Flere privatpersoner sendte i fjor bekymringsmeldinger til Kunnskapsdepartementet om skolene til menighetene Samfundet og Det almindelige samfund. I høst har derfor Utdanningsdirektoratet ført tilsyn med dem.
Nylig ble det kjent at direktoratet mener de fire skolene til Samfundet «bryter kravene i privatskoleloven, læreplanene og likestillings- og diskrimineringsloven på flere områder», ifølge en midlertidig tilsynsrapport som Vårt Land omtalte tidligere denne uken.
Nå er også en midlertidig rapport for skolen til den beslektede menigheten Det almindelige samfund klar.
– Nå har vi gjennomført tilsyn med Gamleveien skole. Foreløpige funn tyder på alvorlige brudd på privatskoleloven, likestillings- og diskrimineringsloven, og at undervisningen ikke oppfyller kravene i den godkjente læreplanen, skriver avdelingsdirektør Marianne Granlund i Utdanningsdirektoratet til Vårt Land.
Gamleveien skole er en godkjent privatskole for 1. til 10. årstrinn med inntil 80 elever og ligger i Egersund i Rogaland.
– Vi understreker at våre konklusjoner er basert på en foreløpig rapport. Nå har skolen to uker på seg til å kommentere våre funn. Skolenes tilbakemeldinger kan føre til justeringer i den endelige tilsynsrapporten, skriver Granlund.
---
Det almindelige samfund
- En evangelisk-luthersk menighet i Egersund i Rogaland
- Driver Gamleveien skole i samme by, en godkjent privatskole for 1. til 10. årstrinn med inntil 80 elever
- Menigheten ble stiftet i 1901 av Per Gravdal og hans etterfølgere
- Ble opprettet etter en splittelse i Menigheten Samfundet, da de mente at den nye forstanderen Gravdal ikke hadde «samme ånd» som avdøde Bernt Lomeland
- Antall medlemmer i menigheten er 268
---
– Uegnet som læremiddel
I tilsynet har Udir blant annet undersøkt påstander om at menighetens medlemmer er oppfordret til å unngå omgang med personer utenfor menigheten. I tillegg har de ettergått opplysninger om at inntaket ved skolen ikke tar høyde for elevenes rettighet til eget valg.
I rapporten ramser Udir opp flere spørsmål:
- Får elevene opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler som fremmer likestilling, hindrer diskriminering, og er i tråd med formålsbestemmelsen?
- Er skolen reelt sett åpen for alle som oppfyller vilkårene for opptak til offentlig skole?
- Har elevene ved skolen et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring?
Udirs foreløpige konklusjon er «nei».
I tilsynet har Udir blant annet sett nærmere på noen av læremidlene deres.
Den kristne grunnskolen bruker den over 300 år gamle boka «Pontoppidans forklaring» som lærebok i kristendom (se faktaboks). I forordet til boka gjør menigheten oppmerksom på bokas alder, men påpeker at språket er noe modernisert av dem. De kaller boka «et velegnet undervisningsredskap».
Udir er av en annen formening:
«Vi mener at ‘Pontoppidans forklaring’ er uegnet som læremiddel for elever i grunnskolen.»
I den midlertidige rapporten problematiserer Udir blant annet hvordan læreboka omtaler homofili.
«Etter vår vurdering fremstiller Pontoppidans forklaring flere samlivsformer og hva som er syndig på en måte som er stigmatiserende og diskriminerende», skriver direktoratet
[ Lærebok snakker om å rise barn – skole avviser at de oppfordrer til vold ]
---
Pontoppidans forklaring
- Ved innføringa av konfirmasjonen i 1736 fikk den pietistiske teologen Erik Pontoppidan i oppdrag å utarbeide katekismeforklaring og salmebok
- «Sandhed til Gudfrygtighed» frå 1737, også kjent som «Pontoppidans forklaring», ble den mest brukte læreboka i den norske folkeskolen i nesten 150 år
- Kilde: Store Norske Leksikon
---
Avveining av rettigheter
Udir påpeker at at læreboka er tydelig på at ekteskapet er definert til å være mellom mann og kvinne, og at andre former for samliv er syndige. «Det kommer også tydelig frem at kjønnslig omgang utenfor ekteskapet er å bedrive hor», skriver de.
De påpeker at «selv om lærerne på skolen sier at de underviser på en måte som oppfordrer til at dere skal respektere alle mennesker, blir det å for eksempel leve ut sin homofile legning samtidig fremstilt som galt og syndig i et læremiddel som alle elevene har til disposisjon», heter det i rapporten.
Direktoratet påpeker at de ikke tar stilling til menighetens praktisering av sin religion i seg selv, men hvilke grenser skolestyret som skoleeier har når de driver opplæring.
«Opplæringen som gis skal være i samsvar med formålsbestemmelsen i privatskoleloven§ 1-1 andre ledd. Etter vår vurdering må det legges avgjørende vekt på hensynet til elevens beste og elevenes rett til ikke å bli utsatt for diskriminering», heter det.
I rapporten blir skolen blant annet bedt om å endre opplæringen og læremidlene knyttet til homofili og samlivsformer, synd og frykt, likestilling mellom kjønnene og jordas tilblivelse.
Foreløpig konklusjon
Når det gjelder skolemiljø, skriver direktoratet blant annet følgende:
«Når undervisningsmaterialet inneholder negative uttalelser om for eksempel homofili eller skilsmisse, kan dette ha skadelige effekter på elevenes psykiske helse og deres følelse av inkludering», heter det i rapporten.
De problematiserer også menighetens kleskode. I Det almindelige samfund har de et religiøst påbud om at kvinner ikke skal l gå i mannsklær og at menn ikke skal gå i kvinneklær. Selv om kleskoden ikke er skriftliggjort i skolens regler, går det frem av Udirs intervjuer med ansatte og samtalene med elevene at kleskoden likevel oppfattes som en regel av elevene, ifølge rapporten.
«Kleskoden på skolen kan begrense elevenes mulighet til å utvikle sin personlighet. Vi vurderer at dette kan ha skadelig effekt på elevenes helse og deres følelse av inkludering. Dette gjør at elevene ved skolen ikke har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring», skriver Udir .
Vil gi en tilbakemelding
Raimond Sleveland er rektor ved Gamleveien skole og mottok fredag rapporten. Han har i den anledning sendt Vårt Land en skriftlig kommentar:
«Gamleveien skole vil selvsagt gå nøye gjennom den foreløpige rapporten før vi gir Udur vår tilbakemelding. Tilsynet handler om forhold som er grunnleggende for elevene våre. Et trygt og godt skolemiljø er viktig for alle som er involvert i driften av Gamleveien skole.
Kjernen i denne saken ligger i skjæringspunktet mellom den retten som foreldre i henhold til Menneskerettsloven har til å gi barna sine en opplæring i tråd med eget livssyn, vektet mot de rammer som staten kan pålegge for å godkjenne slik undervisning», skriver han blant annet.
Sleveland påpeker at skolen i samarbeid med Udir vil «arbeide for at de forhold som er påpekt, kan bli lukket på en tilfredsstillende måte».
Bibelvers om fysisk avstraffelse
Vårt Land kunne i høst fortelle at i kapittelet i «Pontoppidans forklaring» som tar for seg det det fjerde bud – «du skal hedre din far og din mor» - vises det til flere bibelsteder som omtaler tukt og rising av barn.
Til bibelversene følger spørsmålet «Hva skal foreldrene gjøre hvis barna er ulydige?».
Svaret: «De skal straffe dem på en fornuftig og kjærlig måte, så de ikke blir bitre, men i stedet bedrer seg.»
– Jeg håper inderlig at man ikke oppfordrer foreldre til fysisk avstraffelse av sine barn. Samtidig må jeg spørre, hvorfor slikt overhode må bringes inn i skolen?, tordnet stortingspolitiker Abid Raja (V).
Både rektor på Gamleveien skole, Raimond Sleveland, og forstanderen i Det Almindelige Samfund, Lars Martin Ramsland, avviste at skolen oppfordrer til fysisk avstraffelse.
I den midlertidige rapporten blir imidlertid ikke dette problematisert.
Også menigheten er under statens lupe for tiden. I oktober i fjor ble det kjent at Statsforvalteren har de besluttet å opprette en undersøkelsessak med Det almindelige samfund. De har derfor satt statstilskuddet på vent.
