– Jesus både advarer mot og fordømmer ønsket om å skaffe seg ting kun for å øke sin egen velstand, altså vekst for vekstens skyld, sier Martin Kopp.
Den franske teologen deltok i helgen på Europeisk konferanse for grønne menigheter i Oslo og talte om funnene i sin doktorgradsavhandling «To believe and to degrow? Protestant Theology Questioned by Degrowth according to Serge Latouche». Avhandlingen ligger i krysningspunktet mellom økonomi, økologi og kristen teologi og ble skrevet ved Universitetet i Strasbourg.
– Jeg ville finne ut om vi har en teologi for vekst, og brukte åtte måneder på å samle alle bibelvers som på en eller annen måte omhandler dette, forteller han.
Selv om mange av bibelversene om vekst handler om åndelig vekst eller befolkningsvekst, fant Kopp også en del som handler om forbruk og økonomi.
– Det vi ser i Det nye testamente er at selv om det oppfordres til vekst for å møte behov, er det en grense. Etter at behov er fylt handler det om å ta vare på fellesskapet og ikke samle seg skatter på jorden, sier han til Kristelig Pressekontor.
LES MER: Stavanger bispedømme vil fly 100 prester tur-retur til Tyrkia
– I strid med Jesu lære
Kopp vil ikke si at den eksponentielle økonomiske vekstmodellen er ubibelsk. Han mener kapitalismen slik vi kjenner den i dag ikke fantes da Bibelen ble til.
– Men det moderne narrativet om at din personlige lykke og samfunnsutviklingen går fremover gjennom en stadig økende akkumulering av rikdom, er i strid med det Jesus sier i Bibelen.
Han mener Jesu lære samsvarer bedre med det den såkalte vekstavviklingsbevegelsen (the degrowth movement) kjemper for.
– Jesus sier ikke at man skal unngå å anskaffe seg goder, men «skatter», altså det som overstiger det nødvendige. Han inviterer oss til heller å samle skatter i himmelen og for Gud, og å forandre lokasjonen for det vi prøver å maksimere. Denne økte rikdommen i himmelen skapes når man forbedrer sitt forhold til Gud på den ene siden og deler med dem som er i nød på den andre, sier Kopp.
Han mener industriland med den rådende eksponentielle vekstmodellen i stor grad har oversteget grensen for som vekst han finner i Bibelen.
– Vi må klare å kutte vårt forbruk og vår vekst for å gi rom for at utviklingsland også kan ha en sunn vekst slik at de fyller sine behov, men uten å gjenta våre feil og gå for langt.
LES MER: Kirkelige klimatopper til Oslo
Vekstavvikling
Vekstavviklingsbevegelsen har som mål at framtidens samfunn skal utvikles uten å bygge på økt forbruk, og være bærekraftige – i harmoni med naturen. Ideen om grønn vekst sees på som en urealistisk utopi.
Behovet for vekstavvikling kan ifølge Kopp summeres opp i to hovedbegrunnelser, en økologisk og en kulturell. Den økologiske sier at vekstøkonomien ikke er bærekraftig. Den kulturelle sier at vekstsamfunnet ikke er ønsket.
– Vekstavvikling er hverken resesjon eller depresjon slik den økonomiske vitenskapen definerer det. Den er først og fremst en protest mot den stadig økende økonomiske veksten, som ikke lenger gir økt velvære, men som truer livet på jorda.
Kopp tror vekstavvikling uansett vil skje før eller senere.
– Dersom den blir tvunget fram av klimaendringer og samfunnskollaps vil vi mest sannsynlig få en urettferdig, udemokratisk og kanskje diktatorisk vekstavvikling som vil gå ut over de mest sårbare og fattige. Vi som ønsker mindre vekst, sier vi bør velge vekstavvikling nå, mens det ennå er tid, og forhåpentligvis skape en mer demokratisk, rettferdig og omsorgsfull overgang til en bærekraftig verden.
Han er opptatt av at selv om en nødvendig forandring inneholder kutt i levestandard mener bevegelsen at den også har en glede i seg.
– De som har gått gjennom dette, enten personlig eller i et lokalsamfunn, forteller om økte sosiale relasjoner og glede over større samsvar mellom det man tror på og det man gjør. Vi har også mye å vinne på dette. Det handler ikke bare om hva man gir slipp på, men om å bevege seg mot et bedre og mer bærekraftig samfunn.
LES OGSÅ: Verner skaperverket med grønnsaker