21. januar innkaller Metodistkirken til ekstraordinært årsmøte for å behandle utmeldingene til menighetene i Flekkefjord og Egersund.
Dermed lukkes også den midlertidige utmeldingsmuligheten som er gitt til menigheter i Metodistkirken som ønsker å melde seg ut som en konsekvens av at kirkesamfunnet har åpnet for likekjønnet vigsel.
Fra før av har kirkesamfunnet godkjent utmeldinger fra menighetene i Hvittingfoss og Hammerfest, som begge har valgt å slutte seg til Pinsebevegelsen. Disse menighetens endelige avtaler skal tas opp som orienteringssaker under det ekstraordinære årsmøtet.
Nå lukkes vinduet
Metodistkirken, som inntil nå har hatt hatt 36 norske menigheter, har de siste årene stått i en opprivende strid om likekjønnedes mulighet til å inngå ekteskap og inneha vigslede stillinger. Mens kirkesamfunnet har tatt nye steg mot liberalisering i samlivsspørsmål, åpnet de i 2023 for at menigheter som ikke ønsker å ta del i den utviklingen skal kunne melde seg ut, og ta med seg bygg og eiendeler som har tilhørt kirkesamfunnet.
Etter forslag fra Metodistkirken i Flekkefjord ble fristen forlenget ved årskonferansen sommeren 2024.
Nå lukkes vinduet for den midlertidige utmeldingsavtalen, bekrefter Emil Skartveit, daglig leder i Metodistkirken Norge.
– På de premissene som var til stede denne første omgang, at de kan ta med seg bygg, eiendeler og egenkapital minus eventuell gjeld, vil vinduet nå behørig lukkes, sier Skartveit.
Han bekrefter samtidig at det ikke er flere enn de fire menighetene som har søkt om slik utmeldelse.
– Vil det fortsatt være mulig å melde seg ut for metodistkirker som ønsker det?
– Ikke på denne måten. Da må de melde seg ut enkeltvis, sier Skartveit.
Vi har gjort et nybrottsarbeid, og det medfører spenninger.
— Emil Skartveit, daglig leder i Metodistkirken Norge
– Mange følelser
Han erkjenner at prosessen har vært krevende for kirkesamfunnet.
– Det har vært gjort en god jobb, selv om dette har vært krevende, og ikke alle har vært enig i at vi skulle gi så rause betingelser. Men vi har fulgt det mandatet som årskonferansen ga oss i fjor, og nå er det opp til årskonferansen å godkjenne dette.
Han har forståelse for at det for flere er tungt at tradisjonsrike menigheter forsvinner ut at kirkesamfunnet.
– Det er mange følelser knyttet til tradisjon og identitet. Vi er den første frikirken i Norge som gjør dette, og vi vet at det er ulike syn på det. Vi har gjort et nybrottsarbeid, og det medfører spenninger.
Reagerer: – Misforstått raushet
Én av dem som har vært kritisk til avtalen, er Ole-Einar Andersen. Han er tidligere informasjonsansvarlig i Trondheim Metodistkirke, og har gjennom bloggen Absolutt Metodist ivret for at Metodistkirken i større grad skal åpne for LHBT-personer.
Han viser til at Metodistkirkens eiendommer tilhører fellesskapet i Metodistkirken, og at flere av dem har vært bygget opp ved hjelp av Metodistkirkens felleskasse.
– På den bakgrunn er det totalt misforstått raushet å gi utbryterne anledning til å stikke av med fellesskapets verdier, sier han i en tekstmelding til Vårt Land.
Han skulle gjerne sett at kirkebyggene heller kunne blitt brukt til fortsatt metodistarbeid i disse byene.
– Jeg skulle ønske at noen som har nødvendig tyngde og respekt innen kirken vår vil fremme forslag til den ekstraordinære årskonferansen om å annullere de økonomiske delene av utmeldingsavtalene. Bakgrunnen for utmeldelsene er jo homofilispørsmålet, som igjen er et resultat av bibelsyn og gudsbilde. Jeg er ikke glad for hva som vil bli forkynt og lært i bygg som i lang tid framover fortsatt vil bli assosiert med Metodistkirken, sier Andersen.
Vil bevege seg videre
Samlivsspørsmål har de siste årene blitt heftig debattert i Metodistkirken, både i Norge og internasjonalt. Metodistkirken i Norge vedtok på sin årskonferanse i 2019 at de ville arbeide for likekjønnet vigsel, men ventet lenge på klarsignal fra det globale United Methodist Church, som Metodistkirken i Norge tilhører. Under kirkesamfunnets generalkonferanse, som ble avholdt i North Carolina i USA i mai i år, ble det vedtatt å åpne for likekjønnet samliv.
Nå håper Skartveit at kirkesamfunnet kan bruke mer tid på andre saksfelt enn samlivsspørsmål.
– Nå trenger vi å gå videre fra denne prosessen, og jobbe med det som vi opplever er en god og raus teologi.
– Har samlivssaken tatt en stor del av arbeidskapasiteten hos dere?
– Ja, det har tatt mye av det mentale overskuddet. Dette har vært et viktig spørsmål for oss i mange år, og vi har brukt tid på å la begge sider komme til orde. Når har vi fått en godkjennelse internasjonalt på at vi kan gjøre det vi har vedtatt, og opplever at vi nå kan jobbe med nye ting fremover, sier Skartveit.
