– Selv om ikke kirken har vernestatus er det vanligvis et signalbygg som ligger sentralt i by- og bygdemiljøet, og man skal ikke tukle for mye med det visuelle uttrykket til disse byggene. Du må ha en profesjonell tilnærming, sier Harald Ringstad, seniorrådgiver i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA).
I vår vedtok Kirkemøtet en klimauttalelse som slo fast at «nå brenner det!». I etterkant av Kirkemøtet fikk Dnk kritikk for ikke å følge sine egne klimabud, og advarsler om at de kunne oppfattes som moralistiske.
Kirkemøtedelegat Rolf Magne Haukalid trakk på Kirkemøtet fram at menigheten i hans nabokommune Strand er selvforsynt med solenergi. Han mente at det er en mulighet langt flere kirker bør benytte seg av.
Internasjonalt har et par tusen kirkebygg i verden fått solceller på taket. Det finnes eksempler på både gode, men også mindre gode, løsninger, forteller Ringstad i KA.
– Mange er veldig uheldige løsninger. Det er rett slett skjemmende og stygt. Det vesentlige poenget med veilederen er å unngå det, sier han.
LES OGSÅ: Første kirke får støtte til solceller på taket
Veileder
I Vatikanet skal ikke solcellene være synlige fra bakkeplan, ifølge Ringstad. Andre kirker viser fram solcellene ved å legge dem som et kors, eller ved å la et korsformet område være fritt for solceller. Evalueringen til KA av solcelleprosjektet på Strand har konkludert med at det skal utarbeides en solcelleveileder (se faktaboks) med retningslinjer for hvordan fellesrådene kan gå fram.
– Vi har over 600 kirkebygg som ikke har status som vernet. Det er biskopen med sin stab som skal godkjenne solcelleprosjekter. Uten veileder vil det bli veldig ulike vurderinger rundt på bispedømmekontorene. Veilederen skal sette opp en rekkefølge på hvordan man kan gå fram, sier Ringstad.
LES OGSÅ: Gudshus med energi fra oven
Vernestatus avgjør
På Strand har Riksantikvaren vært involvert, mens den ikke har vært det i Sarpsborg.
– Sarpsborg kirke er ikke fredet og har heller ikke status som vernet. Likevel er Sarpsborg kirke veldig viktig i bymiljøet, kanskje viktigere enn Strand kirke som ligger for seg selv langt utenfor noe sentrum, sier Ringstad.
Strand kirke er vernet. Ringstad forteller at det bidro til at skifersteinen på det nordvendte kirketaket ble beholdt.
– Riksantikvaren sa det var viktig å beholde skifertaket på nordsiden av Strand kirke. Det ble ikke et spørsmål for menigheten i Sarpsborg, ettersom de ikke har en riksantikvar de må forholde seg til. Men betyr det at det ikke er viktig å beholde den gamle steinen på nordsiden av Sarpsborg kirke?
LES OGSÅ: Nå får du tilskudd til solceller på taket
Sarpsborg
I Sarpsborg betegnes solcelleprosjektet som vellykket av kirkeverge Asbjørn Paulsen, men prosjektet er fortsatt helt i oppstartsfasen.
– Vi har knapt nok fått én eller to strømregninger, dermed har vi veldig lite erfaring med hvor mye penger vi vil spare på dette. Samtidig ser alt ser ut til å fungere godt, sier han.
– Hva synes du om at KA vil ha retningslinjer for installering av solceller?
– Jeg tror det er fornuftig at det brukes tid på å etablere retningslinjer. I og med at vi var så tidlig ute i løypen har vi fått god bistand fra den som jobber med dette hos KA, men når det blir mange prosjekter kan det være behov for retningslinjer. Det kan nok være lurt for å unngå at det blir helt vill vest i takprosjekter framover, sier Paulsen.
---
Veileder for solceller
- Kirkerådet, Riksantikvaren og KA har satt en arbeidsgruppe til å utarbeide en veileder for de som vurderer å installere solceller på kirketak.
- I 2016 laget forskere fra EPFL (Research Institute and University Lausanne) en metode for å vurdere fordeler og ulemper med å montere solcellepaneler på bygg med kulturhistorisk verdi. Den tar blant annet hensyn til byggets solforhold, kulturhistoriske verdi, og synlighet i omgivelsene.
- KA anbefaler arbeidsgruppen å se til de sveitsiske forskerne i arbeidet med å utarbeide retningslinjer for de som skal vurdere solceller.
- Kilde: KA
---