Kirke

14 millioner til diakoni fra statsbudsjettet fordelt - HEF kritisk

Den norske kirke har fordelt de 14 millionene til diakoni som kom på årets statsbudsjett: – Dette vil øke kirkens troverdighet, mener Kirkerådet.

– Det er viktig at vi får en økt satsing på diakoni. Det handler om kirkens troverdighet i møte med stadig økende utfordringer i Norge, sier administrasjonsdirektør i Kirkerådet, Jan Rune Fagermoen.

Den norske kirke (Dnk) fikk 14 millioner kroner til diakoni på statsbudsjettet i år. Ifølge Dnk er pengene nå blitt fordelt.

Midlene kom som følge av budsjettforliket i høst. Midlene skal ifølge regjeringsplattformen «stimulere til økt samarbeid mellom kommunene og trossamfunnene for å løse sosiale og diakonale utfordringer».

HEF kritisk

Ikke alle er like fornøyde som Fagermoen:

– Kirken bør ikke settes til løse utfordringer som kommunene har ansvaret for, skriver Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF) på SMS.

Enger utdyper kritikken med at diakoner ikke er spesialister på psykiske plager eller integrering.

– Det hadde vært bedre hvis kommunene fikk disse pengene øremerket til å ansette fagfolk som kan nå alle, ikke bare de som føler seg hjemme i kirken, skriver han.

LES MER: Bergen byråd har vedtatt å øke bevilgningen til kirkelig diakoni. – Kirken får mer sosialt arbeid ut av pengene enn andre tjenester, sier lokalpolitiker.

Fagermoen mener kritikken fra HEF bunner i en klassisk misforståelse. Han viser til at de kirkelige fellesrådene og kommunene møtes årlig. Der snakker de ifølge Fagermoen blant annet om felles utfordringer.

– Det offentlige ønsker et samarbeid med kirken for å løse utfordringer de står i. Kirken vil aldri overta et behandlingstilbud, men er et viktig supplement, sier han.

Fagermoen viser til at på mange av områdene Dnk jobber diakonalt, vil kirken ha tilgang på frivillige.

– Det er viktig for å få kapasitet til tiltakene. Disse kan være rettet mot utsatte ungdommer eller ensomme eldre som det offentlige aldri vil finansiere over sine budsjetter. Det er en vinn-vinn situasjon, sier han.

Troverdighet

Ifølge Fagermoen vil midlene muliggjøre en satsing på diakoni som vil merkes i hele Kirke-Norge. Han mener den diakonale tilstedeværelsen handler om troverdighet til Dnk.

– Vi prater ganske mye om hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Det er viktig at slike ord følges opp med handling. Det andre er at det er veldig lenge siden det er kommet økning av midler til diakonale stillinger over statsbudsjettet.

Han fremhever også at Dnk for tiden har en økende rekrutteringsutfordring til mange stillinger.

– Da er det fint å ha et område å satse på. Å ha godt kvalifisert personell i denne typen stillinger er også viktig fordi det vil profesjonalisere lokalkirkene, sier han.

Vitalisering

I Tunsberg bispedømme har de fått fem nye diakonstillinger, som skal satse særlig på ungdom og psykisk helse. Biskop Jan Otto Myrseth håper midlene vil kunne resultere i en vitalisering og synliggjøring av kirken lokalt.

– Vi er veldig glade for at det kom friske midler som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene. Det var et tydelig ønske om at midlene skal styrke kirkens omsorgsarbeid.

LES MER: Milliondryss over kirken – slik landet hjertesaker i budsjettet

Han sier at man i samtaler innad i Dnk har vært klare på at kirken må være tydelig på diakoni for å lykkes i fremtiden.

– Hva kan diakonen tilby som kommunen ikke kan?

– Det er gode eksempler på at kommunen ser at kirkens prioriteringer og satsinger klaffer godt med kommunens egne behovsanalyser.

Biskopen trekker frem språkkafé og kafé og lunsjtilbud for ungdom som konkrete eksempler. Slike diakonale tiltak tror han særlig er viktig i de tettest befolkede områdene.

– Vi ser på Fjell og Drammen som den delen av vårt bispedømme som er tydeligst preget av det nye mangfoldssamfunnet. Da er det viktig at kirken har en lav terskel, et godt tilbud, og nært naboskap med skolen i området, sier han.

Mattis C. O. Vaaland

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kirke