– Det har vært vanskelige dager, sider iranske Tedy til Vårt Land.
I tre dager har saken hans vært oppe i Høyesterett etter at utlendingsmyndighetene har nektet ham asyl. Han har tapt rettssaker både i tingretten og lagmannsretten. Denne uken tok Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) saken hans til Høyesterett, som skal ta stilling til om det er «velbegrunnet frykt for forfølgelse» om Tedy returnerer som kristen til Iran.
I det tilhørerne er på vei ut etter rettssaken onsdag gir han advokaten en klem og takker for jobben.
– Jeg er veldig glad for at mange bryr seg og søker rettferdighet, sier Tedy til Vårt Land.
Kalt «NLM-kristen»
Tedy er navnet hans blant venner I Norge. Vårt Land kjenner hans fulle navn, men velger å ikke bruke det for å ivareta hans sikkerhet. Han rømte til Norge for 14 år siden fordi han hadde deltatt i kritiske aktiviteter mot presteregimet i Iran. Han ble kristen etter å ha møtt kristne eritreere på asylmottaket i Vadsø, ifølge Dagen, som har fulgt saken hans over flere år.
Tedy mener det vil være farlig for ham å dra til Iran. Han sier at han snakker om sin tro, og vil gjøre det samme i hjemlandet. Advokat Odin Breivik omtalte ham i retten som «Norsk Luthersk Misjonssamband-kristen», en som snakker om Gud med andre.
Det samme bekrefter Ole Kristian Sameien, som tidligere har vært forsamlingsleder i Hamarkirken, forsamlingen til Norsk Luthersk Misjonssamband på Hamar der Tedy er aktiv.
– Lagmannsretten tror ham på hans kristne trosidentitet og at hans trosutøvelse er religiøst og oppriktig motivert. De sier også at den samme trosutøvelsen gir risiko for forfølgelse, men at han kommer til å praktisere troen forsiktig i Iran. Vi som har sett hvor frimodig han er tror ikke dette vil skje, sier Sameien.
Vinner kan flere få opphold
Vinner Noas fram i Høyesterett, og Tedy får opphold, vil dette få konsekvenser kristne konvertitter som søker om asyl i Norge. Ifølge Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Noas, er det et titalls stykker i landet i øyeblikket
– Hvis norske utlendingsmyndigheter ikke kan stille vilkår om at man skal være en diskret kristen i hjemlandet, vil det innebære at de som er reelle konvertitter ikke blir henvist til å utøve sin tro skjult, men kan få beskyttelse i Norge. Det betyr at flere kan få opphold, i hovedsak iranske konvertitter, sier Martinsen til Vårt Land.
Han poengterer at dette ikke vil være et frislipp for alle som hevder at de har blitt kristne i Norge. Man skal likevel vurdere deres troverdighet:
– Men det betyr at de som vil leve ut troen sin – følge misjonsbefalingen og ha et aktivt trosliv sammen med andre – de vil kunne få beskyttelse.
Dette betyr et tap
– Hva skjer om dere ikke får medhold?
– Da er vi der vi er i dag. Iranere som har konvertert og vil leve ut sin tro får avslag. Det forventes da at man skal endre hvordan du utøver din tro for å unngå forfølgelse.
Martinsen mener at en slik dom vil være godkjennelse av dagens praksis.
---
Tedy
- Tedy (45) er fra Iran
- Søker asyl i Norge.
- Har blitt kristen i Norge, aktiv i NLMs forsamling Hamarkirken på Hamar.
- Frykter at det kan bli farlig for ham hvis ham må reise tilbake til Iran.
- Noas har ført saken hans for Høyesterett de tre første dagene denne uka
---
Samme rett som hadde Tedys sak, Borgarting lagmannsrett, ga i 2021 medhold til en kvinne fra Iran som gikk til sak mot staten etter å ha blitt kristen i Norge. Utlendingsnemnda mente at hun trygt kunne vende hjem. Lagmannsretten mente det ville være farlig siden hun ville ta en synlig lederrolle.
«Tro, håp og forfølgelse II» het rapporten som kom i 2017 – med undertittelen «Har kristne konvertitter fra Iran behov for beskyttelse?». Målet var å få en «tryggere og mer kvalifisert behandling av konvertittsaker». Arbeidsgruppen som sto bak var Noas, Den norske kirke, Stefanusalliansen, preses i Bispemøtet og Mellomkirkelig Råd.
Kristne som har konvertert til kristen tro har blitt tvunget til å organisere seg i husmenigheter. De som deltar på slike samlinger står i fare, sier rapporten. I oppsummeringen refererer arbeidsgruppen EU-domstolen, praksis til FNs flyktningkommissær og andre land når de hevder at staten «ikke kan forvente at asylsøkeren begrenser sin trosutøvelse eller skjuler sin tro».
Fengslet og returnerte
I 2012 ble Behrooz Kafaei Zendehel returnert til Iran etter å ha blitt nektet asyl i Norge. Han var blitt kristen i Norge og døpt i en pinsemenighet. Une begrunnet avslaget om asyl med at han ikke kunne regne med å risikere forfølgelse ved retur til Iran.
Zendehel ble fengslet noen dager etter at han landet i hjemlandet og fikk meldeplikt da han slapp ut. I frykt for forfølgelse rømte han igjen hjemlandet til Tyrkia. To år etter kom han tilbake til Norge og Mosjøen etter å ha fått status som FN-flyktning.
