SEOUL, SØR-KOREA: På et øvingsrom i utkanten av Seoul sitter en ung dame foran et piano. Fingrene hennes jobber seg tålmodig gjennom en koreansk poplåt. De siste tonene klinger ut gjennom det lille rommet. Hun snur seg og smiler forsiktig.
– For bare et par år siden hadde jeg ikke kunnet gjøre dette.
Damen bak pianoet er J. Hun var med i den koreanske gruppen Shincheonji, som regnes som en sekt, i over seks år uten at hverken familie eller venner visste noe om det. Hun har valgt å være anonym.
Shincheonji er en nyreligiøs kristen bevegelse som oppsto i Sør-Korea på 80-tallet, som har høstet svært mye kritikk opp gjennom årene. Doktrinen fokuserer på Johannes’ åpenbaring, og påstår at bevegelsens leder Lee Man-hee er den eneste som kan tolke denne delen av Bibelen. Lee Man-hee skal også lede medlemmene gjennom endetiden. Bevegelsen blir ofte kalt for en dommedagssekt med sterke messias-tendenser.
Shincheonji får kritikk for økonomisk utnyttelse av medlemmer, sosial kontroll, oppbryting av andre kirkesamfunn, og bedrageri-preget evangelisering. Misjonsvirksomheten er i stor grad basert på hemmelighold, hvor folk blir lokket inn av tilsynelatende vanlige spørreundersøkelser, gratis bibelskoler eller forskningsprosjekter. Slik samler de også privatinformasjon om hver enkelt medlem, som brukes til å manipulere dem videre.
I 2020 fikk bevegelsen skylden for et COVID-utbrudd som angivelig smittet over 5.000 mennesker, og Man-hee ble i 2021 dømt for pengesvindel for over 50 millioner kroner. Shincheonji har i skrivende stund 312.000 medlemmer i Sør-Korea.
– Jeg hadde ingen fri vilje.
J ble rekruttert inn i Shincheonji da hun var 20 år gammel. Hun forteller om en innlemmelsesprosess preget av løgn og manipulasjon. Hun meldte seg på det hun trodde var et forskningsprosjekt med fokus på mental helse, etter å ha blitt anbefalt det av en studievenn. Men det som startet som en-til-en samtaler om mental helse, endte opp med å å bli til lukkede gruppetimer, hvor hun fikk beskjed om at svarene hun søker finnes i Bibelen. Gruppetimene ble flere og flere, og gikk etterhvert dypere inn i sektens doktriner. Hun fikk beskjed om å ikke fortelle om det til noen på utsiden.
– Jeg var lydig fordi jeg var redd for Gud.
— J, tidligere sektmedlem
Etterhvert begynte hun å jobbe i sektens tilknyttede veldedighetsorganisasjon HWPL (Heavenly Culture, World Peace, Restoration of Light). Fra de seks årene beskriver hun en hverdag fullpakket med stadige religiøse samlinger, evangelisering, endeløse arbeidsoppgaver, og flertallige jobbreiser - og alt måtte skje i total hemmelighet.
– Jeg hadde aldri klart det i dag - jeg vet enda ikke helt hvor all energien min kom fra på den tiden, undrer hun.
Studiene ble sidestilt, og hun gjorde ofte arbeid for sekten selv under forelesningene på universitetet. Søvn var en sjelden luksus. Alt hun ville var få anerkjennelse fra lederne.
– Jeg hadde ingen fri vilje.
Redd for Gud
Hvis hun ikke møtte opp på alle bibeltimene, ble J skjelt ut, forteller hun. På et tidspunkt satt hun og en av veilederne seg ned for å «beskjære grenene». Dette innebar å lage en liste over prioriteringene - for så å «trimme» vekk de som tok for mye tid bort fra det spirituelle.
– Det som endte opp med å bli klippet vekk var da reising, familie, hobbyer og venner.
Hun måtte også informere gruppelederen om den daglige timeplanen hennes - en timeplan som dekket alle tjuefire timer i døgnet. Hun sammenligner tilværelsen med «The Truman Show», filmklassikeren der hovedpersonen oppdager at hele livet hans er iscenesatt og filmet som del av et TV-program.
– Det er en utrolig velstrukturert organisasjon, med mye overvåkning.
Hun ser ut i lufta. Hendene hennes vrir seg i fanget hennes. Etterhvert brer det seg et forsiktig smil om munnen hennes.
– Men av og til fant jeg et smutthull hvor jeg kunne snike meg unna og møte vennene mine, forteller hun stolt.
Når hun blir spurt om hvorfor hun valgte å underkaste seg et så kontrollerende regime, svarer hun tydelig.
– Jeg var lydig fordi jeg var redd for Gud. Han var et overvåkningskamera for meg.
Hun mener at mange, inkludert henne selv, blir med fordi det fyller et tomrom i livet deres, og gir svar på vanskelige spørsmål.
– Jeg hadde mange spørsmål om døden, og tenkte ofte på den med redsel.
Forlatt i ørkenen
Vendepunktet kom da foreldrene fant ut om sekten i 2019. De prøvde å overtale henne til å forlate den, til ingen nytte.
– Jeg var overbevist om at de var besatt av Satan, forteller J.
Da tok foreldrene et drastisk grep: de valgte å kidnappe J i håp om å få henne ut av Shincheonji. Hun ble tvunget med inn i en bil på vei til en liten hytte utenfor Seoul, og låst inne på et lite rom. Rommet var tømt for nesten alt av inventar, så hun ikke skulle skade seg selv.
– Den første uka var jeg rasende, og kranglet med dem hele tiden, forteller hun.
Rundt den tredje uken begynte hun å få jevnlige besøk av en «cult consultant», altså en veileder som belyser sekt-tematikk, som begynte å fortelle henne om logiske brister i sektens doktriner. Sakte men sikkert ble J overbevist om at gruppens absolutte teologiske tolkningen ikke var så absolutt likevel.
– Til slutt var det som jeg så lyset.
J er klar over at dette kan høres ekstremt ut, og innrømmer at tiden i isolasjon av veldig tøff. I månedene etter dro hun og foreldrene på lokale kirkearrangementer for å reparere forholdet deres. Likevel er hun veldig tydelig på at hun ikke klandrer foreldrene, men Shincheonji for det som har skjedd.
– Det er kanskje ekstremt, men tenk om det var dine egne barn - ville ikke du gjort det samme?
Det vanskeligste var likevel ikke over. Da hun endelig forlot sekten, mistet hun også alle sine sosiale relasjoner.
– Jeg følte meg forlatt midt i en ørken.
Bible Vaccine Centre
Flatmark og industriparker flyr forbi togvinduet på vei til Daejeon, Sør-Korea’s femte største by. Et grått skylag henger over den søvnige byen, og kaster et dempet lys over høye boligblokker. Mellom dem ligger Daejon Doan Church - et futuristisk, kritthvitt bygg, med et massivt kors ruvende over seg.
Kirken er hjem til organisasjonen Bible Vaccine Centre. Organisasjonen jobber mot all sektaktivitet, og hjelper medlemmer å løsrive seg fra dem. De ser på sektene i Korea som et teologisk «virus», og ønsker å bruke Bibelen som en vaksine mot dem.
Det er snart gudstjeneste, og både ansatte og kirkegjengere går hurtig fram og tilbake langs de dype korridorene. Det fargerike lyset fra glassmaleriene i gangen blander seg med lyden av pensko mot glatte fliser.
To etasjer over der gudstjenesten foregår, inne på et lite møterom, sitter Kim, en dame i 40-årene ikledd en blek rosa boblejakke. Fingrene hennes fikler med et halvtomt kaffekrus. Med lav stemme forteller hun at hun var med i Shincheonji i fire år, og har nå deltatt på deprogrammeringskurset til Bible Vaccine Centre i fem måneder. Hun vil også være anonym.
– Jeg ville egentlig ikke begynne på kurset, men mannen min tok meg med.
Kim forteller at selve deprogrammeringen ikke er preget av tvang, men frivillig samtale. Likevel er det tøft - etter fire år er det vanskelig å legge alt bak seg, påpeker hun.
Hun forteller at hun kan føle seg motløs. Likevel er hun motivert til å fullføre kurset.
– Jeg håper at ingen skal gå gjennom det samme som meg.
– Men først og fremst håper jeg å finne fram til troen min igjen, og reparere forholdet til familien min.
Vaksinen mot viruset
– Vi ser på det som en utdanning mot falsk tro.
Mellom en stappfull bokhylle og en beskjeden pult sitter Song Ji-seup, pastor i Daejon Doan Church. Han har på seg en plettfri dress, håret er nitidig formet til en moderne klipp. Stemmen hans er tydelig og behersket. Han har akkurat kommet fra å holde dagens gudstjeneste.
Når han ikke holder gudstjenester, jobber han med omskolering av sektmedlemmer. Som mange andre, beskriver han Shincheonji som et «virus», som sprer seg i og ødelegger kirkesamfunn.
Omtrent åtte av ti som kommer til oss, kommer fra Shincheonji.
— Song Ji-seup, pastor i Daejon Doan Church og medarbeider i Bible Vaccine Center
– De blir med i en menighet, og holder seg skjult mens de forsøker å overbevise de andre medlemmene om å heller bli med på sektens kirkemøter.
Det er akkurat dette som sparket i gang Bible Vaccine Centre. Grunnlegger Yang Hyeong-ju opplevde at et medlem av Shincheonji ble med i menigheten hans. Personen holdt egne, separate gudstjenester for de andre i skjul, og anklaget pastoren for å feiltolke religionen. Det endte med at over halve menigheten forsvant i løpet av bare et par uker. I dag antar Bible Vaccine Center at omtrent 10 prosent av alle koreanske menigheter er infiltrert.
Avdekker bristene
De mottar to til tre henvendelser hver eneste dag, og de aller fleste er medlemmer av Shincheonji. Han mener det er en av de raskest økende sektene i dag.
– Omtrent åtte av ti som kommer til oss, kommer fra Shincheonji.
Han forteller at de tar avstand fra kontroversielle metoder som kidnapping. De forsøker å avdekke de logiske bristene i sektens doktriner gjennom dialog, enten i grupper eller en-til-en. Alt er fullstendig frivillig, og han er tydelige på at de ikke bruker tvang.
En stor del av arbeidet er også å spre bevissthet om sekten til skoler og kirkesamfunn, så både troende og menighetsledere kan bedre beskytte seg.
– De har en bunnsolid teologisk kunnskap. Så den beste måten å motvirke dem på er ved å lære hvordan man kontrer argumentasjonen deres.
Det er først når han blir spurt om framtiden til sekten at han tar en tenkepause. Blikket hans vandrer mot trærne utenfor kontoret. Lederen av Shincheonji er i skrivende stund 92 år gammel. Doktriner som tidligere har ansett ham som udødelig, er nå tonet ned.
– Jeg vet ikke helt… Lee Man-hee er jo blitt veldig gammel…
– Hva tror du skjer når han går bort?
– Da kommer vi til å få mye mer å gjøre her.
En høylytt minoritet
Vårt Land har sendt flere henvendelser til Shincheonji uten å få svar.
En som har tatt gruppen i forsvar, er den italienske sosiologen Massimo Introvigne. Han er grunnlegger av CESNUR, en gruppe som forsker på moderne religiøse grupper og motarbeider en «anti-kult-bevegelse». Gjennom gruppens tidsskrift Bitter Winter har Introvigne flere ganger tatt Shincheonji og deres følgere i forsvar, og kritisert motstanden de får i media og politikken.
Jeg tror det ikke er lenge før vi ser flere slike dødsfall i Sør-Korea
— Massimo Introvigne, sosiolog og grunnlegger av CESNUR
Han mener at man får et feil inntrykk av Shincheonji på grunn av en liten, men høylytt gruppe misfornøyde frafalne, som får all oppmerksomheten i media. Han mener det er mange som bare forlater sekten uten å nødvendigvis være misfornøyde, og at det normale kirkesamfunnet ofte svartmaler sekten i frykt for å miste medlemmer.
– De skaper en optisk illusjon, hvor de misfornøyde frafalne framstilles som en majoritet.
Han har likevel forståelse for at det kan skape mistillit til Shincheonji på grunn av måten de velger å evangelisere på.
– Hva tenker du om J sin historie, om hvordan hun opplevde sekten som kontrollerende?
– Dette er ganske vanlig for intense, religiøse grupper – hvis du spør en tidligere katolsk prest eller nonne, kan de fort fortelle en lignende historie.
– Men dette er et ganske ekstremt tilfelle, med timelister og overvåkning langt utover livet i organisasjonen?
– Noen av stammene i Shincheonji kan være ekstra intense, og dedikere mye tid til evangelisme. Dette er vanlig for en såpass ung religion.
Kritisk til deprogrammering
Introvigne er svært kritisk til Shincheonji’s motstanderes bruk av «deprogrammering» - handlinger som forsøker å tvinge en person til å bryte lojalitet til en religiøs, politisk, økonomisk, eller sosial gruppe. Dette gjøres ofte gjennom ulovelige metoder som kidnapping, og i verste fall fysisk eller psykisk vold. Historien om hvordan foreldrene til J isolerte henne er i følge Introvigne et klassisk eksempel på akkurat dette.
– Dette ville vært ulovlig i de fleste land, men ikke i Sør-Korea. Der blir de fleste hendelser som dette redusert til et privat foreliggende mellom familiemedlemmer, hvor politiet ikke vil gripe inn.
Han er redd for at dette ofte kan lede til alvorlige skader, og i verste tilfeller resultere i dødsfall. Han peker på koreanske Ji-in Gu i 2018, et tidligere Shincheonji medlem som døde av skader påført under et feilslått forsøk på deprogrammering. Saken fikk stor oppmerksomhet i Sør-Korea, og resulterte i store protester i Seoul hvor rundt 120,000 personer møtte opp.
– Jeg tror det ikke er lenge før vi ser flere slike dødsfall i Sør-Korea, sier Introvigne.
En dårlig dobbelagent
En skyfri himmel ligger over Presbyterian University i det fredelige nabolaget Gwangjin-gu, Seoul. Sola kaster harde skygger på et plettfritt campusområde. Mellom blomster og parkbenker står Ahn So-young, som går siste året på teologistudiet. Mellom studiene jobber hun med tidligere sektmedlemmer på Bible Vaccine Centre, sammen med Song Ji-seup. Som så mange andre tidligere medlemmer, var også livet hennes veldig annerledes for bare et par år siden.
– Jeg var faktisk den som skrev teksten til Shincheonji’s kjenningsmelodi!
So-young har en litt uvanlig historie. Hun ble med i Shincheonji med en skjult agenda – for å hjelpe en venninne som allerede var medlem. Men etter et par uker ble hun selv overbevist, og endte opp med å bli et fullverdig medlem. Etter fem år, da foreldrene fant ut at hun var med i sekten, ble hun tilsynelatende frivillig med på reporgrammeringskurset til Bible Vaccine Centre. Men da hadde hun også en hemmelig plan - hun skulle være spion for Shincheonji.
– Men mens jeg var der, skjønte jeg etterhvert at det sekten lærer bort er feil, og forlot den på ordentlig, forteller hun.
– Jeg har vært en veldig dårlig dobbeltagent, ler hun.
Absorbert av selvmord
Inne på campus ligger et stort kapell, hvor det holdes regelmessige gudstjenester. Akkurat nå er det tomt, og det er et svalt og dunkelt tilfluktssted for den stekende vårsola.
So-young setter seg på en av de mange kirkebenkene i mørkt tre. Selv om hun ikke har problemer med å fortelle om det nå, innrømmer hun at det oppsto en tung periode etter hun forlot sekten.
– Jeg var helt absorbert av tanken på selvmord. Jeg prøvde å ta livet av meg nesten hver dag.
Etter å ha dedikert hele livet til Shincheonji, var det livet plutselig borte. Hun droppet ut av skolen, og tenkte bare på å ta sitt eget liv. Foreldrene måtte holde henne i hver sin arm konstant, for at hun ikke skulle bryte løs og forsøkte å ta livet sitt. Hun forteller at hun bare ville hoppe foran bussen, eller kaste seg ut fra taket på en bygning.
– Vi måtte ofte sove arm i arm, med mamma på den ene siden og pappa på den andre.
Det ble etterhvert tydelig for henne hvor mye dette tærte på familien hennes, og sakte men sikkert klarte hun å komme seg på beina igjen.
Hun begynte å studere igjen, denne gangen teologi på Presbyterian University hvor hun nå sitter. På skolen ble det foreslått at hun burde dra tilbake til Bible Vaccine Centre og jobbe der for å hjelpe folk i hennes situasjon.
– Jeg var veldig usikker. Selv visste jeg veldig godt hvor mye jobb det var å overbevise noen om å forlate Shincheonji.
I dag er hun veldig takknemlig for at hun likevel begynte, og ser fram til å jobbe der mer etter hun er ferdig med studiene.
«Yoonseul»
J skuer ut over Han-elven, som deler Seoul i to. Håret hennes blafrer i vinden. I bakgrunnen høres lyden av barnefamilier og ungdommer som tilbringer ettermiddagen langs elvebredden. Vårsola varmer, og elven glitrer i sollyset. Små lysperler danser over vannet.
– Er det ikke fint? På koreansk har vi et eget ord for lyset som reflekteres i vann - yoonseul.
Hun går nærmere vannkanten, og ser mot den andre siden av elva. Blikket glir over skyskraperne.
– Av og til tenker jeg på de jeg forsøkte å rekruttere og skammer meg.
Hun fikk aldri vite noe mer om hva som skjedde med de hun forsøkte å få med i sekten. Men etter hun forlot sekten, startet hun en YouTube-kanal hvor hun delte sine erfaringer med Shincheonji, og advarte andre mot å gjøre samme feil som henne.
– En person sendte meg en e-post og spurte om hjelp. Etter at vi hadde skrevet til hverandre en stund, endte personen opp med å forlate sekten. De skrev at «det smarteste jeg har gjort var å kontakte deg». Det føltes utrolig givende.
Ved elvebredden står et kirsebærtre, hvor knoppene så vidt har begynt å blomstre. J står under det og titter opp.
– Jeg mistet noen av de viktigste årene av mitt liv til Shincheonji.
Hun har fortsatt mange spørsmål om seg selv, om verden rundt henne, og hennes egen tro. Likevel ser hun positivt på framtiden sin.
– Det er ingen definitive svar her i livet. Det er jo tross alt en reise.
Reportasjen er gjort mulig takket være støtte fra Fritt Ord.