Tyrkias president Tayip Recep Erdogan har bestemt at Istanbuls kjente landemerke Hagia Sofia skal gjøres om fra museum til moské. Bygningen står på Unescos verdensarvliste, og organisasjonen har protestert mot at Tyrkia på egen hånd endrer dens status.
Hagia Sofia var bygd som kirke på 500-tallet til erstatning for en eldre kirke med røtter tilbake til keiser Konstantin. Den enorme helligdommen var selve symbolet på det kristne riket som strakte seg over det meste av Midtøsten. På 900-tallet, da billedstormene var over, ble den dekorert innvendig med fantastiske gylne mosaikker.
Besøkende har de siste årene kunnet se mosaikkene av Jesus Kristus og jomfru Maria. De var imidlertid tildekket gjennom mange hundre år, da bygningen var moské og bare tilgjengelig for muslimer. Da Kemal Atatürk gjorde Tyrkia til en sekulær stat, ble Hagia Sofia i 1934 museum og en del av de gamle bildene igjen gjort synlige.
Erdogan holdt sin tale symbolsk nok klokka 14.53. Det var i 1453 sultan Mehmet II erobret Konstantinopel, endret navnet til Istanbul og gjorde Hagia Sofia til moské. Erdogan gjør det dermed klart at han ønsker den osmanske storhetstiden tilbake. Målet er igjen å bli en dominerende makt i Midtøsten. «Tyrkia er en ustoppelig makt», sa han nylig.
Men Erdogan markerer med dette også islams seier over kristendommen. Delvis gjør han nok det for å sikre oppslutningen fra konservative kjernevelgere. Men han markerer også at han vil framstå som en leder for politisk islam.
De siste månedene er mer enn femti pastorer og misjonærer fra protestantiske kirkesamfunn utvist fra Tyrkia. Det er et annet tegn på at Tyrkia beveger seg i autoritær og islamistisk retning. Som alliert land bør Norge gi uttrykk for vår bekymring over utviklingen.
LES OGSÅ:
• Pave Frans i dyp smerte over Hagia Sofia
