Kardinalstatssekretær Pietro Parolin er de facto statsminister i Vatikanstaten og er den mektigste i Vatikanet etter paven. Han er for tiden i Oslo fordi han lørdag 18. januar skal vigsle biskop-elekt Fredrik Hansen til koadjutorbiskop i Oslo.
Vårt Land intervjuet Parolin fredag 17. januar, som tilfeldigvis var hans 70-årsdag.
– Vi befinner oss i Oslo en dag før vigslingen av den nye biskopen. Hvordan vil du beskrive situasjonen til Den katolske kirken i Norge generelt?
– For det første er kirken liten i størrelse og antall, men det at den er såpass levende og aktiv er et tegn på håp for hele det norske samfunnet, men også i de øvrige skandinaviske landene. For det andre, er kirken her veldig dedikert når det kommer til veldedighet, noe pave Frans ved flere anledninger har understreket er en form for evangelisering. For det tredje synes jeg at kirken er veldig tett knyttet til paven og til Den hellige stol. Folk i Norge følger nøye med på pavens lære.
– I Norge, men også i de andre nordiske landene, møtes mange ulike nasjoner og kirken er multikulturell. Hvordan påvirker det kirkelivet?
– Vel, du vet … Når vi er ulike kan det iblant være litt vanskelig å putte alle sammen. Det er utfordringen. Men til syvende og sist må det kunne sies å være en gave fra Gud, for med ulike bidrag kan vi bygge en unik kirke. Det er en gave fra Gud at så mange mennesker fra ulike deler av verden er her og forenes gjennom at de er katolikker. De kan bidra med sin åndelighet, sin måte å tilbe og leve ut evangeliene. Det er en måte å berike tilstedeværelsen til kirken i dette landet.
---
Pietro Parolin
- Født 17. januar 1955 i Schiavon i provinsen og bispedømmet Vicenza i regionen Veneto i Nord-Italia.
- Han er sønn av en jernvarehandler og en grunnskolelærer og har to søsken. Da han var ti år gammel, døde hans far i en bilulykke.
- 31. august 2013 ble erkebiskop Parolin utnevnt av pave Frans til ny statssekretær i Vatikanet etter kardinal Bertone.
- Som pavens nærmeste medarbeider, er Parolin ansvarlig for ledelsen av pavens sentrale sekretariat, for koordineringen av kurien samt for det vatikanske diplomatiet.
- Kardinal Parolin er hovedkonsekrator når mgr. Fredrik Hansen vigsles til koadjutor-biskop av Oslo den 18. januar 2025.
---
Mener pave Frans har ført til tilstrømming av unge
– Den katolske kirke i de nordiske landene vokser raskt og mange unge mennesker dras mot kirken. Ser vi en slags pave Frans-effekt?
– Først og fremst tror jeg det skyldes evangeliene, men kanskje også vi ser en effekt av at i samfunn med økende sekularisering, leter mennesker etter en slags sannhet. Når det gjelder pave Frans, så kunne jeg tenkt meg å svare ja …
Parolin drar på det, men så tar han sats:
– Joda, det er det. Jeg tror folk tiltrekkes av at vi har en pave som evner å lytte til behovene til folket, til deres sorger, og å møte deres forventninger og invitere kirken til å gjøre det samme. Jeg tror det er et stort behov i dag for å bli lyttet til og å få hjelp i en veldig komplisert verden.
– Du reiser for tiden mye rundt om i verden. Hva mener du er de største diplomatiske utfordringene til pave Frans og kirken akkurat nå?
– Vel, det må være å oppnå fred i en verden som ris av så mange konflikter. Når Den hellige far snakker, appellerer han alltid til fred, for en fredelig løsning på konflikter overalt, særlig i Ukraina, på Gaza, i Myanmar og mange andre deler av verden.
– Utenriksministeren og diplomatiet til Den hellige stol forsøker å hjelpe paven å oppnå nettopp fred.
Tror Hansen vil komme Norge til gode
Det er ikke vanlig at Vatikanets statsminister vigsler biskoper i Norge. Grunnen til at han gjør det i dette tilfellet, er fordi Fredrik Hansen har arbeidet under ham som diplomat i Vatikanets tjeneste.
– Fredrik Hansen er på sett og vis en av dine egne. Gjør det deg ekstra glad med tanke på at han nå skal bli biskop?
– Ja, selvsagt, selvsagt.
Parolin påpeker at Hansen sluttet i diplomatitjenesten i 2022. Han minnes Hansens siste post som var i New York som en del av den pavelige delegasjonen til FN.
– Han gjorde det veldig bra. Det var jeg personlig vitne til da jeg var der under FNs generalforsamling.
Regjeringssjefen tenker seg om.
– Men jeg tror at hans kall var noe annet. Han skulle undervise og komme nærmere mennesker gjennom å være mer pastoral. Og det var i denne situasjonen at Den hellige ånd jobbet gjennom Den hellige far for å utnevne ham til biskop.
Parolin mener at Hansen har fått en bred erfaring i kirken, og at det vil komme Norge til gode:
– Muligens kan det bidra til at kirken vokser på mange ulike måter, i det kristne fellesskap, i det katolske fellesskapet, i forholdet til klostrene, i forholdet til våre lutherske brødre. Kanskje også i forholdet til de sivile myndighetene, som det også er viktig at en biskop samarbeider godt med, for det gode samfunnet som helhet og dens innbyggere.
Om Den norske kirke: – Veldig takknemlig
Tidligere på lørdag møtte Parolin kong Harald til audiens på slottet.
– Du møtte nettopp Norges konge. Hvor viktig er det for deg å ha et tett forhold til statsoverhode i et luthersk land?
– Jeg er veldig takknemlig for å ha møtt ham. Jeg er også veldig takknemlig for at jeg fikk møtt utenriksministeren deres. Det var veldig hjertelige møter.
– Jeg kom til Norge fordi biskop-elekt Hansen inviterte meg. Men jeg tenkte at når jeg først er her, så er det viktig å styrke forholdet til myndighetene i landet. Jeg synes at samarbeidet mellom Den norske kirke og Den katolske kirke i Norge er godt. Og vi er takknemlig for oppmerksomheten som Den norske kirke har gitt til den katolske kirke.
