Kirke

Forventer diskusjon om stemmerett i Kirkemøtet

Både representanter for Åpen folkekirke og Nominasjonskomiteens liste mener konflikten i Nord-Hålogaland er en forsmak på en større debatt, nemlig om biskoper og ansatte skal ha stemmerett i Kirkemøtet.

– Prinsipielt sett kan ingen pålegge en biskop eller en ansattrepresentant å stemme med folkeflertallet slik systemet er per i dag, sier Harald Hegstad, representant for Nominasjonskomiteens liste i Oslo bispedømme.

Han mener konflikten i Nord-Hålogaland bispedømme, som Vårt Land skrev om lørdag, er en forsmak på en debatt som vil komme opp på Kirkemøtet i tiden fremover.

Konfliktens kjerne er at Åpen folkekirke ikke har fått noen av de sentrale vervene i bispedømmerådet, selv om de fikk flest stemmer i kirkevalget (se faktaboks). Det har fått doktorgradsstipendiat Torbjørn Brox Webber og Åpen folkekirke-representant Kai Krogh til å anklage bispedømmerådets ansattrepresentanter og biskop Olav Øygard for å slå seg sammen med representantene fra Nominasjonskomiteens liste og fra Bønnelista mot Åpen folkekirke.

– Vi i Åpen folkekirke har stålkontroll på våre stemmer. Vi hadde fire representanter, pluss en støtterepresentant. Det betyr at de to ansattrepresentantene og biskopen konsekvent stemte imot oss, uttalte Kai Krogh til Vårt Land, og etterlyste en debatt om ansattrepresentantenes rolle i bispedømmeråd.

Har stemmerett

I tillegg til de syv leke representantene som velges i kirkevalget, sitter det to ansattrepresentanter og én biskop i alle bispedømmeråd (se faktaboks). Selv om Nominasjonskomiteen og Bønnelista er i mindretall i seks av elleve bispedømmer, kan de altså få flertall hvis disse tre representantene stemmer i samsvar med dem.

Det mener den nylig gjenvalgte lederen av Tunsberg bispedømmeråd, Lill Tone Grahl-Jacobsen, er problematisk.

– Jeg vil ikke uttale meg om situasjonen i Nord-Hålogaland, men prinsipielt tenker jeg at det i et demokratisk valg er naturlig at lederposisjonen samsvarer med resultatet i kirkevalget, samtidig som bredden av representanter synliggjøres ved ulike posisjoner, sier hun.

Får støtte

Gard Realf Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og nylig gjenvalgt leder til Oslo bispedømmeråd, svarer på Vårt Lands henvendelser via e-post:

«Dersom det er riktig at biskopen har hatt en aktiv rolle i valgresultatet er det formelt ingenting som hindrer dette, men det er problematisk. Det er viktig at alle vi som sitter i rådene er rollen og myndigheten vår bevisst. Der er biskopen i en særstilling i bispedømmerådet. Valgene til ledelsen i bispedømmerådene er reelle, slik at det er flertallet av medlemmene i rådet som bestemmer. Samtidig synes jeg det er naturlig å legge vekt på hvem velgerne har gitt tillit».

Sandaker-Nielsen har ikke lyst til å forskuttere noen standpunkt om sammensetningen av styringsorganene i Den norske kirke:

«Vi går nå inn i viktige diskusjoner om organiseringen av Den norske kirke og sammensetningen og forholdet mellom de ulike organene. Dette er spørsmål som vi må ta stilling til de neste årene».

Fikk alle sentrale verv

I Tunsberg bispedømme fikk Åpen folkekirke fire leke representanter i kirkevalget, mens Nominasjonskomiteens liste fikk to og Bønnelista én. Men da bispedømmerådet konstituerte seg, fikk Åpen folkekirke både leder og nestleder. I tillegg ble en representant fra Åpen folkekirke nominert som Tunsbergs 1. kandidat til Kirkerådet.

Grahl-Jacobsen sier bispedømmerådet egentlig ønsket å ha et mer representativt råd.

– Det var ingen intensjon om at Åpen folkekirke skulle gjøre rent bord. Det var en reell diskusjon, og jeg foreslo en representant fra Nominasjonskomiteens liste til både nestledervervet og til Kirkerådet, men vedkommende ønsket ikke disse vervene.

Forsmak på debatt

Harald Hegstad i Oslo bispedømmeråd mener at Brox Webber og Kroghs innvendinger mot prosessen i Nord-Hålogaland er eksempler på utfordringene med et partisystem i kirkepolitikken.

– Et partisystem i kirken peker i retning av at ansatte og biskop skal miste stemmerett i bispedømmeråd og kirkemøte, og at kirkedemokratiet blir fullstendig basert på resultatet fra kirkevalget.

Hegstad forteller at dette er en av årsakene til at han har vært motstander av partidannelser i kirkepolitikken. Han viser til kirkedemokratiet i Sverige, som kun har lister i kirkevalget. Der sitter ingen ansatte i Kirkemøtet i kraft av sin rolle, selv om biskopene har talerett.

– Der kan kirkelig ansatte kan stille til valg på partienes lister. Men da må de også ta stilling i kirkepolitiske spørsmål. Jeg mener det er viktig at prester og biskoper kan ha en uavhengig rolle, slik at de kan gjøre vurderinger på tvers av kirkepolitiske hensyn. Det gjør det mulig å være prest eller biskop for alle, uavhengig av ståsted.

Usikker

Grahl Jacobsen fra Åpen folkekirke er enig med Hegstad i at diskusjonen rundt ansattrepresentanter og biskopers stemmerett i Kirkemøtet vil bli et tema i tiden som kommer.

– Det henger sammen med hvordan kirken skal organiseres, og blir nok en del av kirkeordningsdebatten.

– Synes du ansattrepresentanter og biskoper bør ha stemmerett?

– Jeg har tenkt at når man sitter i et utvalg, er man likeverdige medlemmer og har et felles ansvar for å finne gode løsninger for kirken sammen.

LES MER:

Kirkevalget førte til at flere meldte seg ut av Den norske kirke i 2019

Sokneprest mener gudstjeneste-strømming er ulovlig

---

Bispedømmeråd

  • Bispedømmerådet består av syv representanter valgt av medlemmene i kirken, én representant valgt av prestene og én valgt av leke tilsatte. I tillegg er biskopen fast medlem av rådet.
  • I Nidaros bispedømme er det i tillegg en sør-samisk representant, og i Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland en samisk representant.
  • De nye bispedømmerådene er i funksjon fra 1. januar 2020.
  • Kilde: Den norske kirke

---

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kirke