Den norske Helsingforskomité er kritisk til at Jehovas vitner har mistet registrering og statsstøtte, og mener dommen fra tingretten har flere svakheter.
Det kommer frem i en redegjørelse som har blitt lagt frem i ankesaken mellom staten og Jehovas vitner, som i disse dager foregår i Borgarting lagmannsrett. Der kjemper Jehovas vitner for å beholde statstilskuddet og registreringen som trossamfunn.
– Dette handler ikke om å være enig med Jehovas vitners eksklusjonspraksis. Det vi er opptatt av er menneskerettighetene til denne gruppen.
Det sier Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, som er en ideell organisasjon som arbeider for å styrke menneskerettighetene, inkludert respekten for religions- og livssynsfrihet i Europa og Sentral-Asia.
Sammen med generalsekretær Berit Lindeman har han signert en såkalt betenkning som er overlevert Borgarting lagmannsrett.
– Vi vurderer denne saken for å være prinsipielt viktig. Det Norge gjør i denne saken kan skape presedens i andre land. For eksempel ser vi at russiske myndigheter har brukt dommen fra Oslo tingrett for å delegitimere Jehovas vitner, advarer Ekeløve-Slydal.

Mener Jehovas vitner bør vinne fram
Sentralt i saken står spørsmålet om hvorvidt Jehovas vitners praksis med å oppfordre til å bryte kontakten med dem som forlater trossamfunnet er et brudd på kravet om fri inn- og utmelding, og om det innebærer en krenkelse av barns rettigheter.
Helsingforskomiteen mener det ikke er grunnlag for en slik konklusjon, selv om de erkjenner at praksisen kan ha betydelige kostnader for de involverte.
De viser til flere forhold:
- At eksklusjonspraksisen er godt kjent blant dem som ønsker å bli medlem. Den naturlige konklusjonen at det sikrer at utmeldingen forblir fri, om enn ikke uten kostnader
- At dommen ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for at Jehovas vitner har andre verdier knyttet til livsførsel enn majoritetssamfunnet, og at eksklusjonspraksisen er knyttet til deres religiøse lære. Det er ikke unikt for Jehovas vitner å ha straffer for brudd på deres seksualmoral, inkludert eksklusjon.
- Jehovas vitners eksklusjonspraksis sammenlignes ikke med andre religiøse samfunns tilsvarende praksis, og man kan derfor stille spørsmål ved om Jehovas vitner blir behandler hardere enn andre trossamfunn.
- At dommen ikke legger nok vekt på at Jehovas vitner har vært og er ofre for forfølgelse og diskriminering, både i Nazi-Tyskland, men også i vår tid blant annet i Russland.
De konkluderer med at lagmannsretten bør gi Jehovas vitner rett i at tingrettens dom ikke vektlegger religionsfriheten godt nok
---
Dette er saken
- Jehovas vitner gikk til sak mot staten etter at Statsforvalteren i Oslo og Viken i 2022 fratok dem statstilskudd, som i 2021 utgjorde rundt 16 millioner kroner. De ble også fratatt offentlig registrering som trossamfunn, som blant annet gir vigselsrett.
- Oslo tingrett felte dommen mandag 4. mars 2024. Der ble staten frifunnet og Jehovas vitner dømt til å betale saksomkostninger
- Jehovas vitner har anket saken. Ankesaken behandles i Borgarting lagmannsrett 3. til 14. februar
---
Frykter at staten skal styre teologi
Helsingforskomiteen mener at tingretten i dommen fra i fjor ikke vurderer godt nok de menneskerettslige sidene i saken.
– Kjernen i religionsfriheten er at hver person fritt kan velge sin religion og praktisere den. Så mener tingretten at kostnadene ved å melde seg ut er så store at denne frivilligheten blir borte.
Men her mener Den norske Helsingforskomité at tingretten gjør feil:
– Ja, det er en betydelig kostnad ved å melde seg ut, men det er ikke forbudt. Frivilligheten er altså ikke fiktiv.
Ekeløve-Slydal advarer også mot at staten risikerer å blande seg for mye inn i innbyggernes religiøse overbevisninger.
– Vi kan ende opp med at staten legger så mye press på konservative religiøse grupper, at den til slutt blir premissleverandør og styrer teologien deres.
Spør om Jehovas vitner behandles strengere enn andre
– Kan Jehovas vitners eksklusjonspraksis legge hindringer for utmelding?
– Jo, men så lenge det ikke er forbudt, må hvert enkelt menneske selv kunne bestemme om man vil tilhøre et trossamfunn eller ikke.
Ekeløve-Slydal er også kritisk til at tingrettsdommen ikke ser praksisen til Jehovas vitner i forhold til praksisen til andre konservative religiøse grupper som får statstilskudd. Han spør om deres praksis egentlig er strengere enn hos en del andre.
– Hva etterlyser dere fra lagmannsretten nå?
– En bedre vurdering av kjernepunktene i saken og hva religionsfriheten betyr i praksis når vi har en så raus statlig støtteordning, svarer Ekeløve-Slydal.
Jehovas vitners ankesak går i Borgarting lagmannsrett 3.–14. februar.