Religion

Prester har fått «overveldende» respons på KFUK-KFUM-opprop

KFUK-KFUM: – Avgjørende at KFUK-KFUM driver formidling av kristen tro, sier kirkerådslederen etter at organisasjonen får kritikk for å underkommunisere sin kristne profil.

– Overveldende mange har respondert med at de er glad for at dette blir satt ord på. Det er en opplevelse av en utvikling som mange kjenner seg igjen i, sier Øystein Magelssen, prost i Drammen og Lier.

45 prester i Den norske kirke har skrevet et opprop der de uttrykker sin bekymring over to forslag til langtidsstrategi i KFUK-KFUM Norge, skrev Vårt Land onsdag denne uken.

Prestene mener blant annet at bevegelsens teologiske grunnlag, ideologiske motivasjon og mål er «sterkt underkommunisert» i de to forslagene, og frykter den kristne barne- og ungdomsorganisasjonen «kan miste sin sjel».

Les hele innlegget her.

Det siste døgnet har flere av prestene delt teksten på Facebook. I kommentarfeltene er det mange, både prester, diakoner og andre med bakgrunn i KFUK-KFUM, som skriver at de ønsker å slutte seg til oppropet.

– Folk er opptatt av hvordan vi kan bidra til at vi får en videre strategi for KFUK-KFUM som ivaretar den kristne profilen som vi ønsker at organisasjonen skal ha, sier Magelssen, som selv var generalsekretær i organisasjonen i syv år fram til 2022.

OPPROP: 46 prester i Den norske kirke har signert oppropet. Fra venstre: Stine Kiil Saga, sokneprest i Hønefoss, Ingeborg Sommer, prost i Bærum, Margit Lovise Holte, sokneprest i Ulstein, Dag Magnus Hopstock Havgar, sjømannsprest i London, Sunniva Gylver, sokneprest i Fagerborg, Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg, prest i Bergen.

Hegstad: – Det kristne trosgrunnlaget er under press i samfunnet

Kirkerådsleder Harald Hegstad kommenterer oppropet slik:

– Jeg har forståelse for bekymringen som kommer frem i oppropet, for at det kristne grunnlaget kan bli nedtonet i kristne organisasjoner. Vi vet at det kristne trosgrunnlaget er under press i samfunnet, sier Hegstad.

Han understreker at KFUK-KFUM er en viktig samarbeidspartner for Den norske kirke.

– Jeg har tillit til at organisasjonen gjennomfører denne høringsprosessen på en god måte, og at de lander på et godt resultat. Jeg har tro på at organisasjonen vil fortsette som en samarbeidspartner med en kristelig profil.

– Hvor viktig er det for Den norske kirke at KFUK-KFUM driver formidling av kristen tro?

– Vi har ikke en egen barne- og ungdomsorganisasjon i Den norske kirke, så vi er helt avhengig av at det skjer i organisasjoner som står i tilknytning til kirken. Der har KFUK-KFUM en helt avgjørende betydning, og det ønsker vi at den skal ha også i fremtiden.

Harald Hegstad er nominert til å bli leder av Kirkerådet. Den norske kirke.

Åpner for å intensivere kontakten med KFUK-KFUM

– Deler du bekymringen som kommer frem i oppropet?

– Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg konkret om prosessen i KFUK-KFUM, men at man kan ha en generell bekymring for at organisasjoner som har spilt en viktig rolle for Den norske kirke fjerner seg fra et kristent trosgrunnlag, forstår jeg. Det kan gjelde flere organisasjoner. Jeg skal ikke ha en bestemt mening om hvor sterk bekymring man skal ha overfor KFUK-KFUM, men de som har skrevet dette er ansatte i Den norske kirke, og det gjør inntrykk.

Jeg skal ikke ha en bestemt mening om hvor sterk bekymring man skal ha overfor KFUK-KFUM, men de som har skrevet dette er ansatte i Den norske kirke, og det gjør inntrykk

—  Harald Hegstad, kirkerådsleder

– Vil Kirkerådet delta i høringsrunden som nå pågår?

– Jeg har forstått dette som en intern prosess. Men hvis vi blir spurt, vil vi svare på det. Ellers vil jeg si at vi har en løpende dialog med KFUK-KFUM, og kanskje denne saken viser at vi bør intensivere den kontakten.

Øystein Magelssen og Stine Kiil Saga fotografert i Hønefoss kirke, i forbindelse med sak om opprop

– Ikke historiens dom

Øystein Magelssen påpeker at det er «et litt tilfeldig utvalg» prester som har signert oppropet. Det som forener dem er at alle har bakgrunn i organisasjonen og at dette langt på vei har ført til at de har blitt prester, ifølge Magelssen.

– Det er selvfølgelig veldig mange flere som har den samme historien fra egen barndom og ungdom, men som ikke har visst om oppropet før det kom ut. Derfor gir mange uttrykk for at de ønsker slutte seg til det, sier han.

I oppropet mener altså prestene at bevegelsens kristne grunnlag er sterkt underkommunisert i de to forslagene til langtidsstrategi.

– Er dette en utvikling som også har pågått i organisasjonen?

– Det er det vanskelig å si noe entydig om. Min opplevelse er ikke det. Oppropet er først og fremst et uttrykk for en bekymring på bakgrunn av det som nå er foreslått som videre strategi for de 10–15 neste årene. Dette er ikke historiens dom over det som har vært, men et fokus på det som skal komme, sier Magelssen.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er til vanlig journalist i religionsavdelingen, hvor han ofte skriver om frikirkelige kirkesamfunn, blant annet Pinsebevegelsen, Frikirken og Misjonskirken, samt temaer som karismatikk, teologi og organisasjonsliv. Han har jobbet fem år i religionsjournalistikken, og har en bachelorgrad i teologi. Til og med september 2025 vikarierer han som journalist på politisk avdeling, hvor han vil ha et særlig blikk på de politiske sakene som opptar Kristen-Norge.

Mer fra: Religion