– Et hovedanliggende for Ola Svenneby er at et kulturarv-perspektiv de siste årene har blitt for mye svekket. Det er et anliggende jeg deler, sier Tarald Rasmussen, professor emeritus i kirkehistorie ved Teologisk fakultet.
Rasmussen var en av de som møtte opp på biblioteket på Det teologiske fakultet torsdag i forrige uke for å få med seg panelsamtalen mellom Unge Høyre-leder Ola Svenneby og kirkehistoriker Hallgeir Elstad. Panelsamtalen var i regi av Vårt Land-podkasten Åpenbart og hadde tittelen «Unge liberale og den kristne kulturarven – hva er greia?».
Samtalen bevegde seg fort inn på Unge Høyres mye omtalte programforslag om å «fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg».
Rasmussen fulgte nøye med fra salen og sier han er glad for det han opplever å ligge bak ungdomspartiets forslag: Et ønske om å bevare Norges kristne kulturarv.
Peker på skolen
– Jeg synes det er viktig å ivareta kirke og kristendom på en bedre måte som en del av norsk kulturarv. Særlig tydelig er denne utfordringen i skolen, sier Rasmussen.
På 1990-tallet ledet Rasmussen læreplangruppen som laget det første utkastet til KRL-faget, under daværende kunnskapsminister Gudmund Hernes (Ap).
– Reform-97-læreplanene bidro til noe av det Svenneby etterlyser, nemlig at vi hadde en del felleskunnskap som hadde en slags kanonisk status og som var med på å ivareta vår kulturarv.
Kirkehistorikeren sikter til at Unge Høyre har foreslått et kulturkanon med mål om å sørge for at nordmenn har en del av de samme erfaringene. Et kulturkanon er et utvalg verker innenfor litteratur, musikk eller andre kulturkretser som gjennom tidene er blitt vurdert som typiske og innflytelsesrike.
– Modig og viktig
Rasmussen er bekymret for utviklingen av religionsfaget i den offentlige skolen.
– De to siste revisjonene og særlig det såkalte kunnskapsløftet 2020 har på en radikal måte dempet og nesten helt fjernet kulturarv-perspektivet i religionsfaget. Det er et uttrykk for hvordan ting har forandret seg veldig mye på kort tid, og det er jeg svært skeptisk til.
– Er det nettopp derfor en kanonisert kulturarv er viktig? Fordi ting kan forandres mye bare på en generasjon?
– Ja. Det er derfor jeg har stor sans for at Ola Svenneby og Unge Høyre løfter fram denne debatten. Det at de løfter fram kirken og kristendommen som en del av norsk kulturarv, synes jeg er modig og viktig.
Ber om én endring
Unge Høyre ønsker som sagt å avskaffe dagens trosstøtte og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men fortsatt sørge for finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg. Bakgrunnen er at dagens tros-støtteordning spås å ikke være økonomisk bærekraftig i framtiden (se faktaboks).
Rasmussen kaller forslaget interessant. Men hvis en frivillig kirkeskatt skulle få gjennomslag, ville han kommet med et endringsforslag:
– Jeg tror det er viktig at hvis det innføres en medlemsavgiftordning, så må den også omfatte medlemmer av Den norske kirke. Vi kan ikke ha det sånn at alle som er med der slipper denne avgiften, mens alle andre må betale. Her er sannsynligvis også Grunnloven en hindring.
I Grunnlovens paragraf 16 understrekes det at «Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.». Kirkehistoriker Hallgeir Elstad pekte i panelsamtalen også på Grunnloven som en mulig hindring og kalte Høyres forslag problematisk ut ifra et likestillingsprinsipp.
– Hva er dine tanker om å få motstand til forslaget fra medlemmer av Den norske kirke, Svenneby?
– Jeg synes det er rart hvis folk i Den norske kirke skal synes det er unaturlig at de på en eller annen måte skal ha en særskilt rolle i en statlig finansieringsordning, sier Unge Høyre-lederen.
Om innspillet fra Rasmussen, svarer Svenneby at han er «åpen for alle forslag».
---
Dagens trosstøtteordning
- Det er tilskuddet til Den norske kirke som regulerer hvor mye penger andre tros- og livssynssamfunn får.
- Ifølge Grunnloven skal «alle tros- og livssynssamfunn understøttes på lik linje». Trossamfunn utenfor Den norske kirke (DNK) skal derfor ha samme pengestøtte per medlem som kirken får.
- Men DNKs medlemstall synker. Og prognoser peker mot at under 50 prosent av befolkningen vil være medlemmer i 2035.
- Rent teknisk øker nå støtten DNK får per medlem tydelig hvert eneste år – ettersom medlemmer faller fra. Trossamfunnene utenfor DNK er derimot i vekst. Konsekvensen er at jo mer kirkens medlemstall synker, desto mer øker statens samlede utgifter.
- Flere stortingspolitikere har ropt varsku her om utviklingen.
---
– Må kunne løfte fram Norges kristne tradisjon
Rasmussen ser for seg at man kunne hatt en frivillig kirkeskatt som gjaldt for alle, men at staten også kunne gi særskilt finansiell støtte med mål om å bevare kristen kulturarv.
– Jeg tenker at Unge Høyre vil finne fram til en måte å lande forslag om kirkelig økonomi på som ikke virker diskriminerende. For jeg tror de ser at forslaget om at alle som er medlemmer av Den norske kirke skal slippe å betale medlemsavgift, ikke vil fungere.
– Men du støtter en finansieringsordning som fremhever stillingen til Den norske kirke?
– Ja, det gjør jeg. Norge er preget av kristen tradisjon, og det er noe det må være lov til å løfte særskilt fram både i skolen og i religionspolitikken.
