Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham. Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Lukas 10,38–42
Tekstblikk: Marta, Marta!
Ole Jakob Filtvedt, professor i Det nye testamente ved MF Vitenskapelig Høyskole
Fortellingen om Marta og Maria har historisk blitt brukt til å gi prioritet til det kontemplative heller enn aktive kristenlivet. Men når det heter om Maria at hun «satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord», så er poenget neppe å fremstille henne som spesielt kontemplativ eller passiv – men heller å gi henne en tydelig rolle som disippel. Ordbruken ligner på den Paulus bruker om seg selv når han sier at «ved Gamaliels føtter har jeg fått grundig opplæring i fedrenes lov» (Apg 22,3).
Paulus trer ikke frem som en spesielt passiv type. Ikke var han redd for praktisk arbeid heller. Men han var grundig opplært. Dermed er det kanskje også et viktig kjønnsperspektiv her: Marias plass ved Jesu føtter og hennes status som disippel skal ikke tas fra henne.
Det er likevel vanskelig å ikke ha sympati med Marta. Det legges også opp til at vi skal ha sympati med henne. For er det en ting Lukas er opptatt av, er det gjestfrihet. Og Marta er jo den som «tok imot ham».
Er det én ting Lukas understreker, så er det verdien av «å tjene». Det greske ordet i 10,40 som oversettes med «alt hun skulle stelle i stand», er diakonian. Det gjenkjenner vi at har med diakoni å gjøre. Teksten tvinger oss til å undres over hvorfor Marta ikke kommer bedre fra det når hun tilsynelatende gjør så mye riktig. Kanskje er svaret: fordi Jesus er en merkelig gjest å ha på besøk.
Når han først kommer inn døra gjør han det som «Herre», slik teksten understreker ikke mindre enn tre ganger. Når han tar ordet finnes det ingen høyere prioritet enn å lytte. De to disiplene på vei til Emmaus som inviterte den fremmede mannen til å bli hos dem (Luk 24,29) oppdaget raskt at gjesten deres begynte å oppføre seg som vert, i det han brøt brødet og ga det til dem.
Når det skjer, gjelder det å stoppe opp å ta imot «det ene nødvendige.» Før man tar fatt på nye oppgaver.
Prekenblikk: Det er ikke flere timer vi trenger
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
Det Marta gjør, er viktig. Hun og og hele kristenhetens martaer, som gjør det ofte kjedelige og usynlige arbeidet, fortjener mer enn en bukett og en slapp applaus mot slutten av menighetens frivillighetsfest.
Men det er så mye som må ordnes, absolutt hele tiden. Og det kan være som dagene har for få timer, hvis man skal rekke alt man bør, og i tillegg bruke tanntråd hver kveld. Vi lever i en kultur som verdsetter travelhet i seg selv. Jeg tar meg selv i å bli misunnelig på folk som rekker mer enn meg, og som på toppen av alt det viktige og samfunnsnyttige de gjør, inviterer gjester til et vakkert, dekket bord i et ryddig hjem.
Men vi trenger kanskje ikke flere timer for å rekke å ta i mot evangeliet, for å se tegn på Guds nærvær i verden her og nå. I stresset med å rekke alt, er det kanskje umulig, iallfall om pusten er helt øverst i halsen, å på ekte kjenne det underet at vi er til, den nåden hvert eneste hjerteslag er.
Om vi blir så fokusert på arbeid i seg selv at vi blir irriterte av nabobarnas lek, de gamle damene som vil snakke i køa på butikken, ja om evangeliet selv skulle banke på døra, og vi svarer med å låse den igjen, da har vi blitt blinde og døve. Iblant skal vi som Maria slippe det vi har i hendene, la alt annet være, for å ta i mot det nødvendigste av alt.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.
---
