– Hei, hei!
Fire glade konfirmanter er ivrige etter å overrekke programmet for gudstjenesten idet jeg trer inn gjennom døren. Et kaldt vindkast feier inn i kirkerommet straks døren åpnes, for det er streng vinterkulde ute, og det blir en og annen kjølig bris her i Markuskirken i det sørlige Stockholm etter hvert som folk kommer inn.
Det er full fart denne kvelden. Koret skal øve, et fordypningskurs i Bibelen skal holdes for voksne, det serveres middag, og i tillegg skal ungdomsgruppen samles. Men alt starter med onsdagens felles ukentlige messe.
Rundt femti personer har satt seg i kirkebenkene, og det som er slående, er at majoriteten av gudstjenestebesøkerne er unge voksne. De er også engasjerte: de kneler foran alteret ved nattverden, tenner lys, gjør korsets tegn og synger gladelig med i salmene. Alt i tradisjonell svensk-kirkelig stil, uten at gudstjenesten på noen måte er tilpasset for å tekkes den yngre generasjonen.
Hva skjer?
Møter dem her
Det kommer nå flere rapporter om at unge tiltrekkes av Svenska kyrkan. Jesus trender, og konfirmasjon har blitt trendy.
– Det merkes at det er stor interesse, noe som kan sammenlignes med hvordan det har vært de siste årene i konfirmantgruppene. Det finnes en lengsel etter å lære hva det vil si å være kristen, sier Paulina Mark, prest i Skarpnäcks menighet.
Hun har nettopp holdt en preken om at det viktige i livet ikke er å søke jordisk bekreftelse, men at det til syvende og sist er Guds nåde som trumfer alt. Og ja, hun merker en økende nysgjerrighet blant unge på kristen tro.
– Allerede før de går inn i konfirmasjonen møter man dem her – ungdommer som begynner å finne veier inn, sier hun.
– Jeg tror at folk søker seg til kirken for å finne mening, tro og liv, ikke fordi kirken er progressiv eller konservativ
— Clara Olsson, forbundsleder for Svenska kyrkans unge
Mens to konfirmanter slukker lysene på veggene med meterlange lysslukkere, forklarer presten videre at det nå er vanlig at de unge fortsetter å komme til kirken også etter konfirmasjonen. De deltar i ungdomsgruppens samlinger, går videre til lederutdanninger – og ja, de kommer også på gudstjenester.
Samtidig tegner kirken et sprikende og nesten selvmotsigende bilde. Joda, Jesus trender blant unge, konfirmasjonen tiltrekker stadig flere, flere melder seg inn, og færre melder seg ut. Samtidig ser den langsiktige prognosen dyster ut, med et stort medlemsfall rett rundt hjørnet.
Hvordan får man det til å henge sammen?
– Jeg tenker at vi går mot en fremtid med færre medlemmer, men med mer engasjerte medlemmer, svarer Paulina Mark.
Messe, mat og sosialt
Etter ukesmessen og den påfølgende middagen som serveres i Markuskirken, er det tid for UG. Forkortelsen står for ungdomsgruppen, og i dag er det rundt tjue ungdommer til stede – litt færre enn vanlig, bekrefter flere. De som kommer hit, er allerede konfirmert og er i øvre tenårene eller eldre.
– Hva gjør dere her, i kirken en onsdagskveld?
– Vi er her for å være sammen med venner vi har møtt i kirken, det er som et sosialt treff midt i uka, sier Hedvig Tottie.
– Jeg er her fordi det er et veldig godt fellesskap, med ungdommer i alle aldre, legger Josefin Norrby til.
– Et hyggelig treff, altså?
– Ja, og fordi det er en fortsettelse av konfirmasjonsopplevelsen – man kan videreføre den følelsen, sier Hedvig Tottie.
– Så det har blitt litt av en rutine på onsdager: messe, mat og sosialt samvær.
Det finnes en lengsel etter å lære hva det vil si å være kristen
— Paulina Mark, prest i Skarpnäcks menighet
Josefin Norrby tar over samtalen og sier først spøkefullt at gudstjenester – det var noe de «ble pint gjennom» under konfirmasjonstiden, da de lærte hvordan man skulle oppføre seg.
– Men nå har jeg lært meg å like det også, sier hun.
– Å sette pris på sangen, meningen med å be, og det å ta imot velsignelsen – det begynner å gi mening, alt det man lærte under konfirmasjonen.
– Det å roe ned, det virker som alle liker det, legger Einar Forss til.
Ikke pinlig
Vi har slått oss ned i en sofagruppe inne i Markuskirkens lokaler, der fem ungdommer har blitt plukket ut for å svare på Dagens spørsmål. Stemningen er god, og omgivelsene minner nesten litt om en ungdomsklubb – der man etter gudstjeneste og middag samles for å spille bordtennis, kortspill eller bare være sammen.
– Det sies at Jesus trender blant unge – er det noe dere merker?
– Jeg merker det, flere unge søker seg til kirken. Det henger så klart sammen med Jesus. Jeg vet ikke hva det skyldes, men man kan se det på antallet – det øker, sier Nenne Jogestrand.
– Det er kanskje ikke Jesus som trender, men når det skjer så mye i verden, blir kirken en trøst, et sted man kan føle seg trygg, legger Hedvig Tottie til.
Josefin Norrby er enig, og sier at hun har merket at det har blitt mye mer akseptert å snakke om Jesus, religion og kirken generelt – og det gjør det også lettere å føle at det er greit å komme hit.
– For tidligere generasjoner kunne det være pinlig å kalle seg kristen – er det ikke slik lenger for unge?
– Jeg er ikke så gammel, så det anses ikke lenger som pinlig å være kristen – det er heller i ferd med å bli normalt, svarer Joel Wahira med en latter.
– Men nei, jeg skammer meg ikke over å gå i kirken.
Nenne Jogestrand legger til at dette nok henger sammen med hvilket miljø man er i – her i Skarpnäck og Björkhagen har menigheten jobbet aktivt med ungdomsarbeid, de er til stede i skolene og i ungdommenes hverdag, noe som gjør at det ikke oppleves som flaut.
– Det settes heller en trend – når man går i sjuende, besøker man kirken på et normkritisk skoleopplegg, man titter på lokalene, og så i åttende blir det naturlig å begynne på konfirmasjon. I alle fall for dem som føler at de tilhører kristendommen.
Et omtalt begrep
Midt i samtalen kommer Einar Forss med et resonnement som skiller seg ut. Han begynner å forklare at kirken også har endret seg og begynt å forstå ungdom som målgruppe.
– Den er mer for oss nå, sier han.
– Den må være mer woke, altså mer liberal eller ungdomsrettet. Kirken må gjøre noe for oss – den kan ikke lenger skremme med noe, men må lokke med noe. For vi har så mye annet vi kan velge å gjøre.
Ordet woke dukker altså opp i samtalen om hvorfor unge trekkes mot Svenska kyrkan. Det er et mye omtalt verdiord: noen tolker det positivt, som et begrep som står for mangfold og inkludering. Andre ser det som et skjellsord – et uttrykk for overdreven politisk korrekthet. Jo lenger ut på den politiske høyresiden man kommer, desto vanligere er det å rase mot alt som er woke.
Men her, i ungdomsgruppen (UG) i Markuskirken, er det ingen av ungdommene som reagerer negativt på at det omtales som en positiv kraft. Tvert imot – de som uttaler seg, er helt enige i at kirken står for toleranse, mangfold og normkritikk.
– Uansett hvem man er, så er man alltid akseptert i kirken. Slik er det ikke i alle sammenhenger, sier Josefin Norrby.
Venninnen hennes, Hedvig Tottie, legger til at hvis kirken hadde stått for konservative verdier, så hadde den neppe appellert til unge – i hvert fall ikke her.
– Da hadde den blitt «kansellert». Jeg synes Svenska kyrkan har vært flink til å følge med i tiden – i hvert fall her i Skarpnäcks menighet – vi går i Pride-toget og sånt.
Einar Forss påpeker også at de befinner seg i en av de mest liberale menighetene i Svenska kyrkan, og at det sikkert finnes andre steder der det ser annerledes ut – hvor unge kanskje trekkes til kirken av helt andre grunner.
Jeg synes Svenska kyrkan har vært flink til å følge med i tiden – i hvert fall her i Skarpnäcks menighet – vi går i Pride-toget og sånt.
— Hedvig Tottie
Utfordringer etter pandemien
Men hvor representative er ungdommene i Skarpnäcks menighet? Clara Olsson, som er forbundsleder for Svenska kyrkans unga, jobber med et mer overordnet perspektiv.
– Søker flere unge seg til Svenska kyrkan i dag enn tidligere?
– Det er et vanskelig spørsmål, svarer hun.
Ikke minst fordi pandemien slo beina under den tradisjonelle statistikken. Det er derfor vanskelig å si hva som er en reell økning, og hva som bare er en naturlig gjenvekst etter pandemiåret, da mange ungdomsgrupper ikke hadde mulighet til å møtes i kirken.
– Jeg er forsiktig optimistisk, sier Clara Olsson.
– For det finnes positive trender, og det er også en stor nysgjerrighet. Vi ser at det har kommet nye lokallag og at det har vokst fram virksomhet på nye steder i Sverige – noe som ikke kan forklares med fallet under pandemien. I enkelte regioner blomstrer det voldsomt der det tidligere har vært lav interesse.
– Hva tror du det skyldes?
– Jeg tror det delvis handler om at det finnes en helt annen aksept nå enn før. Går man noen år tilbake, da jeg selv gikk på videregående, var det nesten litt kontroversielt å ha en tro. Men det ser ut til å ha snudd – nå finnes det snarere en nysgjerrighet og åpenhet for de eksistensielle spørsmålene. Det gjør nok at mange også tør å ta steget og oppsøke kirken.
Hun legger også til at vi lever i en vanskelig tid, hvor mange føler på håpløshet.
– Da er det ikke så rart at man søker tro, håp, mening og dybde. Og det er nettopp det kirken er god på.
Olsson understreker også at de unge som søker seg til kirken i dag, gjør det fordi de faktisk vil ha det kristne perspektivet – ikke bare for å få en hvilken som helst fritidsaktivitet. De har testet dette i ulike målgrupper innen Svenska kyrkan, og fått til svar at det nettopp er det kristne som dagens unge etterspør.
– Det er det kristne innholdet man vil ha.
– Hva sier du til ungdommenes resonnement i Markuskirken – at «woke» er noe som trekker unge til kirken?
– Det kommer nok an på hva man legger i begrepet, svarer Clara Olsson.
Ofte settes det inn i en skala mellom liberalt og konservativt, noe hun mener kan være litt problematisk. Men hvis begrepet heller fylles med innhold som handler om inkludering og åpenhet, så tror hun det er et relevant perspektiv. Men det er ikke den typen ideer som nødvendigvis tiltrekker alle.
– Det appellerer nok til en viss målgruppe, absolutt, sier Clara Olsson.
Også for konservative unge
Men samtidig finnes det en konservativ bølge blant unge i Sverige – og også disse søker seg til kirken.
– Det er fordi Svenska kyrkan er veldig bred. Mye avhenger av hvor i landet man går i kirken – det ser forskjellig ut på ulike steder, både når det gjelder gudstjenesteuttrykk og politiske skalaer.
– Det er ikke slik at bare én bestemt type ungdom med én bestemt type søken kommer til kirken. Det finnes en bredde.
Clara Olsson mener at det kan oppstå kulturelle sammenstøt når man beveger seg mellom ulike menigheter i kirken. Hun har selv erfaring med at det kan være store forskjeller på en og samme sted. Men, understreker hun, den politiske oppfatningen er som regel underordnet for unge som søker seg til kirken.
– Jeg tror at folk søker seg til kirken for å finne mening, tro og liv, ikke fordi kirken er progressiv eller konservativ. Det er heller «jeg-blir-her»-faktoren som gjelder i så fall. Det er det inntrykket jeg får når jeg snakker med ungdommer.
Merkes i mediene
Akkurat nå skrives det en del i svenske medier om den yngre generasjonens nysgjerrighet på kristen tro, noe som også merkes hos Svenska kyrkans pressekontor.
– Vi merker at redaksjoner er interesserte i økte innmeldinger, og det etterspørres på både nasjonal, regional og ikke minst lokal nivå. Spesielt etterspørres tall over innmeldinger blant unge, sier pressekretær Martin Larsson.
– Dette har vi ikke pleid å fremlegge spesielt før, men vi kommer til å gjøre det når vi presenterer den endelige statistikken for 2024 i slutten av mars.
Ikke minst er det en nysgjerrighet rundt fjorårets medlemstall, fordi desember måned ble historisk. Det var nemlig måneden da Svenska kyrkan for første gang på hele 2000-tallet noterte flere innmeldinger enn utmeldinger, ifølge den foreløpige statistikken. Den samme positive statistikken finnes for januar. En mulig forklaring på dette handler om den yngre generasjonen, og det er derfor så mange medier nå leter etter den korrekte aldersstatistikken.
Martin Larsson forteller at det som også har bidratt til medienes interesse, er resultatene fra Ungdomsbarometeret, hvor religion trender blant unge, og Jesus er blitt utpekt som 2025s «influenser». Flere andre undersøkelser peker i samme retning, for eksempel at Svenska kyrkan ifølge den nylig publiserte Förtroendebarometern har rekordhøyt tillit.
– Vi merker også et tydelig økt interesse for erkebiskopens deltakelse i intervjuer og andre sammenhenger, sier Martin Larsson.
Det finnes en helt annen aksept nå enn før. Går man noen år tilbake, da jeg selv gikk på videregående, var det nesten litt kontroversielt å ha en tro.
— Clara Olsson, forbundsleder for Svenska kyrkans unge
Statistikken peker nedover
Parallelt med disse historiene kom nylig kirkens egen analyse- og statistikkavdeling med noen litt sure dråper. Svenska kyrkan mister fortsatt medlemmer. Til tross for at flere meldte seg inn enn ut mot slutten av fjoråret, er dødstallene blant medlemmene høyere enn dåpstallene, noe som gjør at medlemsstatistikken sakte daler.
Ifølge en nylig utarbeidet framtidsprognose vil Svenska kyrkan miste 1,6 millioner medlemmer frem til 2051, hundre år etter at de fikk religionsfrihet i Sverige og muligheten til å forlate kirken.
Les det igjen: 1,6 millioner.
Det er veldig mange medlemmer. Hvis alt fortsetter som det har gjort den siste tiden, med dåp, dødsfall, inn- og utmeldinger, så er det der vi vil lande, spår kirkens egne statistikere. Da vil det være en kirke med 3,9 millioner medlemmer, omtrent 34 prosent av befolkningen. Fremdeles den største organisasjonen i det svenske sivilsamfunnet, men langt fra de 100 prosentene som Svenska kyrkan hadde en gang i tiden.
Så hvis den yngre generasjonens nysgjerrighet på Jesus, tro og kirke skal kunne snu statistikken, kreves det et kraftig trendbrudd, noe som kirkens egne statistikere ennå ikke har kunnet måle, til tross for den pågående Jesus-trenden blant unge.
Langsiktig arbeid
Tilbake på UG i Markuskirken, en aktivitet som for kvelden ledes av trioen Emelie Sagrelius, Sofia Söderborg og Lova Elgh.
– Er det enkelt å tiltrekke unge til kirken i dag?
– Både ja og nei, svarer Emelie Sagrelius.
– Vi har hatt et langsiktig arbeid der vi har vært aktive i området. Det er slik vi har fått mange hit. Vi har vært på plass på skolen, vi har vært en aktiv stemme i debatten og har engasjert oss i samfunnsspørsmålene.
Så det ligger et hardt arbeid bak, samtidig som de som ledere merker at det også er en økt vilje til å komme hit til kirken.
– Vi konkurrerer med flere aktiviteter, som fotball, gymnastikk og annet, men vi sørger for at det også finnes tid for de som ønsker å være i kirken, sier Sofia Söderborg.
Etter å ha spøkefullt trukket frem kirkens varme kakao som et ekstra argument for å komme hit, sier Emelie Sagrelius at det også er viktig at kirkens aktivitet skiller seg fra de kommunale fritidsgårdene.
– Her er vi kontinuerlig de samme personene, disse kveldene blir veldig familiære, og det blir en annen type samvær, sier hun.
I kirken tar man også opp seriøse samtaler om livets mening, og noen av kveldene har man også en andakt sammen med ungdommene.
– Svenska kyrkan mister samtidig medlemmer, går den negative trenden å snu?
– Absolutt, det kan gå hvis kirken legger innsatsen til og viser hva vi har å tilby, og da mener jeg ikke fin kirkearkitektur, men at vi viser at vi er her for mennesker i hverdagen, sier Emelie Sagrelius.
Artikkelen har tidligere vært publisert i den svenske avisen Dagen.