Høsten 2003 sprengte en bombe utenfor menigheten Sannhetens Ord Bibelsenter på Slemmestad utenfor Oslo. Da et søskenpar ble arrestert og senere dømt for å stå bak angrepet, ble det stor oppmerksomhet rundt usunne praksiser i det lukkede trossamfunnet.
Denne høsten er det igjen stor oppmerksomhet rundt menigheten. Vårt Land har skrevet om saken, og TV2-serien «Vårt Lille Land» bruker seks episoder på møter med mennesker som har brutt ut fra menigheten.
Ni av de som har brutt ut, har hatt sjelesorgsamtaler med Sten Sørensen, hovedpastor i Ålgård baptistkirke og forkynner i Troens bevis. Han forteller at han to ganger besøkte Sannhetens Ord som forkynner, for rundt ti år siden. Da kom han til en hyggelig og imøtekommende menighet, med høyt nivå på det musikalske innholdet.
– Men jeg reagerte på at jeg som forkynner ble skjermet fra for forsamlingen. Jeg var hele tiden sammen med lederskapet. Og jeg er jo en type som ønsker å være blant fotfolket, men de liksom losa meg inn på ei lita stue som var kun for lederskapet. Da tenkte jeg: Er dette bra?
Sørensen forteller at han ble bekymret for sektlignende trekk i Sannhetens Ord, og han spurte en bekjent som gikk i menigheten ut om dette:
– Han avfeide mine bekymringer som basert på usannheter og sterke rykter. Men da han senere brøt ut, ba han meg om unnskyldning for ikke å ha snakket sant. Han fortalte at han var redd, og opplevde sterkt press fra menigheten.
Han forteller at samtaler med flere utbrytere har overbevist ham om at menigheten utviklet seg i usunn retning.
– Det er ikke tvil om at det har vært et lukka, et usunt miljø. De har ikke fått besøkt familien sin, hvis ikke familien har vært innenfor. Så det har vært veldig strammere skiller. Og dette har vært en veldig pris å betale for de som har vært i miljøet.
At medlemmer har blitt hindret i å besøke familien sin, har tidligere blitt erkjent av menighetsrådet i et brev til Statsforvalteren, som Vårt Land har fått innsyn i.
---
Sannhetens Ord Bibelsenter
- Menighet på Slemmestad utenfor Oslo
- Opprettet i 1993, med utgangspunkt i en husgruppe fra Oslo kristne senter
- I 2003 fikk menigheten mye oppmerksomhet, da et søskenpar sprengte en bombe utenfor lokalene. Utbrytere fortalte da om sterk sosial kontroll og usunne religiøse praksiser
- I 2021 ble det stor intern uro i menigheten. Flere titalls medlemmer meldte seg ut, og ledelsen igangsatte en evaluerings- og opprydningsprosess.
- Menigheten har nå under 50 medlemmer. Den får dermed ikke trosstøtte, og er dermed ikke underlagt tilsyn fra Statsforvalteren
---
Faresignalene og evalueringen
Sammen med Jarle Waldemar har Sørensen skrevet boka En bærekraftig kirke, som blir gitt ut i vinter. I kapittelet «Når kirken blir en sekt» forteller Sørensen om da han ble forsøkt rekruttert til Levende ord, og deler også erfaringer han har gjort seg som sjelesørger for mennesker som har brutt ut av Sannhetens Ord Bibelsenter.
Han forteller om faresignaler som kan tyde på at en menighet er i ferd med å utvikle seg i sekterisk retning: At mennesker styres og kontrolleres gjennom profetier, at medlemmer utsletter seg selv for å tilfredsstille ledere, og at «personer med ekstraordinær salvelse» står i fokus.
Han mener det også er vanlig at noen blir manipulert ved bruk av bibelsitater som: «ta opp ditt kors», «man skal hate sin far og sin mor i denne verden» eller «rett dere etter deres veiledere som formaner dere».
– Når misbruket skjer gjennom å sitere fra Bibelen, er det vanskeligere å avsløre, sier han.
I etterkant av stor uro og utmeldingsras fra Sannhetens Ord i 2021, fikk ledelsen gjennomført en ekstern evaluering av forholdene i menigheten. Denne konkluderte med at alle de elementene som Sørensen advarer mot hadde gjort seg gjeldende i menigheten.
Sørensen frykter likevel at utmeldingsraset i 2021, hvor 60–70 medlemmer brått meldte seg ut, kan ha bidratt til at viktige perspektiver ikke kom med i den interne evalueringen – fordi de som ble igjen var de som kunne slutte seg til menighetens profil.
Medlemmer i dagens lederskap hadde også framskutte posisjoner i menigheten i perioder hvor det er på det rene at det foregikk usunne praksiser. Sørensen mener dagens ledelse ikke i stor nok grad har tatt ansvar for av de lot disse tingene skje.
– Hvis menigheten for alvor skal endre kurs, mener jeg de må be utbryterne om tilgivelse, og også be kristne forsamlinger om tilgivelse for holdninger de har gitt uttrykk for overfor disse.
– Jeg tviler på at de makter å ta et slikt oppgjør, men om de ikke gjør det synes jeg menigheten burde legges ned. Så mener jeg de har et moralsk ansvar for å tilbakebetale penger som er gitt til kirkebygg som nå ikke blir noe av, sier han.
Menighetens ledelse har foreløpig ikke besvart Vårt Lands henvendelse om saken. På sine nettsider skriver de at mye av det som nevnes i TV2-serien Vårt Lille Land «har stort behov av å balanseres og nyanseres. Dette anser vi ikke media som en god arena for».
Hvis man skal bygge noe opp, så hjelper det å vise til en ytre fiende – og her blir fienden de etablerte kristne. For de er lunkne
— Sten Sørensen, pastor og forkynner
«Kom hit hvor Gud finnes»
I kapittelet Sørensen har skrevet, forteller han om at han på 80- og 90-tallet ble utfordret til å gå ut av «det etablerte» og heller tre inn i nye trosfellesskap. Han skriver: «En kjær person sa til meg: ‘Sten, når skal du komme inn i det Gud har for deg? Har du ikke brukt nok tid på det etablerte?’»
Sørensen var på denne tiden baptistpastor og ble forsøkt rekruttert til Levende ord i Bergen.
– Denne oppfatningen om at Gud ikke finnes i det etablerte, men i utbrytermenigheten – hvor tror du den kommer fra?
– Hvis man skal bygge noe opp, så hjelper det å vise til en ytre fiende – og her blir fienden de etablerte kristne. For de er lunkne. I motsetning til oss, som er fullt og helt for Herren. Det er klart mange har lyst å være med på det! Men så kommer det med en kraftig bakside: Det spiser opp mennesker på alle plan.
– Hva tror du er motivasjonen til de som sitter med makta i slike miljøer?
– De har sikkert et ønske om å tjene Gud. Men så vipper det over og blir usunt. Så finnes det også maktmennesker som trekkes til religiøse miljøer, fordi menneskene der kan være godtroende og lett å få makt over.
– Hvordan kan man hjelpe de som bryter ut til å leve med omkostningene?
– Det er viktig at de får nye venner. Og om de går inn i en ny sammenheng, er det viktig at det skjer steg for steg. Og pastorene må la dem få ro, og la dem gå i sitt eget tempo.
Sørensen peker på at menigheter som utvikler sekteriske trekk, ofte vil bli «overåndelige» og har et stort fokus på det profetiske. Da er det nødvendig med nøkterne stemmer, mener han: «Faktisk trengs nådegaven: ‘Evnen til å prøve ånder’ i våre miljøer. Med den nådegaven i bruk kan usunne forhold bli avslørt», skriver han i kapittelet.
– Vi trenger de som ikke lar seg vippe av pinnen, bare noen sier de rette tingene. Noen som er våken for at dette er et felt hvor mennesker lett kan bli lurt. Noen som kan skille det sunne fra det usunne. For det er ikke snakk om å sette bremsen på, for å stenge ute alt. For det finnes gode ting, og det gode må veiledes fram, mens det andre må du sette en stopper for på.