Religion

Utvalg vil at kirken skal vente med å bli fossilfrie: «En omdømmerisiko», advarer kirkerådsdirektør

OLJE OG GASS: Den norske kirke bør vente til 2026 med å selge seg ut av fossile selskaper, anbefaler utvalg. Kirkerådets direktør er uenig: «En omdømmerisiko», advarer han. Nå skal Kirkerådet ta stilling til saken.

Vårt Land kunne i vår melde at Den norske kirke (DNK) fortsatt har 6 millioner kroner investert i selskaper knyttet til olje- og gass. Det til tross for at Kirkerådet for tre år siden vedtok at DNK vil kutte ut investeringer i fossil energi innen 2023, og senest i 2024.

Siden den gang har kirkens finansutvalg sett på saken. I slutten av oktober i fjor kom de med følgende anbefaling:

De mener kirken bør fastholde ambisjonen om fossilfri portefølje, men anbefaler Kirkerådet å forlenge fristen for dette til senest innen utgangen av 2026.

Saken skulle egentlig behandles av Kirkerådet i desember, men det ble besluttet å utsette den til neste møte, som er torsdag denne uken.

Finansutvalget er et rådgivende organ for Kirkerådet og administrasjonen og har ikke besluttende myndighet.

---

Ambisjonen om fossilfri portefølje

  • Kirkerådet vedtok i mars 2022 at Den norske kirke skal «fortsette en gradvis utfasing av investeringer i fossil energi med mål om en fossilfri portefølje innen 2023, og senest innen utgangen av 2024.»
  • Det kan gjøres unntak for selskaper som befinner seg i en «overgangsfase til fornybar energi som reelt beveger seg i riktig retning.»
  • En gjennomgang Vårt Land gjorde av Den norske kirkes fondsinvesteringer i 2021 viste at kirken hadde 3 millioner kroner investert i fossil energi på dette tidspunktet.
  • I april i fjor hadde DNK fremdeles nesten seks millioner kroner investert i selskaper knyttet til olje- og gass, skrev avisen.

---

Ulike synspunkter

Leder av finansutvalget, Elin-Karin Berg, opplyser til Vårt Land at utvalget hadde en grundig diskusjon i høst om mange ulike sider ved kirkens investeringsstrategi og målsetting om fossilfri aksjeportefølje.

– Samtidig som det var stor grad av enighet om ambisjonen, var det ulike synspunkter på hvorvidt det var riktig å opprettholde tidsfristen, forteller hun.

Et flertall landet likevel på å utsette ambisjonen om fossilfri portefølje til 2026.

Ifølge Berg la flertallet stor vekt på den utviklingen som har vært i verden etter at ambisjonen ble fastsatt. Blant annet ble det pekt på hvordan salg og produksjon av olje og gass i verden blir påvirket av krigen i Ukraina.

– Det var også et viktig poeng at man gjennom slike investeringer også er med på å støtte et grønt skifte, sier hun.

I tillegg diskuterte utvalget at en fossilfri portefølje innebærer at kirkens investeringsstrategi må revideres, da det knapt er mulig å investere i det norske aksjemarkedet med en slik begrensning.

– Finansutvalget ønsket dermed en utsatt frist, slik at man i perioden frem mot den nye fristen kan vurdere og revidere investeringsstrategien, sier hun.

Kirkerådsdirektør Ole Edvard Wold-Reitan.

«Forbundet med en omdømmerisiko»

Kirkerådets administrasjon, representert ved direktør Ole Edvard Wold-Reitan, er imidlertid uenig i utvalgets anbefaling. Det går fram av saksdokumentet til Kirkerådets møte.

I dokumentet viser han til at Den norske kirkes klimaengasjement er forankret i flere uttalelser og vedtak i Kirkemøtet.

«Disse vedtakene er igjen forankret både teologisk – som i vern om skaperverket, og menneskerettslig - i klimarettferdighet», heter det i skrivet.

Videre påpeker han at det er ulike argumenter for og mot et prinsipielt vedtak om å ha en fossilfri portefølje. Et argument mot å oppfylle prinsippvedtaket, kan for eksempel være økonomisk tap.

«Det kan også hindre et handlingsrom der Den norske kirke gjennom økonomiske plasseringer bidrar til omstilling fra olje til ren energi i energiselskaper», heter det.

«Likevel vil en utsettelse av å oppfylle et slikt prinsippvedtak være forbundet med en omdømmerisiko, og være i strid med de prinsipielle vurderingene Kirkemøtet la til grunn», argumenter direktøren. I saksdokumentet vises det blant annet til at Vårt Land allerede har hatt flere oppslag om saken.

Han anbefaler derfor at Kirkerådet fastholder sitt prinsippvedtak om at Dnk skal ha fossilfri portefølje innen den allerede fastsatte fristen.

– Klar til å raskt følge opp vedtaket

– Fristen for fossilfri portefølje var altså satt til utgangen av 2024. Hvor fort vil dere selge dere ut av fossile investeringer dersom Kirkerådet velger å fastholde prinsippvedtaket?

– Det er opp til Kirkerådet å sette en eventuell frist for nedsalget. Dersom fristen fra tidligere blir fastholdt, er administrasjonen klar til å raskt følge opp vedtaket, sier Wold-Reitan til Vårt Land.

– Hvilke økonomiske konsekvenser får det for DNK dersom dere i løpet av kort tid selger dere ut av fossile investeringer?

– Eventuelt tap eller gevinst avhenger av kursen på salgstidspunktet, og er noe vi må komme tilbake til, sier han.

5,6 millioner kroner

Ifølge sakspapiret er DNK investert i 10 aksjefond, hvorav fire av disse er norske. Gjennom to av de norske fondene eier DNK indirekte for 5,6 millioner kroner i oljerelaterte selskaper.

«Dette utgjør 3 prosent av vår aksjeinvestering på 189 mill kr, eller 1,3 prosent av samlet portefølje. Dnk er således undervektet i fossil energi om vi sammenligner oss med referanseindeksen hvor fossil energi utgjør 13 prosent», heter det i saksdokumentet.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Mer fra: Religion