Religion

Jehovas vitner kjemper for statstilskuddet: – Et ulovlig inngrep i religionsfriheten

RETTSSAK: Jehovas vitner kjemper for å beholde statstilskuddet og registrering. Advokaten mener ny EMD-dom må få konsekvenser for statens syn.

– Dette utgjør et ulovlig inngrep i religionsfriheten, sa advokat Anders Christian Stray Ryssdal i Borgarting lagmannsrett mandag.

Mandag startet rettssaken mellom staten og Jehovas vitner, der trossamfunnet kjemper for å beholde statstilskuddet og registreringen som trossamfunn.

Det skjer foran en fullsatt tilhørerbenk, der noen titalls mennesker har kommet for å følge saken. Stor pågang gjorde at flere tilhørere ble forvist til naborommet.

Nå skal lagmannsretten ta stilling til hvorvidt Jehovas vitners praksis med å bryte kontakten med dem som forlater trossamfunnet er et brudd på kravet om fri inn- og utmelding, og om det innebærer en krenkelse av barns rettigheter.

Jehovas vitner anket etter at de tapte saken om registrering som trossamfunn Oslo tingrett i mars i fjor.

---

Dette er saken

---

Til dekning av Jehovas Vitner sin anke mot staten i Borgarting Lagmannsrett i Oslo.

Mener ny EMD-dom får konsekvenser

Rettssakens første dag var viet til Jehovas Vitners innledningsforedrag. Anders Ryssdal, Jehovas Vitners advokat, gjorde de klart at de mener statens ståsted er et brudd med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 9, som skal sikre religionsfriheten.

Han viste samtidig til at en dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som ble kjent i juni i fjor, ga et alevitisk trossamfunn i Østerrike medhold i at de har rett til registrering som trossamfunn etter EMK.

Det østerrikske trossamfunnet ble nektet registrering med henvisning til at det allerede finnes et annet alevitisk trossamfunn i landet, men fikk i Europas øverste rett medhold i at det innebar et brudd på religionsfriheten, påpekte Ryssdal. Dermed faller den norske statens argumentasjon om at nektelse av registrering som trossamfunn ikke innebærer et brudd på menneskerettighetene, mener han.

Staten har nemlig argumentert for at Jehovas vitner fritt kan operere uten tilskudd og registrering, og at vedtakene dermed ikke innebærer et inngrep i religionsfriheten.

– Denne saken viser at det å nekte et trossamfunn registrering er et inngrep i EMKs forstand. Dette er ny dom, som vi mener er formet etter en omfattende praksis, sa Ryssdal.

Det har en sosial kostnad å forlate et trossamfunn. Men det betyr ikke at trossamfunnet ikke likevel er vernet av retten til religionsutøvelse.

—  Anders Christian Stray Ryssdal, Jehovas vitners advokat

Advarer staten mot å tolke teologi

Jehovas Vitners advokat benekter ikke at Jehovas Vitners ekskluderer tidligere medlemmer, men mener staten ikke har gjort tilstrekkelige undersøkelser for å slå fast at den medfører en form for psykisk vold.

Han viser til at trossamfunnet bare utgjør 12.000 medlemmer i Norge, og at det derfor ikke er snakk om en omfattende sosial distansering.

– Det har en sosial kostnad å forlate et trossamfunn. Men det betyr ikke at trossamfunnet ikke likevel er vernet av retten til religionsutøvelse, sa Ryssdal.

På den andre siden mener advokaten at fratakelse av registrering som trossamfunn, og dermed også vigselsretten, er et inngrep med store konsekvenser. Han viser til at flere par skal ha måtte endre sine bryllupsplaner, siden den formelle delen av vielsen nå må gjøres borgerlig, noe han kaller «brutalt».

– Det har vært til stor sorg for dem som har villet gifte seg i Rikets sal.

Han gjentok også kritikken som han fremførte i tingretten, om at staten ikke er kompetent til å tolke religiøse tekster, og ikke kan kreve at trossamfunn endrer sin teologi.

– Staten må være svært varsom med å tolke og trekke slutninger fra religiøse tekster, siden departementet ikke er satt sammen av personer med religionskompetanse.

Til dekning av Jehovas Vitner sin anke mot staten i Borgarting Lagmannsrett i Oslo.

– En kjærlig ordning

Sentralt i statens argumentasjon står det at eksklusjonspraksisen skal utgjøre en krenkelse av barns rettigheter, når det rammer barn under 18 år.

Jehovas vitner hevder på sin side at staten ikke viser til noen konkrete tilfeller der barn i Norge har blitt ekskludert.

De sier samtidig at eksklusjonen er ment som en kjærlig ordning, med hensikt om å bringe medlemmet tilbake til rett livsførsel. I løpet av rettssakens ni dager er det ventet at de vil bringe fram vitner som skal fortelle om hvordan eksklusjon til syvende og sist ha vist seg å være til det beste for dem.

– Det at noen kan opplevd eksklusjon som krevende, er det ingen tvil om, men den kostnaden er en del av det å tillate religionsfrihet, sa Ryssdal i rettssalen.

Tirsdag vil staten holde sitt innledningsforedrag i lagmannsretten. Vårt Land følger rettssaken.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Mer fra: Religion