Annonse
Annonse
Annonse
En tabell for alt
Til tross for drøssevis av tabeller; er det virkelig slik at religion primært handler om trøst og virkelighetsflukt?
Pål Ketil Botvar
Professor i religionssosiologi, Universitetet i Agder
Annonse
I programserien «Sånn er Norge» opplyser sosiologen og komikeren Harald Eia det norske folk om hvorfor Norge er som det er. Programmet inneholder spenstige og kreative analyser og kunne tidvis hett «Sånn er Harald Eia». Intervjuet med Eia i Vårt Land 1.10 viser at programmet ligger tett opp til hva han selv tenker om religion.
Her er det noe som skurrer
Utgangspunktet var spørsmålet om hvorfor nordmenn er blitt mindre religiøse de siste 30–40 årene. Denne gangen traff imidlertid ikke Eias analyse så godt som den pleier å gjøre. For det første handlet programmet like mye om religiøs endring i verden som i Norge. Hovedtesen var at graden av religiøsitet gjenspeiler levestandarden. Folk i Ghana er veldig religiøse fordi de har det fælt, mens folk i Norge er lite religiøse fordi de har det så godt.
Vi fikk vite at troen er på fremmarsj i verden sett under ett, men i tilbakegang i Norge. Allerede her er det noe som skurrer. Til tross for et tilbakeslag det siste året, går verden fremover. Stadig flere løftes ut av fattigdom og levestandarden stiger. Dersom det var så enkelt som at religion speiler graden av utrygghet og nød burde religion gått tilbake på verdensbasis. Å sammenlikne Norge og Skandinavia med andre verdensdeler er ikke nødvendigvis fruktbart. Det blir for mye som skiller.
LES OGSÅ: Harald Eia var sterkt kritisk til religion. Så begynte han på universitetet
«Religion er opium for folket»
Annonse
Å forklare religion med deprivasjon er en gammel øvelse innen sosiologien og beslektet med Karl Marx sin påstand om at «religion er opium for folket». Men religion handler om mye mer enn trøst i nøden og flukt fra en hard hverdag. Religion har mange sider som appellerer til mennesker i ulike situasjoner.
De siste årene har deprivasjonsteorien vært relansert av sosiologene Pippa Norris og Ronald Inglehart. I boken Sacred and secular benyttes begrepet «eksistensiell sikkerhet» som nøkkel til å forstå religiøsitet. Dette har trolig inspirert Harald Eia. I likhet med Harald Eia pøser Norris og Inglehart på med statistikk for å bygge opp under teorien. Men til tross for drøssevis av tabeller står man igjen med den samme følelsen: Fanger man det teoretiske begrepet «eksistensiell sikkerhet», og viser tabellene det forfatterne påstår at de viser?
Teorien møter motbør
Teorien kan kritiseres fra to hold: Man kan betvile at den egner seg til å forklare religionens utbredelse, eller man kan tvile på det empiriske belegget. Er det virkelig slik at religion primært handler om trøst og virkelighetsflukt? Og kan eksistensiell trygghet måles ved hjelp av data om legedekning, utdanningsnivå og brutto nasjonalprodukt?
Tesen om at religion primært handler om eksistensiell sikkerhet eller mangel på sådan, har møtt mye motbør i internasjonal forskning. Den nyeste utgaven av boken har tatt inn mye av kritikken, så den burde være lett tilgjengelig. Forfatterne innrømmer langt på vei at dataene de presenterer er mangelfulle som «bevis» på teorien.
Annonse
Abraham Maslows pyramide.
I forrige ukes Sånn er Norge ble velferdsstaten brukt som forklaring på at nordmenn er blitt mindre religiøse. Men hovedtrekkene i den norske velferdsstaten var på plass allerede på 1970-tallet. Det siste tiåret har vært preget av innstramninger. De fleste har fått med seg at det å være langtidssykemeldt eller gå på arbeidsledighetstrygd ikke er noen dans på roser, selv i verdens rikeste land.
Også de som faller utenfor i rike land blir kanskje mer opptatt av å dekke sine materielle behov enn å komme seg i kirken. Hvis man legger sosialpsykologen Abraham Maslows behovshierarki til grunn er det først når grunnleggende fysiske og sosiale behov er dekket at man vender seg mot høyere ordens behov, der religion hører hjemme.
LES MER:
• Religionssosiolog støtter Eia: «At religiøsitet næres av sårbarhet, er en god forenkling»