Tirsdag ble det klart at Frikirken blir nummer 38 i rekken av kirkesamfunn og kristne organisasjoner som slutter seg til en mye omtalt felleskristen erklæring om kjønn.
I erklæringen advares det blant annet mot å undervise barn og unge om at det finnes mer enn to kjønn eller at kjønn er flytende, og det slås fast at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.
Flere har stilt seg kritisk til erklæringen, blant andre preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit. Han gikk mandag hardt ut mot den, og uttalte at han håper ingen menigheter i DNK slutter seg til erklæringen.
Også Frikirken, som det siste året har hatt en omfattende samlivsdebatt, vekker erklæringen sterke reaksjoner.
– Jeg opplever at dette er provoserende, sier Ståle Gilberg, som forrige helg sto i spissen da mer enn 200 var samlet til konferanse for dem som ønsker endring i Frikirkens syn på samliv.
Han viser til at én tredel stemte mot Frikirkens samlivsdokument under synodemøtet i juni, som er Frikirkens øverste organ.
– Det er en ganske stor del av Frikirken. Vi er et mindretall, men et ganske stort mindretall, sier Gilberg.
– Ikke samlende
Det var Frikirkens synodestyre som onsdag vedtok at kirkesamfunnet skulle slutte seg til erklæringen.
– Synodestyret vet at det er uro om dette i Frikirken. At de velger et slik samarbeid på dette tidspunktet, oppleves provoserende.
– Det er jo ikke Frikirken som har valgt tidspunktet for dette. Er det ikke naturlig å slutte seg til den når man opplever at det er i tråd med den vedtatte læren?
– Jeg tenker det er mulig å holde den vedtatte læren uten å provosere mindretallet enda mer, og å samarbeide med organisasjoner som står enda lenger borte fra oss i dette spørsmålet. Ledelsen virker mer opptatt av å markere seg enn å jobbe samlende for dem de er leder for.
Han viser til at Frikirkens leder, Tor Erling Fagermoen, for få dager siden sa til Vårt Land at det skal være plass til dem som tilhører mindretallet i Frikirken.
– Dette oppleves ikke som et forsøk på å være samlende. Dette sprer, sier Gilberg.
Mener erklæring mangler omsorg
Også Heidi Garvik, eldste i Sandnes Frikirke, reagerer på at Frikirken nå har sluttet seg til de andre kirkesamfunnene som stiller bak erklæringen.
– Hva som motiverer vår kirkes tilslutning til akkurat dette dokumentet er en gåte for meg. Det er nedlatende, polariserende og fullstendig blottet for kristen omsorg, skriver hun på Facebook.
Før tirsdag var hun stolt over at Frikirkens signaltur uteble fra den felleskristne erklæringen.
– Jeg tenkte vi endelig kunne stå sammen om å søke en mer menneskelig tilnærming. Der er virkelig mye mer kloke og bibeltro måter å formulere Frikirkens vedtatte syn på. Dette er bare trist, skriver hun.
Vil lytte til menneskers erfaringer
Tor Erling Fagermoen, synodeleder i Frikirken, har ikke hatt anledning til å besvare Vårt Lands spørsmål i saken tirsdag.
I et innlegg som ble lagt ut tirsdag i Veien, Frikirkens eget magasin, skriver han at han er klar over at erklæringen har fått kritikk, og understreker at Frikirken skal lytte til menneskers erfaringer. Han legger til at Frikirken har barn og unge som er usikker på legning og seksualitet, og som erfarer kjønnsinkongruens.
– Jeg er opptatt av at vi som menigheter skal ta hver enkelt av disse på alvor og gå sammen med dem og deres nære familie, skriver han.
Han skriver også at Frikirkens lære står fast, og håper Frikirken sammen med de andre kirkesamfunnene og organisasjonene «kan være en stemme i et viktig anliggende for vår tid».
Vi opplever at vi har strukket oss langt for å unngå nettopp å bli oppfattet som ukjærlige, samtidig som vi får fram våre poeng.
— Kjell Andreas Magnus, synoderådsmedlem
– Nyttig å vise at vi er mange som holder dette synet
Kjell Andreas Magnus, synoderådsmedlem og eldste i Hånes Frikirke, mener det er viktig at Frikirken stiller seg bak erklæringen.
– Dette er et tema som har vært viktig i både samfunnsdebatten og kirkedebatten i mange år. For oss som har et konservativt syn er det nyttig å vise at vi er mange kirkesamfunn og organisasjoner som holder dette synet, som tross alt er «mainstream» i den verdensvide kirke. Ved å lage en slik erklæring, synliggjør vi hva majoriteten i den norske frikirkeligheten mener.
Magnus, som også har bidratt i redaksjonskomiteen bak erklæringen, er uenig i at uttalelsene mangler kristen omsorg.
– Vi bruker ganske mange av de få linjene man har til disposisjon i en slik erklæring til å presisere at alle er skapt med samme verdi og skal møtes med omsorg og respekt. Vi opplever at vi har strukket oss langt for å unngå nettopp å bli oppfattet som ukjærlige, samtidig som vi får fram våre poeng, sier han og legger til:
– Så må vi huske at dette ikke er ment å være et sjelesorgdokument. Det er en erklæring som primært handler om teologi, biologi og barneperspektivet.
