Kirke

Benedikts viktige regel

Det er vanskelig å forestille seg et Europa uten filosofi, teologi og de bibelske tekstene. Det er takket være klosterbevegelsen og Benedikts regel.

– Det hadde ikke vært noen kirke uten klosterkulturen og Benedikts regel, sier Kristin Bliksrud Aavitsland, professor ved MF vitenskapelig høyskole.

Det er ikke mange tekster som har hatt en kontinuerlig brukshistorie i over 1500 år. Men det har Benedikts regel, som ble skrevet av munken Benedikt av Nursia på slutten av 400-tallet.

Teksten er en praktisk veiledning i hvordan man skal ordne et klosterfelleskap for å tjene Gud.

– Benedikts regel er utrolig viktig fordi den er grunnvollen for den europeiske bevegelsen som ble klosterkulturen, forteller Aavitsland.

Grunnvollen

400-tallet var en kaotisk tid i Roma. Hele Vestromerriket hadde brutt sammen. Midt oppi dette kaoset vokste romeren Benedikt opp. Men etter studiene gjorde han som mange andre: Han vendte ryggen fra kaoset mot en tilværelse som eremitt i fjellene utenfor Roma.

Der fikk han fort ry som en hellig mann og dannet et klosterfelleskap. Det var i denne sammenhengen at han skrev det som senere har blitt kjent som Benedikts regel.

Aavitsland sier det er viktig å huske at teksten ble skrevet i en tid hvor mange av samfunnsstrukturene var brutt sammen. Ideen om å trekke seg tilbake fra verden i en samling av mennesker som lever i gudsfrykt var en viktig del av benedikternes klosterliv.

– I en tid uten samfunnsstrukturer var dette en måte å leve på.

Tok vare på bokkultur

Benedikts regel forklarer på en praktisk måte hvordan man bør organisere klosterlivet. En av årsakene til at regelen vant frem var at måten den beskriver organiseringen av et felleskap på, var utrolig effektiv. Den handler ikke bare om å leve fra hånd til munn, men for eksempel også å kopiere og produsere bøker. Aavitsland trekker frem de antikke filosofiske og litterære tekstene, teologi og bibeltekstene:

– Ingenting av dette hadde vi hatt noe kjennskap til om det ikke hadde vært for klostrene, som ivaretok bokkulturen.

I middelalderen utviklet klostrene jordbruksmetoder, tok vare på de syke og drev skoler, forteller Aavitsland. Hun legger til at klostrene sto for de fleste sosiale funksjonene et samfunn skal ha.

– De skapte en forståelse av at det er slik et samfunn skal være. I Europa har Benedikts regel vært med på å målbære og befeste en slik kultur.

Øvelse i ydmykhet

Den over 1500 år gamle klosterregelen er fremdeles populær. Mange steder i verden opplever benediktinske klostre en stor tilstrømning.

– I vår tid vil de fleste se på kravene til munkelivet som noe ekstremt motkulturelt. Helt på tvers av dagens individualistiske kultur, sier MF-professoren.

Munkelivet handler ifølge Aavitsland om å bøye seg selv og sin egen vilje under dette fellesskapet, og sette andre før seg selv. Hun kaller det for en «systematisk vei til hellighet».

Forskeren legger til at det største problemet i dag nok ikke er at folk har for dårlige selvbilder, heller motsatt. Derfor tror hun mange også sliter med å innta en mer ydmyk holdning til livet og dem rundt seg.

– Av den grunn tenker jeg at Benedikts regel kan ha noe å lære folk som ikke lever i et kloster også, sier hun.

LES MER:

• Augustin la grunnlaget for reformasjonen

• Kappadokierne er østkirkens kirkefedre.

Vi kan takke Athanasius for Den Nikenske trosbekjennelsen

---

Benedikts regel

  • Benedikts regel betegner seg selv som en skole i kristen livsførsel og legger vekt på det gudstjenstlige liv (opus Dei), eiendomsfellesskap og enkelt levesett, kyskhet og fremfor alt lydighet overfor klosterets abbed som ifølge de troende styrer i Kristi sted, i tillegg til livsvarig tilhørighet til ett og samme kloster (stabilitas loci). Kilde: Store norske leksikon

---

---

Kristne tenkere

  • De neste ukene vil Vårt Land presentere en rekke kristne tenkere som har formet kirken og kristen tro.
  • Neste uke: Hildegard av Bingen

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke