– Trosbekjennelsen i dens nåværende form har vært nær det eneste som har holdt Vestens kristne kirker sammen i prinsipp siden reformasjonen. Det er ikke en formel som endres fordi én gruppering har hatt styremøte, sier Erik Varden, katolsk biskop i Trondheim stift, i en e-post til Vårt Land.
Han reagerer på at Det Lutherske Verdensforbund (LVF) anbefaler å sløyfe formuleringen filiqoue i den nikenske trosbekjennelsen, i en felles uttalelse med representanter for den ortodokse kirke som ble sendt ut i forrige uke.
Filioque-formuleringen slår fast at Den hellige ånd er utgått fra både Faderen og Sønnen, og har i 1000 år vært en del av den nikenske trosbekjennelsen. Striden rundt formuleringen var en hovedårsak til splittelsen mellom Den katolske kirke og Den ortodokse kirke i 1054.
LVF legger vekt på at striden om filioque sto flere hundre år før Den lutherske kirke oppsto, og at reformatorene arvet trosbekjennelsen med filioque uten at de anså den som problematisk.
Uttalelsen har kommet til som et resultat av et langvarig dialogarbeid mellom LVF og representanter for ortodokse trossamfunn.
Men det er ikke bare innholdet i uttalelsen Varden stusser over. Han mener også at det er uklart hvem som faktisk står bak uttalelsen, siden Den ortodokse kirke er en helhetlig størrelse.
– Det er langt fra klart hvem som faktisk er implisert i uttalelsen. I tillegg til de ti patriarkater (det ukrainske medregnet), omfatter ortodoksien kirkesamfunn som ikke er i kommunion med hverandre. Å si at Det Lutherske Verdensforbund har kommet til enighet med «den ortodokse kirke» antyder et bristende kirkesyn, som vel kommer til uttrykk i selve uttalelsen også.
Mener andre spørsmål skiller lutherske og ortodokse kirker
Han er også kritisk til at verdensforbundet ikke nevner den Den romersk-katolske kirke i uttalelsen.
– Det viser dets oppfatning om hvem det anser som relevant samtalepartner. Det får en ta ad notam (til etterretning, journ.anm.), sier Varden.
Han mener det er andre spørsmål som skaper større avstand mellom katolske og lutherske kirker, enn synet på hvorvidt Sønnen utgår fra Faderen.
– Jeg tenker spontant på den klare enhet som består i øst-kirkelig tenkning mellom treenighetslæren, frelseslæren og læren om Kristi krafts formidling gjennom kirken. Jeg vil med interesse se hvordan Det Lutherske Verdensforbund nå vil ta til seg en ortodoks oppfatning av, for eksempel, sakraments- og embetsteologi, for jeg antar at stridsspørsmål som der berøres skaper større avstand mellom nevnte parter enn læren om filioque, legger han til.
Å si at Det Lutherske Verdensforbund har kommet til enighet med «den ortodokse kirke» antyder et bristende kirkesyn.
— Biskop Erik Varden
Dnk ser ikke filioque som kirkesplittende
Kristine Sandmæl, som er Den norske kirkes representant i LVF og leder for Mellomkirkelig råd, gjorde før helgen klart at uttalelsen ikke innebærer en endring i teologien.
Vårt Land har bedt henne kommentere kritikken fra Varden. Hun forklarer at hun leser uttalelsen fra LVF som et resultat av dialogarbeid med flere ortodokse kirker som har pågått over mange år.
– Det er den økumeniske patriark som har oppnevnt den ortodokse part her, og LVF på vegne av de lutherske medlemskirkene. Vardens kritikk retter seg mot den økumeniske patriarks rolle og mandat, så det spørsmålet må rettes den veien, sier Sandmæl i en e-post til Vårt Land.
Hun viser til at spørsmålet ble behandlet av Kirkenes verdensråds Faith and Order-kommisjon, hvor Den katolske kirke deltar som fullt medlem.
– Det hadde nok vært naturlig at en tekst om et så sentralt trosspørsmål hadde vært behandlet i en større sammenheng enn mellom bare to kirkefamilier som er involvert i denne dialogen. Dette må Den norske kirke ta med i vurderingene av uttalelsen videre.
Hun viser til at filioque har vært et splittende tema mellom kirken i øst og vest i tusen år, derfor vil alle bevegelser i spørsmålet tolkes på ulike måter.
– Det må tas hensyn til i hvordan vi stiller oss til dette forslaget. Så lenge det ikke finnes en bred økumenisk konsensus om å sløyfe filioque-leddet i Nicenum (den nikenske trosbekjennelse, journ.anm.), vil det være en del av vår trosbekjennelse. Men etter Kirkemøtets behandling for noen år siden, kan vi utelate det i økumeniske gudstjenester sammen med ortodokse. Slik sett har ikke Den norske kirke for vår del ansett spørsmålet om filioque som et spørsmål av kirkesplittende karakter. Derfor forandrer det ikke vårt forhold til Den romersk-katolske kirke sett fra vår side, men det kan være at katolikkene ser annerledes på dette, sier Sandmæl.
