Nyheter

Ernas ungdommer setter Den norske kirke først - ser kulturarv som bolverk mot ytre høyre

NYE TAKTER: Ola Svennebys Unge Høyre vil la staten sikre Den norske kirke, men fjerne annen trosstøtte. Går høyt på banen for å la kristen arv ruve høyt i norsk kultur.

Unge Høyres landsmøte midt i juni var knapt hevet før Unge Høyre fikk pepper for å ville kutte bort kvoteflyktninger så lenge det er etterslep med integreringen.

Men det nye politiske programmet til Høyres ungdommer setter også en ny tone for kristendommens plass i samfunn og kultur. For Svenneby er tyngre vektlegging av kulturarven også nødvendig politisk kamp:

– Vårt program er det som kommer til å være et bolverk mot ytre høyre-krefter og sikre et liberalt samfunn, sier han til Vårt Land.

Også partier i det politiske sentrum må ta strømninger som driver velgere mot ytre høyre på alvor, mener Svenneby. I Unge Høyres verktøykasse er det blant annet forslag om mer kristendom i skolen.

Men kirkeskatt vil Høyres ungdommer også ha. Det vil Svenneby selv kjempe frem i voksenpartiet.

Kvesser tonen – og ser for seg frivillig kirkeskatt

Høyres talsmann, Tage Pettersen, har alt varslet at Høyre vil bremse bevilgninger til tros- og livssynssamfunn. Han setter det på dagsorden i partiets programkomite.

Unge Høyre går tøffere til verks i sitt nye program:

«Fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg».

– Så det er bare Den norske kirke som skal finansieres direkte av staten – de andre trossamfunnene med kirkeskatt?

– Det er riktig. Man kan se for seg en ordning der man gjennom skattemeldingen kan klikke av på sitt registrerte trossamfunn. Og betale skatt – eventuelt medlemskontingent, svarer Unge Høyre-lederen.

Oslo 20230911. 
Leder i Unge Høyre Ola Svenneby på Høyres valgvake på Høyres Hus i Oslo under kommunevalget 2023 mandag kveld.
Foto: Heiko Junge / NTB

Trossamfunn «på lik linje»? – Det er helt misforstått

Men det står jo i Grunnloven at trossamfunn at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje»?

– Det er helt misforstått. Norge er ingen hvit flekk. Vi har vært et kristent land i tusen år og kirken er en helt avgjørende kulturbærer i Norge. Det å tro – uavhengig av hvilken religion man tilhører – at dette skal likestilles med religioner som har «poppet opp» de siste 50 årene, er jeg veldig uenig i. Vi har en historisk politisk plikt til å videreføre en arv.

Vi har vært et kristent land i tusen år og kirken er en helt avgjørende kulturbærer i Norge.

—  Ola Svenneby, leder i Unge Høyre

Svenneby sier man kan ikke «nullstille samfunnstenkning» i hver generasjon. Han mener staten har et spesielt ansvar for Den norske kirke som kulturbærer.

– Kritikken som kommer av Den norske kirke er ganske avleggs: Hvem er det folk samler seg om ved nasjonale katastrofer? Hvor er det folk møter opp i de store høytidene? Det er i Den norske kirke. Kritikken er feilslått.

---

Ung Høyre-kurs

  • Unge Høyre avviklet landsmøte 17–19. juni.
  • Organisasjonen vedtok programmet «Det viktigste først», med undertittel «Dagens svar på morgendagens utfordringer».
  • Ola Svenneby (27) har vært Unge Høyres leder siden 2020. Han ønsker nå å bli stortingsrepresentant fra Oslo.

---

Sekulær stat – som ikke er «sekulariserende»

Svenneby sitter selv i Høyres programkomite og tar med seg «all Unge Høyre-politikk» inn i arbeidet med nytt stortingsprogram.

– Om kirkeskatt ikke kommer i det endelige programmet, kommer jeg til selv å fremme det som et endringsforslag.

Unge Høyre har lenge ment at staten «skal være sekulær», men presiserer nå at den ikke skal være «sekulariserende».

– Staten skal ikke forskjellsbehandle ut fra livssyn, men skal heller ikke aktivt gå inn og frata folk mulighet til å praktisere religionen sin, forklarer Svenneby.

Oslo 20230905. 
Høyres partileder Erna Solberg (t.v.) og Unge Høyres leder Ola Svenneby på Unge Høyres valgvake på Høyres hus i Oslo.
Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Menyen: slik vil Unge Høyre forankre kristen arv

Unge Høyres nye program inneholder nå av en bred meny for å forankre Norge i en kristen kulturarv:

  • Vern av Grunnlovens paragraf fire, som «stadfester Kongens religiøse tilhørighet».
  • Den norske kirke og dens kulturarv skal ha en særstilling i samfunnet.
  • Elever skal bli bedre kjent med norsk historie, språk og kulturarv, med «styrking av kristendoms- og litteraturundervisningen».
  • Sentrale kristne helligdager skal vernes om. Men andre pinsedag skal bort – til fordel for frigjørings- og veterandagen.
  • Skolegudstjenester knyttet til de største kristne høytidene skal opprettholdes.
  • Den norske kirkes kirkerom «skal forbli hellige rom og behandles deretter».

Unge Høyre vil også «jobbe for at Den norske kirkes oppdrag først og fremst skal være religionsutøvelse».

Strekker opp kirken – «religionsutøvelse» først

Det står i kontrast til kirkens engasjement i samfunnsdebatten, på felt som klima og asylpolitikk.

Men er det mulig å dirigere et uavhengig trossamfunn?

– Nei. Men det er flere måter å se politikk på, svarer Svenneby, og forklarer:

– Politiske organisasjoner er også normgivere: Vi deltar i kulturdebatter – og kan vedta hva vi mener er ønskelig. Den norske kirkes utvikling er uheldig. Man søker etter identitet – og ender opp med å utvanne seg selv. Hvordan en 1000-årig felles kulturarv forvaltes, er i høyeste grad av interesse for et politisk parti.

Den norske kirkes utvikling er uheldig.

—  Ola Svenneby, leder i Unge Høyre.

Noe rager høyere enn andre tradisjoner

Lesere av programmet kan mene at dere setter norsk kulturkristendoms-tradisjon høyere enn andre kulturtradisjoner?

– Absolutt. Vi har vært et kristent land i nesten 1000 år. Man trenger ikke like at man er påvirket av kristendom i 1000 år, men det er jo sånn det er, da. Å late som vi bare er et produkt av samfunnet vårt, er fordummende.

Landets kulturpolitikk bør ifølge Unge Høyre bygge fellesskap og en felles tilhørighet. Og det må være et mål å «integrere nye borgere inn i majoritetskulturen».

For å inkludere andre inn, må man forstå hva kulturen er. Og hva den ikke er.

Ut mot hemmende praksiser

Unge Høyre vil derfor motarbeide tilfeller hvor religiøse tradisjoner «utøver sterkt integreringshemmende praksiser»:

  • Organisasjonen sier nei til hijab i barneskolen.
  • Vil at all undervisning – inkludert svømming – skal være kjønnsnøytral.
  • Ha tydelige forventninger om hvordan man forholder seg til det motsatte kjønn, «herunder håndhilsing».

Da er det avgjørende at fellesskapet har en formening om hva de norske verdiene utgjør: blant annet den kristen-humanistiske kulturarven og grunnleggende liberale verdier.

Men med unntak av de norske helligdagene, skal staten eller kommuner skal «aldri ta hovedrollen» i feiring av religiøse høytider, har Unge Høyre vedtatt.

Oslo 20230911. 
Leder i Unge Høyre Ola Svenneby forsyner seg med en pølse på Høyres valgvake på Høyres Hus i Oslo under kommunevalget 2023 mandag kveld.
Foto: Heiko Junge / NTB

En «kjempenasjonalistisk» dag – som integrerer

Som eksempelvis markering og feiring av den muslimske høytiden id?

– Alle slags feiringer. En ting er hvilke utfordringer Norge møter. Men hvor sterkt nok er samfunnet til å møte utfordringene, spør Svenneby.

– Mange ting som vi har tatt for gitt, er i ferd med å forvitre. Vi behandler kulturarven vår veldig stemoderlig. Det blir karikerte debatter, som når museumssjefer nesten dytter bort vår egen kultur på grunn av mangfoldet. Det er misforstått.

Slik blir det ifølge Svenneby også vanskeligere å bli integrert i Norge. God integrering avhenger nemlig også av at man vet hva man ønsker å bli integrert inn i.

– Hvis jeg spør folk: Hva er den mest inkluderende dagen vi har? Det første svaret er 17.-mai. Det er en kjempenasjonalistisk dag. Men nettopp fordi man på den ene siden er tydelig om hva man feier, og på den andre siden klarer å inkludere alle inn i feiringen, så blir den også inkluderende.

Partier i sentrum bør forstå behov for identitet

Er Unge Høyres nye program en reise i mer verdikonservativ retning?

– Kall det hva du vil. Men programmet vårt er det som best ivaretar en liberal posisjon. Vi ser jo konsekvensene av hvordan noen liberalere holder på, eksempelvis i Frankrike. Der er nettopp mangelen på følelse av fellesskap, identitet, opplevelse av å bli hørt blitt en viktig driver for at velgere går til ytre høyre-partier.

Svenneby mener partier i sentrum av landskapet – Unge Høyre inkludert – nå må tørre å stå i de nye verdidebattene og bidra til å gi folk en kulturell identitet man føler seg hjemme i.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby.

«Woke» og innvandring? Debatten blir «mye større»

Innad i Unge Høyre er det tradisjonelt brytninger mellom konservative og liberale. Men det som nå er vedtatt var det ifølge Svenneby klart flertall for.

– Av og til er det som om en del liberalere snakker som om de bare holder pusten og venter på at folk at folk skal vokse av seg innvandringsmotstanden og at diskusjonen om kultur, woke og innvandring snart er ferdig. Men den er nettopp begynt.

Svenneby tror disse spørsmålene kommer til å bli «veldig, veldig mye større».

– Og partiene i det politiske sentrum bærer det største ansvaret for å delta i og moderere diskusjonene og forhindre at folk glir utover til ytterpunktene, sier han.


Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter