Religion

Frans av Assisi – berømt og fryktet

Kristne tenkere: – Frans av Assisis radikale fattigdomsideal og kravet om Kristi etterfølgelse skapte frykt for kirkesplittelse og kjetteri, forteller Tarald Rasmussen.

Professor emeritus Tarald Rasmussen er fortsatt aktiv i forskningen rundt helgenen Frans av Assisi.

– Frans av Assisi må uten tvil regnes som den katolske kirkens mest berømte helgen, sier kirkehistorikeren.

– Han må ha vært en vandrende provokasjon, og fikk enorm oppmerksomhet for sine standpunkter og handlinger. Kort tid etter hans død oppstod det en uoverskuelig mengde med legender om Frans, mange flere enn man har opplevd med noen annen helgen verken før eller siden, sier Rasmussen.

Har et radikalt ettermæle

Fortellingene om Frans ga ulike bilder av den hellige mannen, og fransiskanerne var redde for å miste kontrollen på hans radikale ettermæle.

– Fransiskanerordenen ble engstelig for at hans radikale budskap skulle ende opp i en ny, kjettersk religion. De fikk derfor på plass en offisiell legende, forfattet av ordensgeneralen, Bonaventura. Alle tidligere legender som var i omløp ble forbudt, men i senere tid er mange av disse tekstene gjenoppdaget, og det er gjort mye forskning på hele bredden i legendematerialet, sier Rasmussen.

Frans tolket Bibelen på sin naive måte – og svært bokstavelig.

– Jesu ord om disippeletterfølgelse og det å kvitte seg med all eiendom, ble tatt på fullt alvor. Frans tok i unge år for seg av livets gleder, men opplevde tidlig i 20-årene en omvendelse. Like etter opplevde han at et krusifiks i San Damiano-kirken snakket til ham: Bygg opp min kirke! Dette gjorde at Frans tok kapital fra sin rike far, og gikk konkret løs på oppgaven – med egne hender gikk han i gang med å bygge opp igjen forfalne kirkebygg.

Kledde seg naken på torget i Assisi

Litt senere brøt han helt med familien sin, i all offentlighet. Den dramatiske hendelsen er skildret av maleren Giotto, og maleriet finnes i San Francesco-basilikaen i Assisi.

– Han kledde seg naken på torget i Assisi, og ga klærne tilbake til faren for å markere bruddet. Frans' far var i stedet i himmelen.

Fattigdomsideal og askese ble et overordnet mål. Idealet om fattigdom var forankret i et av munkeløftene, og var tydelig bibelsk begrunnet, ut fra Jesu ord om å bryte opp med alt for å følge ham. Det kan også sees i sammenheng med pengeøkonomien som nå var kommet mer og mer i fokus – også i kirken.

– Penger ble sett på som en «uren slange» og mellom brødrene ble det en konkurranse om å leve et mest mulig asketisk liv. Brødrene vandret rundt to og to, tigget mat og skulle helst sove rett på jordgulvet.

Paven nølte med å godta historien om Frans' sårmerker

Striden rundt Frans og fattigdomsidealet var turbulent. Bonaventuras offisielle legende forsøkte å lede oppmerksomheten mer over på historien om Frans som mystiker, som toppet seg gjennom den mystiske erfaringen med hans stigmata.

– På La Verna-fjellet kom en seraf til ham fra himmelen, og da han kom ned fra fjellet var han merket av sårene fra korsfestelsen, som gjorde ham ett med Kristus. I kirkens helgentradisjon var martyrene de fremste. De hadde fulgt Kristus helt inn i døden. Sårmerkene blir et ytre tegn på at også Frans var blitt ett med den korsfestede Kristus. Men han hadde blitt det gjennom en mystisk erfaring, uten å dø fysisk som martyr.

Paven nølte med å godta historien om sårmerkene som Frans bar med seg de to siste årene av sitt liv, nærmest som en levende relikvie.

– Bonaventura beskriver dette som et høydepunkt i fortellingen om Frans som en hellig mann, og det har preget bildet av Frans i katolsk tradisjon, sier Rasmussen.

Kristi sårmerker: Frans av Assisi mottar stigmata av en seraf på La Verda-fjellet. Maleri av Giotto.
Kristi sårmerker: Frans av Assisi mottar stigmata av en seraf på La Verda-fjellet. Maleri av Giotto.

Praktiserte idealet om en bokstavelig Kristus-etterfølgelse

Kjernen i Frans' fromhet er praktiseringen av idealet om en radikal og bokstavelig Kristus-etterfølgelse.

– I sine egne skrifter viser han også stor respekt for det helliges konkrete nærvær både i nattverden og presteembetet, forteller Rasmussen.

Frans gjorde en dramatisert og konkret fremstilling av juleevangeliet, i kirken i Grecchio.

– Det er noe av opphavet til fremføring av scenen fra stallen i Betlehem – som er blitt en rik tradisjon. Og Frans gjorde det med levende okse og esel, og en sprell levende baby i rollen som Jesusbarn.

Frans' religionsforståelse forholdt seg til hele naturen. Legendene forteller at han snakket til fugler, dyr, fisker og trær – og de lyttet til ham. At han stod i en så konkret forbindelse med naturen og det kosmiske, har også gjort ham til en populær figur i den allmenne kulturhistorien.

– Den mest kjente historien er den om ulven fra Gubbio, som spiste både dyr og mennesker og skapte stor frykt. Frans møtte ulven, diskuterte med den og formante den til å bli snill, og den omvendte seg og ble i stedet et hyggelig innslag i byen.

Etterlot seg lite skriftlig materiale, men en viktig bit henger igjen

Frans etterlot seg lite skriftlig materiale, det er hans sterkt levde liv som har gitt ham et så levende ettermæle. Men hans kjente bønn henger på veggen i mange kristne hjem, og Solsangen hans har en egen versjon i salmeboken vår («Takk, gode Gud, for alle ting»).

Frans' spektakulære liv skapte en levende legendetradisjon, sporene er fortsatt tydelige. Han gjenfinnes i litteraturen, hos Herman Hesse og Giorgio Agamben. Historien om ham er brukt i en rekke barnebøker, og er filmatisert av blant annet Pasolini og Rosselini.

LES MER I SERIEN OM KRISTNE TENKERE HER:

---

Frans av Assisi

  • Frans av Assisi (1182 – 1226) grunnla Fransiskanerordenen, og ble helgenerklært i 1228. Fødenavn: Giovanni di Pietro di Bernardone.
  • Han er kjent for sitt radikale fattigdomsideal, men blir også husket som ekstatisk mystiker – han var den første helgen som mottok stigmata. (korsmerkene fra korsfestelsen).
  • Hans minnedag feires 4. oktober.

---

---

Kristne tenkere

  • Fremover vil Vårt Land presentere en rekke kristne tenkere som har formet kirken og kristnes tro.
  • Neste: Thomas Aquinas

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion