Staten mener Jehovas vitner utsetter barn for negativ sosial kontroll, når de oppfordrer unge til å la seg døpe med den konsekvens at man blir ekskludert om man senere forlater menigheten.
Mandag startet ankesaken mellom staten og Jehovas vitner, som skal gå over ni rettsdager i Borgarting lagmannsrett. Retten skal avgjøre hvorvidt Jehovas vitner får beholde statstilskuddet og registreringen som trossamfunn.
Årsaken er at staten mener at trossamfunnets praksis med å bryte kontakten med dem som forlater trossamfunnet er et brudd på kravet om fri inn- og utmelding, og at det innebærer en krenkelse av barns rettigheter.
Tirsdag var satt av til statens innledningsforedrag, hvor de la frem en lang rekke dokumentasjon som skal belyse hvordan Jehovas vitner behandler utmeldte medlemmer. Mye av det som ble lagt fram var utdrag fra Vakttårnet og andre av trossamfunnets egne publikasjoner.

– Barn er ikke rustet til å ta et slikt valg
Sentralt i saken står den nye tros- og livssynssamfunnets krav om fri inn- og utmelding av trossamfunn, et krav som staten mener det er nødvendig å håndheve for å sikre medlemmenes religionsfrihet.
At barn risikerer å miste kontakt med familie og venner dersom de bryter med trossamfunnet etter at de er døpt, mener staten innebærer et brudd på barns rettigheter.
– Det er ikke avgjørende hvor mange som blir utsatt for ekskludering. Det er frykten for at det kan skje, og de følgene det innebærer, som gjør at ekskludering overfor mindreårige innebærer negativ sosial kontroll, sa regjeringsadvokat Kristin Hallsjø Aarvik i retten.
Kommentaren var et svar til at Jehovas vitners advokat mandag hevdet at tingrettens dom i realiteten legger til grunn at dåpshandlingen er psykisk vold, når mindreårige i Jehovas vitner lar seg døpe.
Aarvik påpekte at tingretten la vekt på at barn ikke skal settes i en situasjon der de i praksis binder seg til regler som legger store hinder i veien for senere å kunne endre overbevisning.
– Det er ikke tilstrekkelig å vise til at ekskluderingspraksisen er godt kjent før dåpen. Barn vil i de fleste tilfeller ikke være rustet til å ta et slikt livsvarig valg, sa Aarvik i retten.
---
Dette er saken
- Jehovas vitner gikk til sak mot staten etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2022 fratok dem statstilskudd, som i 2021 utgjorde rundt 16 millioner kroner. De ble også fratatt offentlig registrering som trossamfunn, som blant annet gir vigselsrett.
- Oslo tingrett felte dommen mandag 4. mars 2024. Der ble staten frifunnet og Jehovas vitner dømt til å betale saksomkostninger
- Jehovas vitner har anket saken. Ankesaken behandles i Borgarting lagmannsrett 3. til 14. februar
---
Avviser inngrep i religionsfriheten
Statens advokater leste i retten tirsdag opp en rekke utdrag fra Jehovas vitners publikasjoner og andre dokumenter som skal vise at trossamfunnet ber medlemmene unngå kontakt med utmeldte medlemmer, også medlemmer av egen familie som man ikke bor sammen med.
Mandag argumenterte Jehovas vitners advokat, Anders Stray Ryssdal, for at en ny dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) bør få konsekvenser for saken. Ifølge EMD-dommen, som kom i fjor, fikk et trossamfunn i Østerrike medhold i at de har rett til registrering som trossamfunn, og at nektelse av registrering utgjorde et brudd på religionsfriheten.
Dermed mener Jehovas vitners advokater at statens påstand om at vedtaket ikke er å forstå som et inngrep i religionsfriheten faller. Staten har nemlig argumentert for at Jehovas vitner fritt kan operere uten tilskudd og registrering, og at vedtaket derfor ikke å er forstå som er inngrep i religionsfriheten.
Statens advokater viste tirsdag til at det er virkningen av registreringen som må avgjøre om det skal forstås som et inngrep eller ikke.
– Uansett så mener staten at et eventuelt inngrep har hjemmel i loven, og er nødvendig for å beskytte andres rettigheter og friheter. Dermed er nekting av statstilskudd og registrering ikke et brudd på forbudet mot diskriminering, sa Aarvik.
Det staten er opptatt av, er hvordan Jehovas vitner behandler medlemmer som melder seg ut.
— Regjeringsadvokat Kristin Hallsjø Aarvik
Advarte staten mot å tolke religiøse tekster
Mandag advarte også Jehovas vitners advokat staten mot å tolke religiøse tekster, ettersom departementet ikke innehar religiøs kompetanse.
Til det svarte statens advokater at de ikke legger seg opp i hvordan Jehovas vitner tolker religiøse tekster, eller tar stilling til hva som er rett lære og tolkning av Bibelen.
– Det staten er opptatt av, er hvordan Jehovas vitner behandler medlemmer som melder seg ut. Vi er opptatt av det som skjer i praksis, og om Jehovas vitner har et handlingsmønster som følger den praksisen, sa Aarvik i retten.

Jehovas vitners advokat kritiserte også statens bruk av anonyme brev sendt til departementet. Staten svarte at deres syn på saken er basert på en rekke kilder, deriblant en rekke rapporter fra inn- og utland.
– Det er en sammenfallende beskrivelse av hvordan dette praktiseres, sa Aarvik, med henvisning til beskrivelser av eksklusjonspraksis i andre land.
Relativt ny lov
Både Jehovas vitners advokat og Helsingforskomiteen har stilt spørsmål til hvorvidt staten forskjellsbehandler Jehovas vitner, siden andre trossamfunn kan ha en lignende praksis.
Dette avviste staten, og viste til at tilskuddet til flere andre trossamfunn er stoppet eller satt på vent etter at ny tros- og livssynslov trådte i kraft 1. januar 2021. Brunstad Christian Church og Menigheten Samfundet ble nevnt som eksempler.
– Dette er en ganske ny lov, og vi må se hvordan praksis utvikler seg, sa Aarvik.