– Jeg kjenner på en ærbødighet overfor det som skjer nå, sier Tore Markmanrud, pastor i Pinsekirken Elim Hvittingfoss, som inntil nylig het Hvittingfoss Metodistkirke.
Fredag kveld var de tidligere metodistkirkene i Hvittingfoss og Hammerfest to av ni menigheter som ble innlemmet i Pinsebevegelsen. I Nova Spektrum, hvor pinsebevegelsens lederkonferanse Led 2025 holdes denne helgen, ble menighetene ønsket velkommen ved at 1300 pinseledere strakk hendene ut mot dem i forbønn.
Begge menighetene har meldt seg ut av Metodistkirken som en reaksjon på at kirkesamfunnet har åpnet for likekjønnet vigsel.
– Vi kommer fra et godt fellesskap, og har mange gode venner i Metodistkirken. Noen av dem har jeg kjent i 70 år. Men nå kommer vi inn i en fremoverlent bevegelse, noe som beveger seg videre. Å bli bedt for av alle disse menneskene er rørende, sier Markmanrud når Vårt Land møter ham i forkant.
Arne Helge Hansen, tidligere menighetsrådsleder i Hammerfest Metodistkirke og nå fersk pastor i pinsemenigheten Bykirka Hammerfest, stemmer i.
– Det er en historisk begivenhet at vi går over fra ett kirkesamfunn og inn i et nytt, sier pastoren for menigheten som har holdt det gående i snart 135 år i Hammerfest.
---
Led 2025
- Pinsebevegelsens årlige lederkonferanse, som samler ledere fra ulike nivåer i Pinsebevegelsens 340 menigheter i Norge
- Arrangeres 9.–11. januar i Nova Spektrum i Lillestrøm
- Forventer 1350 deltakere
- Den første Led-konferansen ble arrangert i 2011, som en videreføring av Pinsebevegelsens predikantkonferanse
- Årets tema er «disippelskap»
---
Fire forlater metodistenes rekker
Metodistkirken har de siste årene stått i en opprivende strid om likekjønnede pars mulighet til å inngå ekteskap og inneha vigslede stillinger. Mens kirkesamfunnet har tatt nye steg mot liberalisering, åpnet de i 2023 for at menigheter som ikke ønsker å ta del i den utviklingen skal kunne melde seg ut, og ta med seg bygg og eiendeler som har tilhørt kirkesamfunnet.
Menighetene i Hammerfest og Hvittingfoss var de første som benyttet muligheten, og begge valgte å gå inn i Pinsebevegelsen.
Senere har det blitt klart at metodistkirkene i Flekkefjord og Egersund også går ut av samme grunn, og deres utmeldinger skal behandles senere denne måneden. De har besluttet at de ønsker seg henholdsvis til Misjonskirken og Pinsebevegelsen.
Stort flertall for overgang
Markmanrud forklarer at valget falt på Pinsebevegelsen blant annet fordi menigheten ønsker å være en del av en tilsynsordning.
– Og det stedet hvor vi fikk best både best og raskest respons, var Pinsebevegelsen. Vi hadde veldig gode samtaler, sier han, og legger til at 98 prosent av medlemmene stemte for overgangen.
Også i Hammerfest har de opplevd å bli tatt imot med åpne armer. Der stemte mer enn fire av fem medlemmer for å gå inn Pinsebevegelsen.
– Vi har opplevd å bli tatt imot på en veldig varm og raus måte, og har fått god oppfølging hele veien, sier Hansen.
Skifter dåpssyn: – Ikke en stor sak
Pinsebevegelsen har historisk sett hatt tette bånd til Metodistkirken. Pinsebevegelsen vokste frem tidlig på 1900-tallet ut fra hellighetsbevegelsen, som igjen hadde røtter fra metodismen. T.B. Barratt, som grunnla Pinsebevegelsen i Norge, var også metodistprest.
Den største teologiske forskjellen på kirkesamfunnene, er dåpssyn. Mens Metodistkirken praktiserer barnedåp, praktiserer Pinsebevegelsen troende dåp, også kalt voksendåp.
Det mener imidlertid pastoren i Hammerfest ikke er en stor problemstilling.
– De fleste kommer fra andre sammenhenger enn Metodistkirken, og mange er døpt som voksen fra før av. Så i vår menighet er ikke dåpssyn en stor sak, sier Hansen.
Selv om de vil forkynne troende dåp, vil de også åpne for å ta opp medlemmer som er døpt som barn, forklarer han.
Også i Hvittingfoss er det lite dramatisk å endre dåpssyn, mener Markmanrud.
– Det er det som er den mest markerte endringen. Samtidig er nesten halvparten av våre medlemmer er døpt som voksne. Og så er vi alle åpne for Den hellige ånds gaver, sier han.
