Kirke

Hauges anvendelige ettermæle

– Jeg kan egentlig ikke se at det Hans Nielsen Hauge sto for skulle passe bedre inn på den «blå» enn på den «røde» siden i KrF, sier professor Nils Ivar Agøy.

– Den nye ledelsen i KrF er tydelige i sin bruk av Hans Nielsen Hauge i sin retorikk. De bruker et språk som appellerer til kjernegruppene i KrF. Hauge har en veldig sterk posisjon i en del kristenkonservative, karismatiske miljøer i Norge.

Det sier Knut Dørum, professor i historie ved Universitetet i Agder.

LES MER: Kristne gründere har Hans Nielsen Hauge som forbilde.

Populær

Referanser til kristenlederen Hans Nielsen Hauge florerer i både festtaler, arrangementer og politisk retorikk. Det kan synes som at interessen for predikanten som startet den første store folkebevegelsen i Norge – haugianerne – bare øker og øker.

KrFs inntog i regjeringen har nok en gang aktualisert Hans Nielsen Hauge, mener Knut Dørum.

Både Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har nevnt predikanten som en viktig inspirasjonskilde for sin politikk.

Nå arrangeres det Hauge-seminarer på bedehus, i kirker og på kristne skoler og studiesteder over hele landet. Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) videregående skole i Fredrikstad er oppkalt etter vekkelsespredikanten. Nylig ble det også arrangert Hauge-seminar på den NLM-eide Tryggheim videregående skole, i anledning skolens 100-års jubileum. Overskriften for arrangementet var «Læring for livet og næringslivet – ei jubileumssamling i haugiansk ånd».

Kristne næringslivsledere møtes årlig på Hauge-seminar i Fosnavåg på Sunnmøre. Og økonomistudentene på NLA høgskolen kan si de går på «Hauge School of Management».

LES MER:

Anvendelig. – Hauge er en veldig anvendelig figur, fordi var engasjert i så mye. En del av det han sto for passer godt inn i vårt samfunn i dag. Det er lett å fremstille ham som en pioner for ting vi oppdaget senere, som likestilling, bærekraft og grundervirksomhet, sier Nils Ivar Agøy.

Også han er Hauge-ekspert og professor på Universitetet i Sørøst-Norge.

Agøy mener Hauge derfor kan brukes som en retorisk foregangsfigur, en kristenleder som er «mer moderne enn det tradisjonelle bildet som gjerne skisseres av det pietistiske Norge».

– Og mye av det som trekkes frem, er riktig. Hauge var veldig begavet, og utrettet mye. Han har en svært betydningsfull plass i norsk historie, sier han.

LES MER: Tor Berger Jørgensen: Håper KrF ser koblingen mellom Hauge og sosialisme.

Vanskelig å plassere

Agøy mener likevel at noen av karakteristikkene som gis Hauge ikke passer helt.

– Personlig synes jeg man treffer dårligst når man fremstiller ham som en forsvarer av kapitalismen som system. Han var utvilsomt en veldig effektiv gründer. Men han argumenterte først og fremst for at de kristne skulle være samfunnsengasjerte og at bedriftene de startet skulle tjene ens neste.

Agøy mener det er vanskelig å plassere Hauge på høyre/venstre-aksen i politikken.

– Jeg ser at Hauge har vært brukt i retorikken i forbindelse med retningsvalget i KrF i høst, og også i ettertid. Men jeg kan ikke egentlig se at det han sto for skulle passe bedre inn på den «blå» enn på den «røde» siden i denne striden, sier Agøy.

LES MER: Ole Hallesby var ikke så hard og ufølsom som ettertiden vil ha det til.

Uenig

Hermund Haaland, som er internasjonal leder i tankesmien Skaperkraft, er ikke enig i at Hauge like godt kan karakteriseres som sosialist.

– Hauge var pragmatisk, og ville nok ha forholdt seg til det semi-kapitalistiske systemet vi har i dag. Samtidig ville han oppmuntret til samfunnsbygging, sier han.

Haaland sier han blir «litt matt av at man lager dikotomier mellom kapitalisme og samfunnsengasjement».

– Jeg tror Hauge ville ha sagt at kristne som tjener penger, må gi tilbake til samfunnet. Samtidig ville han nok ment at det ville være problematisk å tjene penger på varer og tjenester som ødelegger klimaet på kloden. Han var tydelig på at kristne har et forvalteransvar, sier Haaland.

LES MER: Sammenlignet Hauge med muslimsk fundamentalist.

Et forbilde

Han mener å se tre ulike faser i Hauge-interessen i norsk kristenhet de siste tiårene.

– Først fra luthersk lavkirkelig hold, med Hauge-insituttet. Etter hvert spredte det seg til mer karismatiske sammenhenger også, og så ble Hauge-navnet enda tydeligere koblet til kristen gründervirksomhet, for eksempel gjennom mikrofinans-bedrifter.

Da Haaland var handelshøyskolestudent på starten av 2000-tallet, ble Hauge raskt en viktig rollemodell.

– Han ble et forbilde på hvordan det er mulig å koble tro, kristne verdier og gründervirksomhet. Kristne i dag har arvet mer enn det de har startet nytt. Hauge ble for meg, og mange andre, et eksempel på at man kan være en pionerkraft i samfunnet, inspirert av de verdiene som ligger i troen.

– Hvilke saker hadde Hauge engasjert seg i hvis han hadde levd i dag?

– Jeg tror haugianerne hadde stått i spissen for Oslo Innovation Week, gründermiljøets store samling. Der er det relativt få kristne aktører i dag.

Men Haaland tror også at haugianerne ville engasjert seg i klimasaken.

– Jeg tror Hauge ville sagt at klimautfordringen krever ny teknologi som samfunnsbevisste bedrifter må arbeide frem, sier han.

LES MER: Alf Gjøsund kommenterer: Hvorfor fortsetter jeg-fokuset i det uendelige?

Hans Nielsen Hauge

I tillegg til professoratet ved Universitetet i Agder var Knut Dørum i 2017 redaktør for boken Fra samfunnsfiende til ikon om Hans Nielsen Hauge, sammen med Helje Kringlebotn Sødal.

Dørum mener Hauges betydning for norsk kristenliv de siste to hundre årene knapt kan overvurderes.

– Han er blitt en slags Messias, fordi han utrettet mange «undre» i løpet av åtte år. Han reiste en stor folkebevegelse og fikk etablert en rekke bedrifter. Mange i kristen-Norge føler beundring, hengivenhet og tilknytning til Hauge. Hauge er et kjært referansepunkt for mange. Han er et ikon, sier han.

Dørum mener en grunn til at Hauge står sterkt på høyresiden i Kristen-Norge er at han gjør økonomisk suksess til uttrykk for moralsk riktig kristent levesett.

– Hvorfor tror du Hauge trekkes mer fram av høyresiden i KrF?

– Det har nok historiske årsaker. Haugianerne ble kristenkapitalister som var moralsk bevisste og ga tilbake til samfunnet. De ga gjerne penger til sykehus, skolevesen, kulturhus og moloer. De sto for det private initiativ og engasjement, og ikke et statlig byråkratisk. Dette er blitt borgerlige-kristne verdier.

---

Hans Nielsen Hauge

  • 1771-1824
  • Lek-­predikant og industripioner.
  • 25 år gammel hadde en avgjørende opplevelse av Guds nærvær.
  • I åtte år gikk han landet rundt og forkynte til vekkelse, startet virksomheter og grunnla det som ble en bevegelse som omfattet en tredel av den norske befolkningen.
  • I Gamlebyen i Fredrikstad er det premiere på Haugemusikalen «Det brenner en ild» torsdag 17. august.
  • Samme uke slippes boka Hans Nielsen Hauge «Fra ­samfunnsfiende til ikon» ­(Cappelen Damm Akademisk).

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke