Da klokka er litt over syv søndag morgen begynner korsangen. Kirka, med plass til flere hundre, er allerede full. På utsiden av gudshuset fyller det seg også opp. På trappene, rundt blomsterbed og på egne stoler setter timoreserne seg ned for å få med seg messen.
Dette er den første av fire denne dagen, og det ryktes at alle er like fulle. Det samme gjelder for de andre kirkene i hovedstaden Dili. På landsbygda er pågangen like stor.
Øst-Timor, en liten øystat i Sørøst-Asia, er et av landene med høyest prosentandel av katolikker i verden. Men avstanden til Vatikanstaten er stor. Det er kanskje derfor en ekstra stor begivenhet når paven kommer for å avlegge et besøk. Sist gang det skjedde er 35 år siden.
På store reklameplakater rundt omkring i hovedstaden står det annonsert: 9. til 11. september kommer han. Pave Frans legger nemlig ut på en Asia-turné, hvor også Indonesia, Singapore og Papua Ny-Guinea er forespeilet et besøk.
Visitten har vært kjent siden april, og siden da har forberedelsene preget hele øystaten.
---
Øst-Timor
- En liten øystat i Sørøst-Asia som fikk sin uavhengighet i 2002. Siden da har landet bygget opp et velfungerende demokrati.
- Landet var portugisisk koloni frem til 1975. Seks dager etter frigjøringen, ble det på nytt okkupert, denne gangen av nabolandet Indonesia.
- Over 97 prosent er katolikker, og mange kombinerer den kristne troa med en form for animisme eller naturtro.
- Rundt én tredjedel av befolkningen døde under Indonesias okkupasjon, som beskrives som voldelig og brutal. 80 prosent av infrastrukturen ble også ødelagt i denne perioden.
- 30 prosent lever i absolutt fattigdom, og de fleste lever fra hånd til munn som bønder.
- Olje og kaffe er landets største eksportvarer.
Kilde: fn.no
---
Forberedt seg i flere måneder
Mens korsangen, støttet med kjente melodier fra orgelet, gjaller gjennom megafonene som henger på utsiden av kirkebygget, begynner sola å stå opp. Temperaturen kryper raskt oppover og forbi 30 grader, og de mange kirkegjengerne som får med seg gudstjenesten fra utsiden søker seg til skyggen.
Motorsykkelduringen fra veiene i Dili tyder på at byen har våknet, og for mange bærer det av sted til jobb. Det er nemlig mange i sving i forbindelse med forberedelsene til det kommende besøket.
Budsjettet er på tolv millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer over 126 millioner norske kroner, og utgjør én prosent av Øst-Timors statsbudsjett. Blant annet skal det bygges et nytt alter for at paven skal lede messe for folket.
Men forberedelsene får også konsekvenser for hovedstadens fattigste.
Rundt hjørnet av en bygning hvor et maleri av Gandhi pryder veggen holder organisasjonen Rede ba Rai til. En nettverksorganisasjon som jobber med spørsmål knyttet til landrettigheter. I oppkjørselen står det et dusin motorsykler med hver sin hjelm nøye plassert på rattet. Lufta er fuktig og varm, men på innsiden av murhuset tar en durende takvifte seg av luftsirkulasjonen. På en gul plaststol rundt et stort bord med plass til sikkert tjue stykker, sitter Hortencio Pedro Vieira, lederen for organisasjonen.
– Dette er kontoret mitt, sier han.
Vieira kan fortelle om flere hundre timoresere som har blitt fordrevet fra husene sine, og han mener at pavebesøket er årsaken.
Fordrevne timoresere
På innsiden av et gjerde noen kilometer fra kirka sitter Domingas Maria de Carvalho på en oransje plaststol. Rundt henne myldrer det av barn og voksne, som går inn og ut av huset. Blikktaket kaster nødvendig skygge over uteplassen, hvor haner og høner sprader usjenert. Også hunden som ligger uforstyrra utenfor inngangsdøra, ser ut til å trenge skyggen.
I april måtte Carvalo og familien hennes flytte fra sitt eget hjem, og siden da har de foreløpig bodd hos naboen Chefe Aldeia, som er leder for dette området.
Ifølge Carvalho fikk familien varsel fra myndighetene noen dager i forveien om at de måtte ut. Pavebesøket skal ha vært årsaken.
Sammen med to andre husholdninger prøver de å finne seg til rette i sitt midlertidige nye hjem. Men plassen er liten og sorgen er stor over å ha mistet huset.
– Vi er knust, og vi har ikke tenkt på noe annet siden den dagen, sier Carvalho.
Totalt har 27 husholdninger blitt fordrevet fra den samme gata hvor Carvalho bodde, ifølge organisasjonen Rede ba Rai.
Pavebesøket ble startskuddet
I Øst-Timor har landrettigheter vært en utfordring helt siden landet var en portugisisk koloni. Koloniherrene krevde land fra timoresiske bønder, og i etterkant av den påfølgende okkupasjonen av Indonesia, har det aldri blitt laget et fungerende system som dokumenterer hvem som eier hva.
Carvalho og de andre familiene hadde bodd i sine respektive hus siden 1999, like etter at Indonesia trakk seg ut av landet. Men da de bosatte seg der for over 25 år siden, flyttet de inn i indonesisk-bygde hus, og i teorien okkuperte de det som frem til da hadde vært offentlig land.
Jeg er blitt et offer for pavebesøket
— Domingas Maria de Carvalho
Ifølge landorganisasjonen Rede ba Rai skal det ha vært en økning i fordrivelser fra omtrent samme tid som det ble annonsert at paven skulle komme. Og rundt omkring i byen rives det ned hus for å bygge parker og utbedre veier.
Myndighetene har satt ned et utvalg som jobber spesifikt med forberedelsene til pavebesøket, med minister Tomas do Rosario Cabral i spissen.
Cabral forteller at de i forbindelse med besøket har ønsket å legge ned en innsats for å gjøre byen finere og renere. Ulovlige bosettinger og farlige bygg har derfor blitt fjernet, men ifølge Cabral har det alltid vært en del av myndighetenes plan.
«Pavens besøk har vært en god grunn til å fremskynde prosessen», skriver han i en e-post til Vårt Land.
Rammer de fattigste
De store gravemaskinene har allerede begynt å grave på det som Carvalho for et par måneder siden kunne kalle sitt hjem. Mellom barn som er på vei til skolen og gatehunder som lever sitt eget liv, kjører lastebilene frem og tilbake på den gruslagte veien. Armeringsjern er satt opp i veikanten, og prosjektet er mer enn godt i gang.
Det står fortsatt noen hus igjen langs veien, men numre tagget på veggene i en sterk rødfarge indikerer at planen er å også rive disse. Det arbeides både sent og tidlig, for det er ikke lenge igjen til paven setter sine bein på timoresisk jord.
Vieira, som jobber med landrettigheter, beskriver de fordrevne som de fattigste og mest marginaliserte i samfunnet.
– Det er mange som har små kiosker tilknyttet husene sine, og mange livnærer seg på inntekten de får herfra, forklarer han.
Nå er Vieira bekymret for hvordan de fordrevne skal kunne tjene penger til livets opphold, og han mener kompensasjonen de får er altfor lav. Avhengig av hvor stort hus du har, kan du få utbetalt mellom 400 og 1200 dollar, ifølge landorganisasjonen.
Det er rundt én tiendedel av hva det koster å kjøpe en tomt i hovedstaden.
– Hundrevis har mistet hjemmet sitt som følge av forberedelsene til pavebesøket, sier Vieira, og legger til:
– Kan vi ikke heller fokusere på at menneskene skal ha det bra, i stedet for å gjøre byen så fin?
– Vi mistet hjemmet vårt
Selv om Carvalho opprinnelig kommer fra distriktet, opplever hun at det er vanskelig å reise dit. Barnas skolegang er en viktig faktor til at trebarnsmoren og resten av familien ønsker å bli i hovedstaden.
Det er heller ikke noe alternativ å flytte tilbake, fordi huset er utslettet og snart står en ny og utvidet vei klar.
– Vi mistet hjemmet vårt og verdigheten vår, sier trebarnsmoren.
Tårene triller nedover kinnene hennes. Bortsett fra hanens gal og gravemaskinens during, er det helt stille. Hun kaster blikket ned i bakken, men gjør ingen forsøk på å tørke tårene.
Organisasjonen Rede ba Rai er kritiske til hvordan prosessen har foregått, og har tidligere fremmet lignende saker for domstolen. Deres krav er at myndighetene følger menneskerettighetene, som de hevder har blitt brutt.
Myndighetene kjenner seg ikke igjen i anklagen:
«Myndighetene respekterer og overholder menneskerettighetene og er forpliktet til en rettferdig prosess», skriver minister Cabral i en e-post.
Videre skriver han at de passer på at fordrivelsene skjer på en lovlig og etisk riktig måte, og at de jobber for å finne løsninger som ivaretar verdigheten og rettighetene til alle de involverte.
Han skriver at han forstår de fordrevnes frustrasjon og bekymringer, og at de skal gjøre det de kan for å gi dem støtte gjennom prosessen.
«Vi legger ned en innsats for å gi dem en sikker og stabil fremtid», skriver Cabral.
Forventer 600.000 til messe
Et annet sted i byen, på innsiden av et relativt moderne bygg, jobber Ludgerio Martins da Silva. Han er prest i Den katolske kirke, men frem til 11. september skal han lede kirkas planlegging av pavebesøket.
– Det betyr så mye at paven kommer. Det gjør at vi kan føle oss som en del av den verdensomspennende kirka og forenes i troa, sier da Silva.
På kontoret, som han og resten av sekretariatet har fått for anledningen, ligger det papirer over alt.
På veggene henger store plakater av paven, tilsvarende de som henger i gatene, og herfra koordinerer arbeidsgruppa så mangt: alt fra kommunikasjon og reklame, til organisering av det storslåtte kirkekoret bestående av 1000 sangere, som om få uker skal opptre under pavens messe.
Og det er denne messen som er høydepunktet, ifølge da Silva.
– Vi forventer cirka 600.000 deltakere, sier han entusiastisk, men med en bekymret undertone.
Det er nesten mer enn halvparten av hele den timoresiske befolkningen.
Bygger nytt alter
I enden av en stor åpen grusslette står flere gravemaskiner i en halvsirkel rundt det som skal bli et alter. Messen skal avholdes rundt åtte kilometer utenfor hovedstadens sentrum, og vil folk delta, må de ta seg frem til fots.
– Det kommer til å bli trangt, og vi har mye fokus på sikkerheten, sier presten.
I andre enden av den enorme grussletta bor det hundrevis av timoresere, som om ikke lenge må pakke sakene sine og flytte. Myndighetene har nemlig også sett seg nødt til å bortvise folk herfra, for å gjøre plass til alle som ønsker å komme. Selv om det har foregått bortvisninger her en stund, som følge av at området er flomutsatt, har flere måttet pakke sakene sine på kort tid på grunn av pavebesøket.
– Hva er dine refleksjoner rundt fordrivelsene som foregår som følge av pavebesøket?
– Hvis myndighetene ikke bryter menneskerettighetene eller loven, så har de rett til å gjøre det. Etter min mening er pavebesøket en god mulighet til å organisere byen, svarer da Silva, og legger til:
– Jeg er fra Dili, jeg vet hvordan byen var, og jeg ser hvordan byen er blitt, sier han.
Presten understreker også at fordrivelsene ikke bare skyldes pavebesøket.
– Et offer for pavebesøket
Messen søndag morgen går mot slutten da klokka nærmer seg halv ni, og det er bare å komme seg ut før den neste messen begynner. Kirketrappa fyller seg opp av dagens kor bestående av mer enn femti timoresere i alle aldre som skal ta et gruppebilde, før neste kor skal innta galleriet. Dirigent João da Silva Pereira er veldig spent på pavebesøket:
– Jeg kan ikke uttrykke hvor mye besøket betyr for meg, sier han.
På nytt kommer store masser mennesker kledd opp i flotte dresser og fargerike kjoler inn inngangsporten. Skravla går i ett mellom messene, og som et tegn på respekt, hilser barna på de voksne ved å trekke hånda til panna.
Å delta på messe er en helt vanlig start på søndagen for de aller fleste timoreserne, så det er heller ingen overraskelse at gleden er stor når pavens tredagersbesøk blir samtaleemne.
– Vi gleder oss veldig, men vi har ikke bestemt oss om vi skal dra på messen ennå, sier Amina.
Hun og familien er på gudstjenesten sammen med venninnene Monica og Domingas og barna deres.
Carvalho, som har måttet flytte fra huset sitt, er også katolikk og er glad for at paven ønsker å besøke Øst-Timor. Samtidig er hun frustrert og trist over situasjonen hun er blitt satt i.
– Jeg er blitt et offer for pavebesøket.