Kirke

Biskopen gikk på nederlag – nå blir det slutt på spørsmål om samlivsform

Agder og Telemark bispedømme skal ikke lenger spørre om samlivsform ved nyansettelser. – Jeg er glad vi har tatt dette steget, sier bispedømmerådslederen. Prestens samliv er ikke uviktig, mener biskopen, som stemte imot endringen.

Mandag vedtok bispedømmerådet i Agder og Telemark å gå bort fra praksisen med å be om opplysninger om samlivsform ved nyansettelser. Det var svært jevnt, fem mot seks stemmer. Kai Steffen Østensen, leder for bispedømmerådet, brukte sin dobbeltstemme.

Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark bispedømme, var blant dem som stemte for å fortsette av dagens praksis.

– Jeg stemte for å holde oss til dagens praksis fordi jeg tenker at formuleringen om samlivsform rommer mer enn bare likekjønnet vigsel. Det er ikke uviktig for en kirke hvordan dens ledere ordner sitt samliv.

Han bemerker at formuleringen som ikke lenger skal brukes i bispedømmerådets stillingsannonser, ikke utelukket at mennesker i likekjønnede ekteskap kunne bli ansatt – ettersom der stod at «samlivsform kan bli tillagt vekt».

– Det er bispedømmerådets flertall som velger i hvilken grad det skal tillegges vekt i hver enkelt sak. Er det et flertall for å ansette personer som lever i likekjønnet ekteskap, ville vedkommende bli ansatt også med den formuleringen vi har hatt. Nå har vi ikke samme muligheten til å spørre om andre typer samlivsformer, noe vi burde hatt også i fremtiden.

Reinertsen forteller at denne praksisen gjelder ansettelse av prester. I Den norske kirke bestemmer bispedømmerådene selv om de vil innhente opplysninger om samlivsform ved ansettelse av prester.

Tretten år med splittet syn

I likestillings- og diskrimineringsloven er seksuell orientering listet opp som én av flere ting arbeidsgiver ikke kan innhente opplysninger om i ansettelsesprosessen. Unntaket er «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet». Det er hvorvidt samlivsform har betydning for utøvelsen av presteyrket, det stadig er uenighet om.

Under Kirkemøtet i november 2007 ble det flertall for å akseptere at det eksisterer to forskjellige syn på å ansette prester som lever i partnerskap eller homofilt ekteskap.

Stein Reinertsen utelukker ikke at det i teorien hadde vært fordelaktig om Den norske kirke la seg på én praksis i dette spørsmålet, men understreker likevel at dette er en spenning kirken har levd med siden 2007.

– I Den norske kirke er det spenninger knyttet til dette spørsmålet, og det må vi bare fortsette å leve med, sier biskopen.

– Det er prestemangel i Den norske kirke. Kan ikke dette vedtaket ha noen positive virkninger i bispedømmet?

– Jeg kan ikke utelukke at det vil gjøre at flere søker seg til prestestillinger, men selv tror jeg ikke denne formuleringen er den som har størst innvirkning på antall søkere. Da trenger vi en økt satsing på ungdomsarbeid i kirken.

Oslo 14.01.2017
Årsmøte i Åpen folkekirke i Oslo 14. januar 2017. Møtet ble holdt i kulturkirken Jakob.
Kai Steffen Østensen.
FOTO: JOAKIM S. ENGER
---
Bildet er kun til bruk i Vårt Land, nett og papir.
Bildet kan ikke gis bort eller videreselges til tredjepart uten etter avtale.
Bildet kan lagres i Vårt Lands bildearkiv.
Bildet skal alltid krediteres med FOTO: JOAKIM S. ENGER
Manglende byline, helt eller delvis vil føre til ekstraregning.
---

Fornøyd rådsleder

– Jeg er glad vi har tatt dette steget. Det har Sørlandet godt av, og det har også den minoriteten som har kunnet bli diskriminert, godt av. Nå fremstår kirken rausere, sier Kai Steffen Østensen (bildet).

Han er bispedømmerådsleder i Agder og Telemark, er tilknyttet Åpen folkekirke, og valgte å bruke sin dobbeltstemme da avstemningen hadde like mange stemmer for og imot.

– Jeg har vært tydelig på at om prinsipielle saker som denne kommer på bordet, og det blir 5-5, da kommer jeg til å bruke dobbeltstemmen min.

Til tross for at endringen nå er vedtatt, stemte altså halve rådet imot å forandre praksis. Østensen tror ikke denne beslutningen vil påvirke samarbeidsklimaet i bispedømmerådet, og trekker frem at rådet er vant med å løfte slike diskusjoner opp til et prinsipielt nivå.

– Hadde det beste vært om det var én fastsatt praksis innad i Den norske kirke?

– I utgangspunktet tror jeg det kunne vært lurt å utarbeide en felles praksis, men det er fordi jeg mener paragrafen ikke skal benyttes. Samtidig har jeg respekt for at enkelte medlemmer i bispedømmerådet har et annet syn.

Ønsker de andre velkommen

De fleste bispedømmene har fjernet den omstridte praksisen hvor «samlivsform kan tillegges vekt» i ansettelser. Unntakene er bispedømmene Møre, Bjørgvin og Stavanger.

I forrige uke ble det flertall i Møre bispedømmeråd for å fortsette å spørre om søkers samlivsform ved ansettelser. Dette fikk Åpen folkekirke til å reagere, noe de fikk refs for internt i Bispedømmerådet.

– Jeg ønsker de tre andre bispedømmerådene som fortsatt benytter seg av denne praksisen, velkommen til å følge oss i Agder og Telemark, sier Kai Steffen Østensen.

LES OGSÅ:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke