– En nedbemanning smerter, både sosialt og faglig for alle som er tilsatt og oss i ledelsen, men også for lokalkirken, sier direktør i Kirkerådet, Ole Edvard Wold-Reitan, i en pressemelding på nettsiden til Den norske kirke (DNK).
I desember vedtok Kirkerådet at at 65 årsverk skal kuttes i Kirkerådets og bispedømmenes administrasjon. Det tilsvarer omtrent én av fire stillinger.
Nedbemanningen vil kunne gi en reduksjon i kostnader på 65 millioner kroner. Med dette tiltaket vil budsjettet være i balanse først i 2026.
Nå er det bestemt hvordan kuttene skal fordeles: 35 stillinger skal kuttes i Kirkerådet og 30 ved de elleve bispedømmekontorene.
Det ble de ansatte informert om tirsdag.
«Etter en fordelingsnøkkel varierer dette mellom 2 og 4 færre stillinger per bispedømmekontor, unntatt Borg som allerede har et lavt antall stillinger, og dermed må kutte på andre områder», ifølge pressemeldingen.
Wold-Reitan opplyser til Vårt Land at minstebemanningen ved bispekontorene vil være åtte ansatte, «utover dette har det enkelte bispedømme autonomi til å gjøre sine prioriteringer».
Økte utgifter
Den norske kirke har i lengre tid stått i en krevende økonomisk situasjon, noe som i hovedsak skyldes økte lønns- og pensjonskostnader. I regjeringens statsbudsjett for 2025 har de heller ikke fått noen dekning for høyere pensjonskostnader, har Wold-Reitan tidligere påpekt.
Dermed har det blitt nødvendig å ta grep som de håper skal gi varig effekt.
– Hvilke kriterier legger dere til grunn når stillinger skal kuttes i Kirkerådet og på bispedømmekontorene?
– Både lokalkirken, folkevalgte organer og biskopene må få den nødvendige faglige støtten de trenger i sitt arbeid. På bispedømmekontorene er dette særlig innen HR og kirkefaglige felt som teologi, kirkelig undervisning og læring, og diakoni, sier Wold-Reitan i en e-post til Vårt Land.
I Kirkerådet ønsker de i størst mulig grad å ivareta stillinger innen kirkefag, som blant annet teologi, liturgi, kirkemusikk og kultur, kirkelig undervisning, ungdom og rekruttering, samt økumenikk og dialog og diakoni, opplyser han.
– Kirkerådet løser også oppgaver på vegne av hele Den norske kirke innen HR, digitalisering, kirkerett, kommunikasjon og samfunnskontakt og økonomi, sier direktøren.
Det vil trolig bli mindre utvikling av egne ressurser og mer samarbeid med eksterne
— Ole Edvard Wold-Reitan, direktør i Kirkerådet
– Må prioritere tydeligere
På spørsmål om hvor det skal kuttes, svarer han følgende:
– Når vi skal nedbemanne 35 ansatte i Kirkerådet betyr det at flere stillinger er slått sammen og at vi ser på arbeidsområder på en ny måte.
Ifølge Wold-Reitan vil de største endringene skje på kirkefagfeltet, der kirkefag og bispemøtets sekretariat blir en felles avdeling.
– Der kombinerer og slår vi sammen flere stillinger og går fra totalt 28,9 til 16 årsverk. Samtidig vil vi jobbe mer på tvers av Kirkerådet og bispedømmekontor for å dele kompetanse og kapasitet blant de oppmot 70 kirkefaglige ansatte i rettssubjektet best mulig, sier han.
I tillegg vurderer de å etablere et eget selskap for økonomi og lønn som de i så fall vil virksomhetsoverdra 13 ansatte til, opplyser han.
– 65 årsverk skal altså bort. Hvilke konsekvenser får dette for kirkens arbeid?
– Det gjør at vi må prioritere tydeligere, og at det er færre prosesser vi kan gjøre parallelt. Også må vi samarbeide mer på tvers mellom bispedømmekontorene og Kirkerådet for å bruke kompetansen og kapasiteten best mulig for hele kirken, sier kirkerådsdirektøren.
I pressemeldingen forklarer Wold-Reitan at administrasjonens oppgave er å støtte lokalkirken.
– Det vil trolig bli mindre utvikling av egne ressurser og mer samarbeid med eksterne. Og når nye løsninger eller materiell skal utvikles, må det være fordi det kan gi en enklere arbeidshverdag i lokalkirken.
Skal være ferdig i februar
I den videre prosessen skal det igangsettes kompetansekartlegging av ansatte, samt innplassering i nye stillinger. Prosessen er planlagt å være ferdig i februar, opplyses det i meldingen.
– Hvorfor må nedbemanningen skje så raskt?
– Vi vil gjennomføre en forsvarlig prosess som både ivaretar den enkelte, de reglene vi skal forholde oss til og arbeidsmiljøet. I tillegg må vi spare inn 65 millioner kroner for å dekke inn den økte pensjonskostnaden vår, sier han.