– Vi blir moralistiske hvis vi kritiserer andres klimautslipp, uten å se på hva vi selv gjør, sier Vidar L. Haanes, rektor ved MF vitenskapelig høyskole.

Adressen for budskapet er Den norske kirke (Dnk). Anledningen er den skarpe uttalelsen fra Kirkemøtet om den kritiske situasjonen for verdens klima.

«Nå brenner det!», heter det i uttalelsen. Den fastslår at klimaendringene «dypest sett er et moralsk spørsmål».

«Overforbruk og rovdrift på jordas ressurser er dypt urettferdig; det ødelegger naturen og utarmer livsgrunnlaget for våre med­mennesker. Kampen mot klimaendringer er derfor en kamp for solidaritet og rettferdighet. Dette er en sentral del av kirkas oppdrag», heter det i uttalelsen.

LES OGSÅ: Vil legge ned sin egen liste

Stopper med kirkekaffen

– Viljen til å strekke seg for klimaet i Den norske kirke stopper gjerne med kirkekaffen, mener Rolf Magne Haukalid, som er valgt inn til Kirkemøtet av ansatte i Stavanger bispedømme.

– Det har blitt mye murring, ettersom folk ikke synes fairtrade-kaffen er noe særlig. De vil tilbake til Evergood-kaffen, sier han.

Da Kirkemøtet stemte over klimauttalelsen var Haukalid en av åtte delegater som stemte imot.

– Å stemme for Kirkemøtets uttalelse om klimaet var vanskelig når den peker på lokalt folkevalgte, Stortinget og regjering, samtidig som vi burde gjøre mye mer selv, sier han.

LES OGSÅ: Han foreslo selv å legge ned Åpen folkekirke. Nå lar han seg provosere av Rolf Reikvams utspill

Klare mål

I debatten om uttalelsen på Kirkemøtet sa Vidar L. Haanes at Dnk må passe seg for avstanden mellom liv og lære.

Han medgir at «en lignende kritikk kan rettes mot hans egen institusjon, og at MF selv kunne ha gjort mer for klimaet».

I 2015 kom Den norske kirke (Dnk) med en klimamelding som viser at klimaavtrykket til Dnk i 2012 tilsvarte «kommunal tjenesteproduksjon» i en norsk by med 100.000 innbyggere. Lite tyder på at avtrykket er blitt mindre nå.

Ikke overraskende fastslår klimameldingen fra 2015 at nest etter kirkebyggene, står flyreisene til ansatte og tillitsvalgte for den største klimabelastningen til Dnk.

Dagens kirkedemokrati fører til et stort antall flyreiser, og på Kirkemøtet rakk svært mange opp hånda da det ble spurt hvem som ønsket transport til flyplassen etter møtets slutt. Vidar L Haanes har et klart råd til Dnk.

– Sett konkrete mål for antall flyreiser. Fastslå, for eksempel, at du skal redusere antall flyreiser med 20 prosent. Hvis ikke du tallfester det, vil alle flyreiser kunne rettferdiggjøres som viktige nok, sier Haanes.

LES OGSÅ: Kirkemøtet innskrenker lokalmenighetenes liturgiske frihet

‘Ikke godt nok’

DNK har over en tiårsperiode satset på at flest mulig menigheter skal være såkalt grønne menigheter. I løpet av de årene har omtrent en tredjedel av kirkene i landet er blitt grønne. Det er ikke godt nok, innrømmer Berit Hagen Ågøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd.

Hun er for er for tiden ansvarlig for klimatiltak i Dnk.

– Jeg skulle veldig gjerne sett at det tallet var høyere. Jeg lurer på om det fortsatt er en forestilling om at det er veldig vanskelig å bli en grønn menighet, sier hun.

For å bli en grønn menighet må menighetsrådet velge 25 punkter fra en smørbrødliste, og konkretisere dem i en handlingsplan. Det stilles ikke krav til rapportering. De fleste menigheter kunne dermed bare krysset punktene av og registrert seg, mener Ågøy.

– Hva er egentlig poenget med Grønne menigheter da?

– Poenget er at du må ha en beslutning i menighetsrådet om å være en grønn menighet. Da får du opp bevisstheten om det du allerede gjør, og samtidig må du strekke deg lenger for å bli enda mer miljøvennlig, sier hun.

LES OGSÅ: Egil Morland foreslo å gi lokalmenighetene større innflytelse i liturgisaker, men fikk ikke Kirkemøtet med seg

Solceller

Også kirkemøtedelegat Rolf Magne Haukalid har et konkret forslag til tiltak, inspirert av menigheten i hans nabokommune Strand.

– Strand kirke produserer den strømmen de trenger selv med solceller på taker. I tillegg selger de noe strøm videre. Det er en god løsning økonomisk for menigheten, men det er jo også godt for miljøet, sier han.

– Kan ikke alle menigheter gjøre det samme?

– Jeg synes ikke det er noe i veien for at alle kan gjøre det, sier han, og poengterer at kirketakene mange steder har en ideell vinkel for god utnyttelse av solenergi.

– Før i tiden var det krav om at alteret skulle vende mot øst. Derfor er kirketakene sørvendt, sier han.

Håpefull

Berit Hagen Ågøy forteller at det er opprettet to arbeidsgrupper. En for kirkens «reisepolicy», den andre med ansvar for bygg. De skal også se på solceller på kirketak.

– Ting tar tid, skriver hun, men legger til at hun håper de «snart ser gode resultater».