Kirken får 46 millioner mindre

Klokka 10.00 la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2019, og noen minutter senere gikk finansminister Siv Jensen på Stortingets talerstol for å fortelle om de viktigste prioriteringene.

Krever sparing

Budsjettforslaget innebærer en sum på 2,1 milliarder kroner til Den norske kirke (Dnk). Det er en økning på 74 millioner kroner fra 2018, men siden det arrangeres kirkevalg i 2019 er det i dette rammetilskuddet innarbeidet midler som er satt av til kirkevalget, og ikke kan brukes til kirkedriften ellers.

Det vil si at dersom man ser bort ifra kirkevalget, er tilskuddet til Den norske kirke foreslått redusert med 46 millioner kroner.

Bakgrunnen er «en forventning om at Dnk i 2019 vil kunne realisere innsparingspotensialet som følge av at 14 statskirkelige virksomheter ble slått sammen til én virksomhet i 2017».

POLITISKE REAKSJONER: – Legger inn seier til KrF 

Kutt i prestetjenesten

Regjeringen ber altså kirken om å spare mer. Allerede i 2017 satte Dnk i gang tiltak for å effektivisere driften. Samme år ble de tvunget til å kutte 50 prestestillinger på grunn av for lite penger – nå står kiken overfor samme utfordring.

– Vi klarer ikke å kompensere for dette kuttet bare ved å kutte i administrasjon. Kuttet er så stort at det også vil gå ut over prestetjenesten, sier Jan Rune Fagermoen, administrasjonsdirektør i Kirkerådet.

I en pressemelding fra Kirkerådet skriver de at «kirken har hele tiden vært innstilt på å følge opp departementets effektiviseringskrav på administrasjon, men dette har ligget på mellom 20 til 30 millioner. En dobling av denne summen er umulig å ta ut i 2019 uten å ramme folkekirken».

VÅRT LAND MENER: Sender et tydelig budskap til folkekirken 

Systematiske kutt

Fagermoen har sittet i effektiviseringsutvalget som har jobbet med hvordan man skal endre administrasjonene i kirken for å leve opp til de økonomiske forventningene.

– Selv med de stillingene som vi allerede vet at vi måtte kutte i administrasjonene rundt omkring i bispedømmene, vil vi ikke klare å redusere for 46 millioner kroner i 2019. Det er umulig, slår Fagermoen fast.

KA – arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, er også opprørt over summen på kuttet til Den norske kirke.

– Vi deler bekymringen for dette kuttet, som ikke bare vil ramme administrative oppgaver, men også kirkelig virksomhet lokalt, sier Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør.

Alle tilskuddsposter i Kulturdepartementet kuttes med 0,5 prosent. Dette vil ramme kirken i år og årene fremover.

– Denne mekanismen vil ikke bare ha betydning for budsjettet i 2019, men betyr at vi må belage oss på årlige kutt fremover – som systematisk vil bygge ned folkekirken, sier Fagermoen.

LES OGSÅ: Foreslås tidenes høyeste bistandsbudsjett

– Kortslutning

Kulturminister Trine Skei Grande mener tilskuddsreduksjonen på 46 millioner kroner må ses i sammenheng med at Dnk de siste årene har fått et ekstra tilskudd. Disse pengene har vært øremerket kirkens omorganisering – fra 14 bispeenheter til én.

– Da må man forvente innsparing – ikke at det fører til 46 millioner mer i året. Vi har hatt forståelse for de kostnadene en slik omorganisering krever, men nå mener vi at det er rimelig å gå tilbake til støttenivået fra 2016 – før omorganiseringen, sier Grande.

Hun forstår ikke hvorfor kostnadene med omorganiseringen skal føre til en så stor nedgang som Kirkerådet hevder.

– Jeg skjønner ikke hvordan det kan gå ut over prestetilgangen og håper de går skikkelig inn i tallene. Så er vi åpne for å diskutere med kirken framover.

Fagermoen mener det vitner om en «kortslutning» om man tror at kostnadene med omstillingen av Dnk er over.

– Det ekstra tilskuddet vi har fått, fikk vi fordi vi måtte bygge opp en helt ny organisasjon. Det er ikke slik at det arbeidet er ferdig. Vi både har gått og går skikkelig inn i tallene og vi har god kontroll på hva disse tallene er et uttrykk for. Vi kan ikke annet enn å oppfatte dette som et dramatisk kutt.

Mer til kirkevalg

Når det gjelder kirkevalget i 2019 er det foreslått at kirken får bevilget 49 millioner kroner mer enn den summen de så langt har fått.

Allerede i 2018 ble bevilgningene til kirken økt med 20 millioner kroner for samme formål, men denne summen økes altså nå slik at samlet bevilgning til valget utgjør 89 millioner kroner.

Det vil si at Kirkerådet ligger an til få fire millioner kroner mer enn det de søkte om til valget, som var 85 millioner kroner.

– Vi er veldig glade for at man vil sikre demokratiet i kirken, og at dette anerkjennes på denne måten, sier Fagermoen.

Vårt Land skrev tidligere i vår om at denne summen vakte oppsikt hos kirkepolitikere.

– Jeg synes at vi i Den norske kirke må være litt mer nøkterne i hva vi krever. Vi krever litt for mye spesialbehandling sammenlignet med de andre tros- og livssynssamfunnene, sa Steinar Aanstad, kirkemøtemedlem fra Tunsberg bispedømme, og medlem av Frimodig kirke i den sammenheng.

LES OGSÅ: Varsler nye prestekutt på grunn av statsbudsjettet