Bønnelista sitt forslag til Kirkerådet om at døpte medlemmer over 18 år skal kunne forrette nattverd i hjemmet utenom høymessen, ble ikke vedtatt. Begrunnelsen var at de ser ikke behov for å endre Den norske kirkes (DNK) ordning for at lekfolk kan gjennomføre nattverd. (se faktaboks)
Biskopene Solveig Fiske og Halvor Nordhaug støtter Kirkerådets avgjørelse om ikke å sette forslaget på sakslista til Kirkemøtet 2021.
– Vi har i vår kirke en tenking om at når nøden tilsier det kan både dåp og nattverd foretas av lekfolk. Dette er i luthersk sammenheng en selvsagt ting som følger av det allmenne prestedømmet, og som ikke behøver å hjemles i noe kirkelig regelverk, sier Bjørgvin-biskop Nordhaug til Vårt Land.
[ – Det skulle tatt seg ut med unger i 'besøk en venn-kø' fordi bare måtte ha det ]
---
DNKs ordning sier:
- I henhold til tjenesteordning for biskoper § 1 skal biskoper se til at «prestene forvalter sakramentene, forkynner og selv lever i overensstemmelse med den kristne tro».
- Paragraf 10 slår fast at «Biskopen kan gi egnede lekfolk som på ansvar og under tilsyn av prest utfører assisterende tjeneste under tjenestefrihet eller ledighet i en prestestilling, fullmakt til å forrette forordnede gudstjenester, dåp, nattverd og gravferd».
- Biskopen har med andre ord allerede anledning til å gi «egnede lekfolk» fullmakt til å forrette nattverd under tilsyn av prest.
---
Derfor løftet de forslaget
– Både preses og andre prester sier jo også at det er få medlemmer som nå går til nattverd, så derfor er det noe vi må jobbe mer med. Og jo lenger vi har koronaen desto mer aktuelt blir det å fremme dette forslaget, sier Jo Hedberg, leder for Bønnelista.
Bønnelista vil altså at døpte medlemmer over 18 år skal kunne forrette nattverd i hjemmet utenom høymesse, mens i dagens ordning er det kun biskopen som har myndighet til å gi lekfolk fullmakten til å forrette nattverd, dog under tilsyn av prest.
Hedberg sier at de uansett kommer til å nevne forslaget sitt på Kirkemøtet, og mener diskusjonen rundt forslaget viser at det er en viktig sak å fremme.
– Vi kommer til å fremme det på Kirkemøtet uansett, og håper at biskopene finner ut at man må gjøre noe slik at det blir greit at vi feirer hjemme. Den bibelske modellen sier at lekfolk skal kunne feire nattverd utenom høymessen, sier Hedberg.
[ Kristne vaksinemotstandere tror koronavaksinen er "dyrets merke" ]
Prest: – Det kan ikke forsvares i vår tro
Prest i Åsane, Arne Mulen, mener ikke dagens situasjon er tilstrekkelig for at dagens ordningen burde endres på.
– I vår tradisjon og tro kan vi kun forsvare nattverd av lekmenn i en nødssituasjon, og jeg vil ikke si at vi er i en slik situasjon nå, sier han.
For de fleste norske menigheter har koronapandemien ført til at nattverdsfeiringen helt eller delvis har stoppet opp, og i november ble nattverd forbudt i flere av de store kommunene. Da det omsider åpnet opp igjen 10. januar, ba Bjørgvin-biskopen sine sogn om å legge til rette for nattverd.
– Dette var noe vi hadde kjent på lenge, så vi grep den anledningen og arrangerte ti gudstjenester med forhåndspåmelding og gjennomførte ni av dem, forteller Mulen.
[ Reportasje: En muslim søker nattverd ]
Andre løsninger
– Dette er en sak som en ikke har behov for å behandle ettersom vår kirke har en tradisjon knyttet til nødprinsipp og sakramentsforvaltning. Det vil si at når nøden er stor nok, så kan leke forrette både dåp og nattverd, sier Hamar-biskop Solveig Fiske.
Fiske understreker at slike nødssituasjoner oftest er knyttet til alvorlig sykdom og snarlig død.
Hun peker også på soknebud som en tilsvarende ordning som enda praktiseres i DNK. Soknebud er når en prest kommer på nattverdsbesøk hos syke og døende.
– Det er godt med kirkelige ordninger som ivaretar folk i ulike situasjoner, sier biskopen.
[ Mareritt-måned over for Støre. Ap bykser fram på ny måling ]
