opplevd som pilegrim, og bidra til å bygge et fellesskap mennesker i mellom, og legge til rette for et gudsmøte. Så er det opp til hver enkelt hvor sterkt man vil tolke pilegrimsvandringen inn i en kristen ramme, sier biskopen.

fokstugu fjellstue

– Pilegrim er et stort ord

Hun registrerer at det blir flere og flere veier til Nidaros, nå er det også planer om å merke en rute nordfra i landet.

– Pilegrim er et stort ord. Men felles for alle som begir seg på en slik vandring er at det skjer noe med dem underveis, som gjør at man gradvis kan flytte inn i det flotte ordet. Pilegrimsvandring tar deg inn i en modus som jeg tror dekker et økende behov for å komme i en modus med plass for stillhet og ettertanke. Å være pilegrim er fysisk og mentalt en indre vandring som kan berike den fysiske reisen mot neste mål, sier Herborg Finnset.

fokstugu fjellstue

Hun er glad for at Ingrid Fokstugu nå går inn i tradisjonen som begynte med at kong Eystein Magnusson i 1120 anla «sælehus» for at pilegrimer skulle komme seg velberget over Dovrefjell.

– Ett av pilegrimsvandringens DNA-er er gjestfrihet, og Ingrid er innvevd i hele dette stedets personlighet. Hun gjør viktig grasrotarbeid for å legge til rette for gode møtesteder som gir erfaringer alle besøkende kan vokse på, sier biskopen.

Den gode samtalen er viktigst

På vei ut av porten og på vei mot Hjerkinn møter vi ekteparet Edith og Johann Schweiger fra Graz i Østerrike. De er erfarne pilegrimer med vandringer til Santiago de Compostela, både fra Frankrike og Portugal. Det er første gang de går pilegrim i Norge, men de syv dagene har gitt mersmak – neste år vil de kanskje fullføre ruten helt til Nidarosdomen.

– Vi er veldig glade i den norske naturen og liker de store åpne rommene og den rene luften. Vi er positivt overrasket over hvordan sterkt nordmenn bryr seg om og tar vare på både tradisjoner og historiske bygninger og gjenstander.

De forholder seg til den religiøse rammen, men den er ikke det viktigste for vandringen.

fokstugu fjellstue

– Vi leter ikke først og fremst etter religiøse opplevelser, men stopper gjerne i en kirke for å be og vise takknemlighet for et godt liv. Kirkerommet er et godt sted for refleksjon, men den største verdien underveis er alt vi henter ut fra møter med interessante mennesker fra hele verden, som den gode samtalen med biskopen her på Fokstugu i går, forteller de og tar staven i hånd på vei mot Eysteinskirka på Hjerkinn.

fokstugu fjellstue


Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirkeliv