Jakten på den harmløse pornoen
PORNOGRAFI: Den liberale posisjonen rundt pornografi fungerer muligens for engler, skriver filosofen Andreas Nordlander. Han mener vi trenger en ny moralsk grammatikk.
FRIHET OG PORNOGRAFI: Andreas Nordlander er teolog, filosof og universitetslektor i tros- og livssynsvitenskap ved Universitetet i Göteborg. Han spør: – Er det virkelig sånn at ingen skades av den frie pornografien?
Per Ervik/Privat
Hva vil det si å være fri? Er det å ha muligheten til å velge hva man vil uansett hva det er? Eller innebærer det å velge det gode uten å være bundet av begjær etter det som ikke er godt?
Dette må være en av de mest grunnleggende moralske spørsmål vi kan stille oss. For dersom frihet er å velge det gode, er vår viktigste oppgave å identifisere hva dette gode er, og forsøke å forme vårt begjær i overensstemmelse med det. Men dersom frihet er å kunne velge hva som helst, er vår viktigste oppgave å sørge for at ingen hindrer oss i å leve ut denne valgfriheten.
Den liberale tradisjonen som dominerer samtidens forestillingsverden forstår frihet som valgfrihet, å kunne velge det man vil. Men et slikt utgangspunkt gjør en meningsfull kritikk av pornografi vanskelig. For ifølge denne posisjonen er individets autonomi og frihet til å bestemme over sitt eget liv en avgjørende verdi, og må bare innskrenkes dersom individet bruker friheten på en måte som skader andre. På seksualitetens område betyr det at all seksuell aktivitet som utøves av voksne mennesker privat og av egen fri vilje, er legitim. Ingen andre skal bry seg med hva jeg gjør på soverommet – og i alle fall ikke staten!