Utdanningsdirektoratet (Udir) er ikke i nådig i sin kritikk av flere sider ved skoledriften til menigheten Samfundet.
Deres fire grunnskoler «bryter kravene i privatskoleloven, læreplanene og likestillings- og diskrimineringsloven på flere områder», heter det i midlertidige tilsynsrapporter som Vårt Land fikk innsyn i tirsdag.
Et av punktene som problematiseres av Udir, er skolens opplæring. «Det er vår vurdering at skolen legger for stor vekt på Menigheten Samfundets tro og lære på skolen», skriver de i rapportene til skolene. I den forbindelse får også Samfundets egne lærebøker det glatte lag:
«Vi mener at læremidlene Samfundet har gitt ut på eget forlag, er uegnede som læremidler for elever i grunnskolen», skriver Udir.
De mener deler av innholdet i bøkene ikke er forenlig med verdiene i privatskolelovens formålsparagraf. Dette «gjør at læremidlene slik de er utformet i dag, ikke kan anvendes i skolen», heter det i rapportene.
Lærer at mannen skal «regjere» sin kone
Menigheten Samfundet er et trossamfunn som ble stiftet i 1890 etter at en gruppe sterkttroende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i den daværende statskirken. Trossamfunnet har menigheter i Egersund og i Kristiansand, og eier og driver fire egne skoler.
Vårt Land skrev i fjor artikler om deler av innholdet i enkelte lærebøker som brukes ved flere av disse skolene. Ifølge KRLE-boka Tro meg 10, gitt ut på Samfundet forlag i 2013, er det bibelsk lære at mannen har hovedansvaret for det som skjer i hjemmet.
Det innebærer blant annet at mannen skal «elske, ære, styre, regjere og forsørge sin kone. Kvinnen skal på sin side «underordne seg mannen i kjærlighet». Venstres nestleder Abid Raja er blant dem som reagerte kraftig på utdragene fra boka.
Den offentlige debatten om lærebøkene var noe av bakgrunnen for at Udir få måneder senere valgte å åpne tilsyn ved Menigheten Samfundets fire skoler.
I tilsynet har Udir også undersøkt påstander om at menighetens medlemmer er oppfordret til å unngå omgang med personer utenfor menigheten. I tillegg har de ettergått opplysninger om at inntaket ved skolen ikke tar høyde for elevenes rettighet til eget valg.

Problematiserer manglende likestilling
I sin vurdering av opplæringen på skolene har Udir trukket fram flere temaer som de mener ikke blir formidlet i tråd med regelverket. Dette gjelder homofili og samlivsformer, synd og frykt, likestilling mellom kjønnene, demokratiforståelse og valg, temaer i naturfag, undervisning om andre religioner, livssyn og kritisk tenkning.
Udir påpeker at elevene skal ha en opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skolen. Både læremidler og undervisning skal fremme likestilling, hindre diskriminering og være i tråd med formålsbestemmelsen i privatskolen.
Men ifølge direktoratet fremmer ikke skolenes opplæring likestilling mellom kjønnene. I den midlertidige rapporten om Samfundet skole sentrum viser de til flere utdrag fra læreboka Tro meg 10 for å eksemplifisere dette. Det inkluderer den nevnte setningen om at mannen skal «styre» og «regjere» sin ektefelle.
Ifølge ansatte på skolen som Udir har intervjuet i forbindelse med tilsynet, gir lærere uttrykk for at de nevnte eksemplene er tatt ut av sin kontekst, ifølge rapporten.
«De ansatte opplyser at sitatene betyr at mannen og kvinnen har ulike oppgaver eller roller i ekteskapet og hjemmet, men at alle er like mye verdt og skal respekteres», skriver Udir.
Etter Udirs vurdering kan imidlertid ikke den enkelte lærerens tilpasninger i opplæringen veie opp for hvordan ulikhetene mellom kjønn presenteres i læremidlene.
«Vi vurderer at det er i strid med formålsbestemmelsen i privatskoleloven bokstav d å undervise om kjønn slik det kommer frem i de skriftlige læremidlene elevene har», skriver de.
Skolen kan ikke undervise om hva som er ‘rett eller galt’ når det gjelder homofili eller samlivsformer
— Udir, i tilsynsrapport
«Skremmende og stigmatiserende»
Videre mener direktoratet at skolens undervisning om homofili, homofilt samliv og samboerskap gjøres «på en måte som er stigmatiserende og diskriminerende.» De viser blant annet til læremidler fra eldre trinn, hvor det brukes ord som «avskyelige gjerninger», «at de skal dø» og at homofili er en «uren lyst.»
«Skolens undervisning må være i samsvar med formålsparagrafen. For eksempel kan undervisningen ikke vise til at elever er syndige eller vil straffes på grunn sin legning eller identitet», skriver direktoratet.
Til Dvergsnes skole påpeker Udir at det er «mye fokus på ekteskapet mellom mann og kvinne» og at dette blir framstilt som den riktige samlivsformen.
Lærerne har på sin side fortalt til Udir at de er opptatt av å lære elevene at alle skal behandles med respekt og at de ikke skal dømme andre. «I tillegg mener flere (av lærerne) at elevene forstår synd som et universelt begrep innen kristen tro, og at vi kanskje overdriver ordets negativitet», heter det i rapporten. Men Udir er ikke enige i denne oppfatningen.
«I vurderingen har vi lagt vekt på at barneskoleelever er i en sårbar alder. De kan oppleve fremstillingen av å leve ut en legning eller å leve et samliv som ikke er et heterofilt ekteskap, som feil og syndig, som skremmende og stigmatiserende. Rektor har heller ikke oversikt over hva den enkelte lærer gir uttrykk for i sin undervisning», skriver de.

«Religionsfriheten er ikke absolutt»
Udir slår dernest fast:
«Skolen kan ikke undervise om hva som er ‘rett eller galt’ når det gjelder homofili eller samlivsformer, da det strider mot kravet om jevngod opplæring og formålsbestemmelsens verdigrunnlag om likestilling og likeverd».
De påpeker at skolens undervisning må være i samsvar med formålsbestemmelse.
«For eksempel kan undervisningen ikke vise til at elever er syndige eller vil straffes på grunn av sin legning eller identitet», heter det i rapporten. Direktoratet vurderer skolens opplæring i denne sammenheng som «uforenelig med elevenes rettigheter».
Direktoratet påpeker at selv om skolen er en kristen privatskole, er det et skille mellom hva som kan formidles i menigheten, og hva de kan undervise på skolen.
Regnestykke om Guds straff
Deler av undervisningsmateriellet kan også gå utover elevenes opplevelse av et trygt og godt skolemiljø, slik Udir ser det. Et eksempel på dette finner de i en arbeidsbok for 4. klasse i kristendom. Der skal elevene regne ut hvor lenge Gud mener han skal straffe synd når han sier at han vil straffe synden inntil tredje og fjerde ledd når de hater han.
«Etter vår vurdering vil uttrykk, som at ‘de skal dø', at ‘det hviler blodskyld på dem’, og at Gud skal straffe syndere i flere slektsledd, klart innebære en risiko for at enkelte elever opplever dette som skremmende, noe som vil kunne gå ut over deres opplevelse av et trygt og godt skolemiljø», skriver Udir til Samfundet skole Dvergsnes.
I intervjuer med Udir har enkelte av de ansatte vurdert at elever som fra ung alder har mottatt undervisning i menighetens troslære, ikke blir like påvirket som andre barn kanskje ville blitt, av bibelsitater om synd, ifølge rapporten.
«Etter vår vurdering kan ikke skolen basere seg på en slik forutsetning og må sikre at opplæringen, holdningene og verdiene ikke er støtende eller fører til diskriminering eller trakassering».
Brynjulf Korsmo, rektor ved Samfundet skole sentrum, sendte mandag ut en pressemelding på vegne av de fire skolene.
– Direktoratet slår fast private skolers frihet til å inkludere religiøse perspektiver i sin opplæring. Samtidig understreker direktoratet at dette må skje innenfor norsk lov, noe de mener at vi på noen punkter ikke gjør i dag. Vi vil bruke fristen på 14 dager til å gi våre første svar på dette, og deretter vurdere videre håndtering når den endelige rapporten foreligger, sa Korsmo.
---
Menigheten Samfundet
- Trossamfunnet ble stiftet i 1890 etter at en gruppe sterkt troende på Sør- og Sør-Vestlandet ikke kunne akseptere endringer i liturgien i statskirken.
- Menigheten Samfundet har menigheter i Egersund og i Kristiansand. Menigheten eier og driver egne skoler.
- Skolelærer Bernt Lomeland var den sentrale lederen ved bruddet med statskirken, og medlemmene har siden blitt kalt lomelendere.
- Samfundet benytter en bibelutgave som er utgitt på eget forlag og bruker en revidert utgave av Kingos salmebok, utgitt i 2008.
Kilde: Menigheten Samfundet, Store norske leksikon og boken Alene ut.
---