Torsdag avviste Høyesterett den kristne konvertitten Tedys krav om opphold på grunnlag av frykt for forfølgelse i hjemlandet Iran.
Han frykter nå for sitt liv, sier han over telefon til Vårt Land.
– Jeg er knust. Fire dager før jul er det dette jeg får. Det er veldig vondt, sier Tedy.
Det var Dagen som meldte om dommen først.
Tedy ble kristen kort tid etter at han kom til Norge som asylsøker for snart 14 år siden. Nå forventer han at kravet om utkastelse er nært forestående.
– Jeg er redd for å dra tilbake til hjemlandet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier han fortvilt.
Tedy er ikke hans ekte navn. Vårt Land kjenner hans identitet, men omtaler ham som Tedy av hensyn til hans sikkerhet.
Det er helt grunnleggende at man ikke skal unngå å utøve sin tro.
— Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Noas
– Fryktelig skuffet
Tedy rømte til Norge for 14 år siden fordi han hadde deltatt i kritiske aktiviteter mot presteregimet i Iran. Han ble kristen i møte med kristne eritreere på asylmottaket i Vadsø, og har siden det vært aktiv i menighetsliv i både Misjonssambandet og Pinsebevegelsen.
Etter avslag på asylsøknaden, har han tapt både i tingretten og lagmannsretten. Nå opprettholder altså Høyesterett lagmannsrettens avgjørelse om å nekte asyl.
Lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at Tedy vil utøve den kristne troen på en diskret måte ved retur til Iran, og at han derfor ikke vil risikere forfølgelse, skriver Høyesterett om sin avgjørelse.
– Vi er først og fremst fryktelig skuffet. Dette er en trist dag for de som er opptatt av å kjempe for trosfrihet og grunnleggende flyktningrettigheter, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), som har tatt Tedys sak til Høyesterett.
Mener konvertitter ikke får samme beskyttelse som LHBT-personer
Høyesterett skulle avgjøre hvorvidt årsaken til at han må drive diskret religionsutøvelse skal avgjøre hvorvidt han skal få innvilget opphold. Retten viser til at en slik tilnærming, kalt årsaksmetoden, ble lagt til grunn i en dom fra 2012, hvor en asylsøker fikk beskyttelse som følge av seksuell orientering.
Høyesterett avviser nå å bruke årsaksmetoden på flere beskyttelsesgrunnlag enn seksuell orientering, siden det vil innebære en utvidelse av retten til asyl. En slik utvidelse må være opp til Stortinget, mener retten.
Det er Noas uenig i.
– Vi mener at det ikke ville være utvidelse, men en etterlevelse av inklusjonsbestemmelsen i flyktningkonvensjonen. Det er helt grunnleggende at man ikke skal unngå å utøve sin tro, på samme måte som vi ikke ber journalister eller aktivister å slutte å være aktive for å unngå forfølgelse.
Noas var også involvert i avgjørelsen i 2012, der en LHBT-person fikk opphold etter den såkalte årsaksmetoden. Martinsen er skuffet over Høyesterett ikke vil gi kristne konvertitter den samme beskyttelsen.
– Selvfølgelig skal man ikke leve i skapet for å unngå forfølgelse, og på samme måte skal man heller ikke måtte leve på tvers av sin tro. Men det er dessverre det Høyesterett har bestemt seg for her.
Gjelder titalls i Norge
Noas anslo i forkant av dommen at saken i Høyesterett kunne fått konsekvenser for noen titalls andre konvertitter som er i en lignende situasjon.
– Hva blir konsekvensene for dem nå?
– Dette er en godkjennelse av statens praksis. For dem som har levd med dette, hadde vi håpet på en endring, men nå videreføres status quo for dem som har fått avslag, sier Martinsen, og legger til:
– Det er få det snakk om, bare noen titalls, men for den enkelte har dette enorm betydning.
Spiller ballen tilbake til politikerne
Martinsen finner likevel noen lysglimt i dommen fra Høyesterett. Høyesterett legger til grunn av søkeren vil leve diskret med sin tro, men sier også at i tilfeller der søkeren kommer til å undertrykke en grunnleggende del av sin identitet eller sin levemåte på en måte som kan karakteriseres som forfølgelse, skal beskyttelse innvilges.
Det mener han gir en åpning i lovtolkningen, som Høyesterett ikke har tatt stilling til i denne saken.
– Da kan man vurdere hvilken betydning det vil ha for livet dersom han forblir taus. Det vil bli et nytt vurderingsspørsmål, og her må rettspraksis etter hvert tydeliggjøre hvor skrankene ligger.
Samtidig viser han til at Høyesterett peker tilbake på Stortinget om retten til asyl skal utvides. Nå håper han at politikerne vil løfte konvertittenes sak.
– Jeg håper at partier som er opptatt av flyktningers grunnleggende rettigheter kan sørge for at lovgiver gjør det Høyesterett her ber om, slik at kristne konvertitter får en likestilt praksis.
