Torsdag ble det lagt inn en presisering i den felleskristne erklæringen om kjønns- og seksualitetsmangfold, hvor det slås fast at erklæringen ikke sier noe om adopsjon.
Presiseringen kom etter at artist Maria Arredondo Sødal denne uken kom med krass kritikk av erklæringen, som hun mener rammer skeive, transpersoner, adoptivbarn og adoptivforeldre.
– Jeg noterer meg og setter pris på presiseringen, men det endrer ikke hovedbudskapet fra min side, skriver Arredondo Sødal om presiseringen i en tekstmelding til Vårt Land.
Gikk ut mot erklæringen
Den mye omtalte erklæringen ble publisert i oktober i fjor, og er signert av rundt 60 kristne organisasjoner og trossamfunn. Den slår blant annet fast at seksuelt samliv er forbeholdt ekteskapet mellom mann og kvinne, og at det er problematisk å lære at det finnes mer enn to kjønn.
I et innlegg på Facebook tidligere denne uken ble det klart at Maria Arredondo Sødal meldte seg ut av Frikirken etter at kirkesamfunnet sluttet seg til erklæringen.
Noe av det hun reagerte på, var erklæringens omtale av adopsjon. Erklæringen sier blant annet at «hvis man bevisst og planlagt fratar barn retten til å kjenne sin biologiske mor eller far og deres slekt, for eksempel ved assistert befruktning eller surrogati, bryter dette med Guds skapervilje og barns rettigheter».
Nå gjør utgiverne det klart at erklæringen ikke sier noe om adopsjon. Det er kritikken fra Arredondo Sødal som er foranledningen for at presiseringen er lagt til, opplyser koordinator for erklæringen, Øivind Benestad, til Vårt Land.
– Vi innser at det temaet kanskje burde vært inkludert. Noen kritikere ser nemlig ut til å tro at medutgiverne av erklæringen avviser adopsjon, at de mener adopsjon er noe negativt og suspekt, at adoptivbarn er mindre verdt, at relasjonen mellom barn og adoptivforeldre er mindreverdig. Alt dette bunner i misforståelser, heter det i presiseringen som ble publisert denne uken.
– Medutgiverne av erklæringen mener tvert imot at adopsjon kan være en høyverdig og god familieform til barns beste, legges det til.
– Forutsetningen er «bevisst og planlagt»
Overfor Vårt Land avviser Benestad at erklæringen fordømmer adoptivforeldre og adoptivbarn.
– Dere sier at dere innser at adopsjon kanskje burde være inkludert i erklæringen. Hva burde den si om adopsjon?
– Det må medutgiverne bli enige om, men trolig vil et nytt avsnitt i erklæringen si omtrent det samme som presiseringen vi nå har publisert.
– Forstår du at en som er adoptert kan reagere på å lese at det bryter med Guds skapervilje å frata barn retten til å kjenne sin biologiske familie?
– Dersom man leser disse ordene isolert, kan jeg forstå det. Men ordene står i en setning der assistert befruktning og surrogati nevnes som eksempler. Den underliggende forutsetningen er at det skjer «bevisst og planlagt», før unnfangelsen, forklarer Benestad i en e-post til Vårt Land.
Kritisk til sæd- og eggdonasjon
I presiseringen kommer det også fram at utgiverne er kritisk til bruk av sæd eller egg fra donor, og ikke fra paret selv, siden det bryter de biologiske tilknytningen til far og/eller mor.
– Erklæringen snakker ikke her om adopsjon, som vil være til barns beste i en eksistensiell nødssituasjon, men om barn som før fødselen blir fratatt retten til å kjenne sin mor og/eller far, heter det i presiseringen.
De legger også til at assistert befruktning reiser komplekse dilemmaer som erklæringen ikke tar stilling til.
Det følger indirekte at ikke-biologiske familier er mindre verdt enn biologiske. Det gjør vondt at slike relasjoner ikke verdsettes på lik linje.
— Rosa Kristi Sylvarnes, teologistudent ved MF
Mener adoptivfamilier ikke verdsettes på lik linje
Også teologistudent Rosa Kristi Sylvarnes har vært kritisk til hva erklæringen betyr for adoptivfamilier, i et innlegg som sto på trykk i Vårt Land i november i fjor.
Sylvarnes, som selv er adoptert, synes det er fint at de nå presiserer sine standpunkter. Likevel mener hun den fortsatt innebærer en manglende anerkjennelse av adoptivfamilier. Hun viser til at den nye presiseringen sier at adopsjon kan være «til barns beste i en eksistensiell nødssituasjon».
– Hvis adopsjon kun sees på som en nødvendighet i ekstreme tilfeller, opplever jeg det som et signal om adoptivfamilier er mindre ekte og gudvillet enn andre.
Når man bare legger biologi til grunn for familiebegrepet, opplever hun at man snevrer inn hva det vil si å være en familie. Erklæringen sier nemlig at «relasjonen mellom mor, far og barn er biologisk unik, gudvillet og grunnlaget for familie, slekt og samfunn».
– Her vektlegges biologi som er avgjørende for familierelasjoner. Det formuleres som en objektiv sannhet, og som en definisjon av Guds vilje. Da følger det indirekte at ikke-biologiske familier er mindre verdt enn biologiske. Det gjør vondt at slike relasjoner ikke verdsettes på lik linje.
– Erklæringen sier at adopsjon kan være en høyverdig familieform, men burde presisere at adoptivfamilier er gudvillet og likeverdige med biologiske familier, legger hun til.
– Er det ikke mulig å løfte fram den klassiske kjernefamilien, uten at man nedvurderer andre familieformer?
– Jeg tenker at man da må endre sin definisjon av hva en klassisk kjernefamilie er. Man kan gjerne løfte den opp, men da er du nødt til å likestille og inkludere andre familieformer som den klassiske, for de er like flotte og legitime som andre.
