– Jeg ble overrasket da det gikk opp for meg at vi faktisk ikke bruker verset i gravferder, sier Frikirkens tidligere synodeleder Jarle Skullerud.
Han viser til at Frikirkens gravferdsliturgi ikke inneholder bibelverset Johannes 3,16 – ofte kalt «den lille bibel».
Tidligere denne måneden meldte Vårt Land at bispemøtet ber Nemnd for gudstjenesteliv vurdere om lesning av verset skal bli et valgfritt ledd. I Den norske kirkes gravferdsliturgi er verset, med sin lovnad om at den som tror på Jesus ikke skal gå fortapt, en obligatorisk del av gravferdsliturgien.
Det kommer etter at flere, deriblant Oslo-biskop Kari Veiteberg, har tatt til orde for å gjøre verset til et frivillig ledd. Det er allerede kjent at flere prester velger å utelate verset i det stille.
At biskopene åpner for å gjøre lesningen frivillig, skaper debatt. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk har overfor NRK anklaget bispemøtet for å ikke lenger ville stå for klassisk kristen teologi, og kaller Johannes 3,16 «det mest sentrale skriftstedet i hele Bibelen».
---
«Den lille bibel»
Johannes 3,16 lyder slik:
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.
I Den norske kirkes gravferdsliturgi er verset i dag brukt som et obligatorisk ledd i gravferdens inngangsord.
---
Frikirken: – Verdsetter valgfrihet
Men selv om lesningen av Johannes 3,16 er obligatorisk ved gravferder i Den norske kirke, er bruken av verset i andre kirkesamfunns gravferder langt mindre utbredt. Det viser en gjennomgang som Vårt Land har gjort.
I Frikirken har verset aldri vært en del av gravferdsliturgien.
– Så langt jeg vet har det ikke vært et tema å bruke det verset i gravferder, sier Skullerud, som nå jobber som rådgiver i Frikirken.
Jeg tenker at det er viktig å forkynne håpet i en gravferd, samtidig som man ikke utelater alvoret ved livets to utganger og at Jesus er veien, sannheten og livet
— Jarle Skullerud, rådgiver i Frikirken
– Har dere andre faste elementer i gravferdsliturgien som peker på livets to utganger?
– Bare i valgfrie tekster under skriftlesningen, som innledes med ordene: «La oss høre hva Guds Ord vitner om livet og døden, om dommen og vårt håp i Jesus Kristus», sier Skullerud, og forklarer til at pastoren skal velge tre av åtte utvalgte tekster. Johannes 3,16 er ikke blant dem.
– I hvilken grad tenker du det er naturlig å betone fortapelsen i en gravferd?
– Jeg tenker at det er viktig å forkynne håpet i en gravferd, samtidig som man ikke utelater alvoret ved livets to utganger og at Jesus er veien, sannheten og livet. Og så er det svært viktig å vite hvem man snakker til i en begravelse. Vi er ute etter å løfte frem sannheten i Guds ord i alle situasjoner i livet.
– Har du forståelse for at flere i Den norske kirke ønsker valgfrihet i bruken av verset?
– Vi har en ordning med mye valgfrihet, som vi har verdsatt. At man ønsker valgfrihet bør ikke være en stor sak. Men så er det også mulig å se dette i et større bilde i utviklingen av kirkens teologi, og da er det en større sak. Den lille bibel er et veldig sentralt vers, så det burde ikke være en stor sak å ha det med i en gravferd.
Kan tilpasse til den enkelte begravelse
I Pinsebevegelsen har menighetene stor grad av selvstendighet, og man har derfor ingen forpliktende, felles liturgi. Johannes 3,16 er imidlertid ikke med i deres veiledende gravferdsliturgi.
Daglig leder i Pinsebevegelsen, Fred Emil Bjerke, opplyser at den veiledende liturgien i disse dager er under revidering, men at man ikke per dags dato har vurdert å ta inn verset.
I Misjonskirken Norge ligger Johannes 3,16 inne som ett av flere valgfrie tekstforslag.
– Det er opp til den som forretter å velge, sier generalsekretær Siri Iversen i en tekstmelding til Vårt Land.
Også i Metodistkirken i Norge er Joh 3,16 ett av flere vers som presten kan velge å bruke.
– De står fritt til å velge å bruke det, og dermed kan man tilpasse bruken av verset til den enkelte begravelse, sier Emil Skartveit, daglig leder i Metodistkirken.
Heller ikke i det lutherske kirkesamfunnet DELK er verset med som fast ledd.
– Men tematikken om livets to utganger og tema om døden og dommen, tema om å være beredt og om oppstandelse og evig liv er dekket av andre vers, sier tilsynsmann Bertil Andersson i DELK i en tekstmelding til Vårt Land.
De lavkirkelige organisasjonene Misjonssambandet, Normisjon og Indremisjonsforbundet, som har tette bånd til Den norske kirke, bruker en felles liturgi i sine forsamlinger der Johannes 3,16 er med som et fast ledd.
Katolsk prest: – Virker fremmed
I Den katolske kirke har begravelsesritualet ikke faste vers som leses. I stedet har man en rekke tekststedet som kan velges i en begravelse. Johannes 3,16 er imidlertid ikke blant dem.
– I Den katolske kirke består ikke ritualet av korte bibelord, slik det er vanlig i luthersk tradisjon. Vi har i stedet lengre tekstlesninger, og slik sett vil en begravelse i Den katolske kirke ligne mer på en vanlig gudstjeneste, sier Torbjørn Olsen, prest i den Mariakirken menighet i Stabekk.
– Hovedtanken vår er ikke at vi skal proklamere om man går fortapt eller ikke, men å be for den avdøde. Vi er alle syndere og trenger forbønn, enten vi er i dette livet eller gått ut av livet, legger han til.
– Hva tenker du om det å ha et fast vers i en begravelse som betoner fortapelse, slik som Johannes 3,16?
– For meg virker det fremmed. Bibelen er et arsenal av tekster, og jeg forstår ikke hvorfor vi skulle binde oss til én tekst. Men vi har et helt annet system med en stor bredde av tekster å velge mellom. Læren om de døde og hva som skjer med dem, ligger et annet sted enn i de tekstene man velger ut. Det som er sentralt er å be for de døde, sier Olsen.
Kan avgjøres i 2027
I Den norske kirke skal nå Nemnd for gudstjenesteliv vurdere bruken av Johannes 3,16 som obligatorisk ledd, som en del av en større revidering av gravferdsliturgien. Når et forslag foreligger skal dette sendes på høring til blant annet biskopene, de teologiske fakultetene og bispedømmerådene.
I utgangspunktet ble det lagt opp til at en ny gravferdsliturgi skal kunne behandles på Kirkemøtet i 2027. Senere har imidlertid Kirkerådet bedt om at saken skal behandles «så snart som mulig».
