– Generelt sett er det uheldig hvis noen opplever at de har det vanskelig som norske prester, sier Sverre Langeland. Han er sokneprest i Sandviken, og har ikke gudstjeneste sammen med kvinnelige prester.
Onsdag offentliggjorde Kirkerådet en rapport om arbeidsmiljøundersøkelse blant kvinner i Den norske kirke. Den avdekket at mange kvinner blant annet føler seg diskriminert i jobben som kvinnelig prest.
Langeland sier at han håper undersøkelsen makter å skille mellom teologi om prestetjenesten og manglende folkeskikk og kollegialitet.
I tvil om biskopene ønsker ham som prest i DNK
– Jeg er imot alle former for trakassering. Spørsmålet er hvordan vi med ulik teologi kan leve godt og respektfullt sammen, sier han og fortsetter.
– Jeg mener det går an å vise respekt og kollegialitet, og å samarbeide så langt man kan. For min del har jeg ikke gudstjeneste sammen med kvinnelige prestekollegaer.
– Er det respekt og kollegialitet å nekte å samarbeide med en kvinnelig prest?
– Å nekte. Det er dine ord.
– Hva vil du kalle det?
– Det er respekt for hverandres teologi.
Langeland hevder han samarbeider, men at han ikke har gudstjeneste sammen med kvinnelige prester. Det behøver han heller ikke å ha, fordi han søkte seg til en menighet hvor han er eneprest.
Preses sa på pressekonferansen i forbindelse med rapporten at «Den norske kirke er forpliktet, ut ifra norsk lov også, til å gjøre det vi kan, aktivt, for å få et godt og trygt arbeidsmiljø der alle kjenner seg respektert og godt ivaretatt.» I tråd med dette etterlyser Langeland en rapport fra Kirkerådet om hvordan prester med en tradisjonell teologi har det i Den norske kirke.
– Føler du deg trakassert og uønsket fordi du ikke ønsker å samarbeide med kvinnelige prester?
– Lokalt opplever jeg respekt, også fra dem som er uenige med meg, men høstens bispemøteuttalelse har skapt tvil om biskopene ønsker meg som prest i Den norske kirke, sier han.
[ Bispemøtet: – En prest kan ikke påberope seg rett til å avstå fra samarbeid med andre prester ]
Dette er undersøkelsen
- I vinter sendte Rambøll på vegne av Kirkerådet, ut en spørreundersøkelse til kvinnelige prester om arbeidsmiljøet Den norske kirke.
- 78 prosent har svart på undersøkelsen.
- Undersøkelsen reflekterer at en stor andel har uønskede opplevelser knyttet til å være kvinnelig prest i DNK.
- Det er første gang Den norske kirke har gjennomført denne undersøkelsen.
[ - Dette kan ikke være morsom lesning for Den norske kirke ]
Trer til side for kvinnelige prester
I undersøkelsen svarte én av tre at de hadde hatt uønskede opplevelser knyttet til å være kvinnelig prest.
Vidar Nes Mygland er utdannet prest. Han har tidligere sagt at han ikke ønsker å ha liturgisk fellesskap med kvinnelige prester. Senere har han moderert seg, og sier nå at nattverd er det eneste han ikke ønsker å gjennomføre med en kvinnelig prest. Han har ikke inntrykk av at kvinnelige kolleger opplever å bli diskriminert for sitt kjønn og virke som prest.
– Det virker ikke som det er noe stort problem blant de jeg har møtt av kvinnelige prester, sier han.
– Hvordan forholder du deg til en kvinnelig kollega?
– Her er det viktig at begge parter møter hverandre med respekt, sier han og fortsetter.
– Jeg tenker at så lenge vedkommende er klar over mitt standpunkt og hvordan de skal forholde seg til det klarer vi å samarbeide fint, sier Nes Mygland. Han forteller at han informerer kvinnelige kolleger før de eventuelt kommer i en situasjon der de må dele gudstjeneste.
– Jeg har blitt møtt med stor forståelse og respekt for det.
– Må dine kvinnelige kolleger tilpasse seg deg, og eventuelt tre til side i en gudstjeneste?
– Nei, det er heller meg og mine meningsfeller som har trådt til side og latt kvinnen ta gudstjenesten alene. Det har vært en god ordning, sier han.
