– Vi kan ikke stille oss på sidelinjen når viktige kamper kjempes. Vi må støtte kampen om større mangfold innenfor islam, og særlig de krefter som kjemper den tøffe kampen i dag for kvinner og skeives rettigheter. Selv om det har omkostninger.
Det sier Olav Lægdene. Han er leder av Bymisjonssenteret i Tøyenkirken som tilhører Kirkens Bymisjon.
I et debattinnlegg som ble publisert i Vårt Land onsdag ble det gjort kjent at Bymisjonssenteret sammen med Oslo-biskop i Den norske kirke og flere kristne organisasjoner har sett på hvordan de kan få opprettet en stilling for en progressiv muslimsk samtale- og ritualleder.
Innlegget var signert initiativtakerne Gyrid Gunnes, førsteamanuensis ved VID høgskole, og Rania Al-Nahi og Amina Selimovic fra Hikmah-huset, en muslimsk organisasjon som arbeider for likestilling i islam.
Lægdene sier at behovet for en slik stilling er der.
– Vår erfaring med flere av våre gjester og frivillige og ansatte med muslimsk bakgrunn er at en del kvinner og skeive muslimer ikke finner det naturlig eller meningsfylt å gå til moske og møte en mann for å snakke om det å være skeiv, å ha en skeiv i familien, skilsmisse eller prevensjon.
Støtter, men ikke økonomisk
Før sommeren inviterte Gyrid Gunnes og Hikmah-huset til et idemyldringsmøte om hvordan kristne aktører kan støtte utviklingen av progressiv islam i Norge.
På møtet som ble holdt ved Bymisjonssenteret møtte representanter for Oslo-biskopen, Bymisjonssenteret Tøyenkirken, VID vitenskapelige høyskole, Norges KFUK-KFUM, Skeiv kristent nettverk, Norges kristelige studentforbund, Skeiv verden, Salam og Hikmah-huset.
Konkret ble det forespurt om Den norske kirke sammen med diakonale organisasjoner kunne gå sammen om å finansiere «en deltidsstilling over tre år (ev heltid over to år) som progressiv muslimsk samtale- og ritualleder.».
Verken Oslo-biskopen eller de kristne organisasjonene har på nåværende tidspunkt sagt seg villig til å forplikte seg økonomisk. Nå skal en arbeidsgruppe bestående av Hikmah-huset, Norges KFUK-KFUM, Bymisjonsenteret, Salam og Skeiv verden arbeide videre med å finne finansiering, med mulighet for ansettelse innenfor rammen av Bymisjonssenteret i samarbeid med Hikmah-huset.
– Vi på Bymisjonssenteret har tidligere søkt penger til ansettelsen av en muslimsk samtalepartner, så dette er ingen fremmed tanke for oss. Men optimalt vil Hikmah-huset kunne ansette en slik samtalepartner selv nå som de har blitt en egen organisasjon. Det var de ikke på tidspunktet da vi søkte om penger for å opprette en slik stilling i Tøyenkirken, forklarer Lægdene.
Ikke et problem med tilknytning til DNK
Da Gyrid Gunnes tidligere i år tok til orde for at Den norske kirke burde ansette progressive muslimer som jobber for likestilling og inkludering av skeive, ble det møtt med kritikk både fra kristent og muslimsk hold. Tidligere biskop Halvor Nordhaug kalte forslaget for paternalistisk og sa at man som ansatt i Den norske kirke «er forpliktet på det som er kirkens oppgave, og det er ikke å fremme en bestemt utvikling i en annen religion».
Lægdene påpeker at Bymisjonssenteret er tilknyttet Den norske kirke.
– Vi er en diakonal organisasjon med vedtekter knyttet til kristen tradisjon og til Den norske kirke, men vi skal møte gjester med ulik tro og vi ønsker å komme deres behov i møte. De fleste moskeer i dag er ikke modne, slik jeg ser det, til å møte skeive eller til å ha kvinnelige religiøse ledere. Når dette er et ønske fra våre gjester, vil vi gi dem en håndsrekning for å etablere et type senter eller en møteplass hvor dette er mulig. Men vi er en del av Den norske kirke og står trygt plantet i det.
Tror ikke alle er like begeistret
– Ser du noen utfordringer med at kirkelige aktører skal jobbe for utviklingen av progressiv islam i Norge?
– Jeg ser ikke noen store utfordringer annet enn at det helt sikkert vil være moskeer som reagerer negativt på denne åpenhet for skeive. Jeg ser ikke bort ifra at ikke alle er like begeistret for at dette etableres. Hvis det skjer her hos oss på Grønland, så er det et sted med mange moskeer rundt oss. Men dette er en viktig kamp som kjempes og vi kan ikke stille oss nøytrale til de som kjemper for rettigheter vi selv har kjempet oss fram til, sier Lægdene.
Eline H. Lorentzen, generalsekretær i Norges kristelige studentforbund, mener at Bymisjonssenteret hadde vært en egnet arbeidsplass for en progressiv muslimsk samtaleleder.
– Vi ser helt klart de utfordringene som kan komme med å opprette en slik stilling i Bymisjonssenteret, men vi mener at fordelene og viktigheten av dette tilbudet klart utkonkurrerer utfordringene. Å etablere et samtaletilbud for progressive muslimer er en betydningsfull satsning, og det er essensielt å ha en trygg arbeidsgiver med de nødvendige systemene for å ivareta en ansatt som skal arbeide med komplekse og følsomme temaer.
Mener diakoni kan spille en rolle
– Det jeg umiddelbart tenkte er at hvis det er menneskelige behov som er så grunnleggende å få dekket og som ikke dekkes på en annen måte, så kaller det på kirkens diakoni, sier Bård Mæland, rektor ved VID Høgskole.
Han mener kirkelig diakoni kan ha en rolle å spille her, men med et forbehold: I tillegg til å være sterkt forankret i muslimers behov, må det også ha et sterkt muslimsk eierskap.
– Dersom det er tilfelle, vil dette fremstå som en samling av gode krefter på tvers av religiøs tilhørighet i en situasjon hvor de ordinære religiøse strukturene ikke evner å møte sine medlemmers behov. Her kan åpenbart representanter for Den norske kirke og diakonale organisasjoner spille en rolle.
– En ting er å møte åndelig behov, men er det problematisk når det gjøres med et uttalt mål om å reformere en annen religion?
– Religiøse tradisjoner og trossamfunn må til syvende og sist endres innenfra, selv om det ofte vil skje under en grad av ytre påvirkning. Når det gjelder forholdet mellom for eksempel kristne og muslimer er det viktig å balansere god og respektfull religionsdialog med muligheten for å ærlig kritisere både trosinnhold og etikk i hverandres religiøse tradisjon ut fra egen tradisjon og overbevisning. At en endring av oppfatningene av kjønn og seksualitet i en tradisjon indirekte kan skje gjennom et solidarisk nettverk hvor kristne og muslimer finner sammen på nye måter, mener jeg er fullt legitimt, og å forvente.
Får støtte fra unge kristne
– Som en kristen progressiv ungdomsorganisasjon, vet vi hvor viktig det er for unge å ha religiøse forbilder med et liknende trosbilde som en selv, forklarer Lorentzen.
Jonas Yassin Iversen, nestleder i Skeivt kristent nettverk, var med på idemyldringsmøtet før sommeren.
– Når det kommer en invitasjon fra muslimsk organisasjoner, har jeg ingen motforestillinger mot at Skeivt kristent nettverk skal støtte arbeidet. På møtet snakket vi om å dele erfaringer. Og Åpen kirkegruppe og Skeiv kristen nettverk har snart femti år med erfaringer med å støtte skeive troende i krevende religiøse miljøer. Jeg ser ingen utfordringer med at vi deler våre erfaringer med også muslimer.
– Vi ser jo mange fellesstrekk mellom situasjonen skeive kristne har stått i i veldig mange år, både i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og den situasjonen skeive muslimer opplever i muslimske trossamfunn. Dette er først og fremst et uttrykk for solidaritet fra vår side.
