Det handler ikke om feiltrinn

Noen mennesker har noe helstøpt og redelig over seg. Den mangeårige pastoren og forkynneren Sten Sørensen har bred tillit i Frikirke-Norge, nettopp på grunn av slike kvaliteter.

For noen dager siden fikk den sindige lederen nok. Han la en opprørt salve mot den omstridte TV-kanalen Visjon Norge ut på Facebook: «Jeg er rystet langt inn i sjelen. Kongen vår blir angrepet på det verste og groveste på selveste påskedag. Jeg er flau, sint og oppgitt over en kanal som klarer å formidle noe slikt til det norske folk».

Bakgrunnen var saken som har versert på Facebook de siste dagene: I et direktesendt program på kanalen første påskedag kom den karismatiske evangelisten David Auke med sterke påstander mot kongefamilien. Han anklaget Kong Harald for å «hylle islam og propagandere for homofili blant barn». Han hevdet også at Ari Behns selvmord var en konsekvens av dette.

Programleder Inger Karin Johnstad Hanvold la til at kongen også var «kirkens overhode», og at «vi skal be for dem, det er viktig at vi ber for dem».

Få vil sparke nedover.

Fram til nylig har frikirkelige ledere vært ganske tause om sitt syn på TV Visjon Norge. Det er flere årsaker til det: Noen har antakelig vegret seg for å gjøre felles sak med den tidligere lederen for Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, som har vært en av kanalens ivrigste kritikere.

Andre har kanskje følt at det å sparke mot Jan Hanvold er å sparke nedover. Han representerer jo allerede en del av Kirke-Norge som har svært lav status i samfunnet.

Atter andre har antakelig tenkt at de ikke vil bidra til å gi ham oppmerksomhet, eller at det er under deres verdighet å bruke tid på ham. Og noen synes det finnes verre ting å kritisere, de har sans for en del av det han står for, om ikke nødvendigvis måten han gjør det på.

Og så har du Jesu formaning i Matteus 18,15 om å ta anklager mot sin bror opp på tomannshånd. Det taler imot å fremme offentlig kritikk mot kristne, mener noen.

Noen mener grensen er nådd

Nå er bildet i ferd med å endre seg. Avisen Dagen er de siste årene blitt stadig mer tydelig i kritikken av TV-kanalen. For vel en måned siden rykket den profilerte pastoren Erik Andreassen i Misjonskirken i Oslo ut mot løftene om beskyttelse mot koronaviruset dersom man ga en gave til kanalen. Ledelsen i Pinsebevegelsen uttalte seg også kritisk, sammen med flere pinsekarismatiske forkynnere.

Og denne uken uttalte den tidligere Levende Ord-pastoren Leif S. Jacobsen seg svært kritisk i Dagen, sammen med den nevnte Sten Sørensen. Da var det utfallene mot kongefamilien som var temaet. Jacobsen og Sørensen er tunge navn i pinsekarismatiske miljøer. De kjenner nedslagsfeltet til Hanvold godt.

Hva ville Jesus gjort?

Så tok saken en ny vending. Sten Sørensen la ut en ny melding på Facebook-siden sin: «Jan Hanvold har som ansvarlig redaktør beklaget uttalelsene om kongen, og tar avstand fra dem. Det var nødvendig og riktig. Dermed sletter jeg min status fra i går kveld. Ønsker alle en fin dag.»

Uttalelsen er et godt eksempel på Sørensens redelighet. Det er en ganske vanlig holdning i deler av Kirke-Norge at hvis noen tar selvkritikk, skal saken legges bort. Slik er jo også Jesus, tenker man gjerne, han kaster våre synder i «forglemmelsens hav» for aldri mer å hente dem fram igjen.

Om det var i slike kategorier Sørensen tenkte, vet jeg ikke. Han har uansett rett i at det selvsagt bare skulle mangle at Hanvold tok avstand fra uttalelsene om kongefamilien, de var jo helt uriktige. I sin berømte tale hyllet Kong Harald verken islam eller homofili blant barn, han oppfordret til raushet og kjærlighet til tross for alle forskjeller mennesker imellom.

Påstanden om at Ari Behns selvmord var forårsaket av denne talen er så hinsides sunn dømmekraft, og så etisk problematisk, at Vårt Land valgte å ikke omtale den i en alminnelig nyhetssak.

Tilgivelse er ikke relevant

Jeg vil utfordre frikirkelighetens og lavkirkelighetens tilnærming til alt det problematiske som sies og gjøres på TV Visjon Norge. Mange plasserer overtrampene i en kategori de ikke hører hjemme i. Dette er ikke synder som skal møtes med tilgivelse, raushet eller forsonlighet. De skal ikke møtes med det motsatte heller. Problematikken er helt utenfor det slike begreper omfatter.

Dette handler nemlig ikke om at Jan Hanvold, eller noen andre på kanalen, er onde eller ønsker å såre eller skade noen. Det handler om at man ikke forstår rekkevidden av sine ord og handlinger.

I et seriøst redaktørstyrt medium står Vær varsom-plakaten sterkt. Se for eksempel på NRKs debatt- og prateprogrammer. De skjer på direkten, og man vet ikke hva som blir sagt før det er sagt. Likevel kvalitetssikres programmene ved at man snakker med gjestene om tematikken på forhånd. Man forsikrer seg om at de har forutsetninger for å forstå rekkevidden av ordene sine. Og hvis det faller sterke påstander mot noen som ikke er der, stanser man det straks. Presseetikken er en ryggmargsrefleks hos programlederen.

Det betyr ikke at det ikke skjer feil i et redaktørstyrt medium. Men bevisstheten er høy. De fleste seriøse redaktører er dessuten innmeldt i Norsk Redaktørforening. Her forplikter man seg ikke bare på etikken, man minner hverandre om den kontinuerlig.

I prinsippet kan Hanvold mene det godt.

Problemet med TV Visjon Norge er ikke at man har alternative synspunkter på teologi, eller at man utfordrer etablerte meninger og forestillinger. Problemet er at den etiske ryggmargsrefleksen ikke synes å være tilstede. De som følger kanalen får servert problematiske påstander kontinuerlig.

Og siden kanalens ledelse ikke er innmeldt i Norsk Redaktørforening blir den heller ikke dømt i PFU.

Det er forståelig at kristne ledere ikke vil angripe Visjon Norge i tide og utide. Men de har like fullt et ansvar for å fremme etisk ansvarlighet. Det gjør de ikke dersom de omtaler og behandler kanalens feiltrinn som feiltrinn. Det er ikke feiltrinn. Det er en grunnleggende svikt i måten å forholde seg til etikk på. Måten man samler inn penger på viser det. Måten barn og voksne eksponeres i svært sårbare situasjoner på er et annet eksempel.

Spørsmålet er helt uavhengig av om Jan Hanvold er en bra eller dårlig fyr, om han mener det godt eller ikke, eller om tilgivelse gjelder for ham eller ikke.

Det handler om tillit. Tillit får man som redaktør hvis man har vilje og evne til å opptre ansvarlig. Og bare da.

MER AV ALF GJØSUND:

[ Bak hver eneste skjerm sitter et menneske av kjøtt og blod ]

[ Et menneske som var besatt av sju onde ånder må ha hatt det vondt ]

[ Det går et tydelig skille gjennom ­kirken ]