Religion

Grow up!

ANDAKT: Ordene i dag kan ses som en kritikk av det overfladiske og den barnsliges selvopptatte behov.

Det er litt som om man taler til barn i dagens tekst. Litt visdomsord om at den stille person er dyp, motsatt av den talende, som er overfladisk. Hvilket er litt merkelig med tanke på hvor mye Jesus tilsynelatende talte, og så sint han kunne bli på menneskers likegyldighet. Men kjærligheten ligger altså i Ordet. Kristi ord bærer sannheten om å være menneske i seg. Ordet kan vi spise som Kristi tilstedeværelse når vi går til nattverd. Vi skal bli som barn for å ta i mot den kjærlighet, men det betyr ikke, at vi skal ikke oppføre oss som barn.

Ordene i dag kan ses som en kritikk av det overfladiske og den barnsliges selvopptatte behov. Keith Hayward, en professor i kriminologi ser en tendens i tiden hvor voksne oppfører seg som selvopptatte barn, som ikke vil ta et ansvar på seg (Kristeligt Dagblad 20.9.24). Han ser en infantilisering. Han ser det komme til syne i ekstreme ytringer på sosiale media. I en presidentvalgkamp i USA uten substans, hvor voksne mennesker agerer barn fra rød og blå stue som roper skjellsord til hverandre over gjerdet.

Det totalitære reduserer voksne til barn. De bedøves i overfladiskhet, som egentlig bare er et annet ord for løgn

Jeg forstår Hayward som, at den tilbakeholdenhet, som egentlig burde være et kjennetegn for voksen refleksjon og beslutningskraft, på mange nivåer er erstattet av umiddelbarhet. Som om en voksen er et stort barn uten filter.

Det finnes voksne som tror at livet bare handler om at de skal ha dekket sine egne behov uavhengig av om det skader andre, og når de får kritikk synker de i kne. Livet må ikke gjøre vondt. Jeg synes også at det er påfallende at kriger rundt omkring i verden fremkaller sort/hvite følelser. Hvis eksperter og fagfolk prøver å nyansere konteksten eller bakgrunnen for diverse konflikter risikerer de utskamning fremfor å bli en del av en debatt og mulig løsning.

Jeg tror at vi kan se på tendensen som en ekstrem individualisering og selvopptatthet. Det er ikke noe galt med følelser, men når de griper mennesker som blir en del av store bevegelser så kan de bli farlige. Fordi er det følelsene «mine» som bestemmer synspunktene mine, så er det jo kun tilfeldigheter, som gjør at jeg føler empati for den ene eller andre gruppe mennesker. Jeg får lyst til at si «Grow up!», og begynn å reflektere over tingene, søk innsikt, ja tenk til det gjør vondt i hodet.

En av de mest følelsesladede bevegelser i moderne tid var nazismen, basert på gruppetilhørighet, identitet og fremfor alt en avgrensning av «de andre». Det totalitære reduserer voksne til barn. De bedøves i overfladiskhet, som egentlig bare er et annet ord for løgn.

Men voksne mennesker skal være kritiske, vi skal samtale og vi skal klare å være sivilisert uenige. Vi kan forholde oss nøkternt til et emne og ta ansvar. Voksne mennesker kan se oss selv som en del av noe som er større enn oss selv, og i det anerkjenne at også meningsmotstandere skal være en del av den større sammenhengen. Vi skal alle være her uansett holdninger og tro.

Vi kan jo begynne å leke at vi er voksne, så kan det være det blir alvor. Så kan det være vi begynner å se hverandre litt mer som Kristus ser oss.

---

Jakob 1,19-25

Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot det ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelen deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut. Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.

---

Mer fra: Religion