– For meg ble det en bekreftelse på at ytringer skal begrenses, sier Heidi Garvik.
I rundt 15 år har hun sittet i eldsterådet til Sandnes Frikirke i Rogaland. Selv om hun ikke deler Frikirkens syn på at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne, har hun som ordinert eldste akseptert å være lojal mot kirkesamfunnets samlivssyn. I forkynnelse og veiledning tar hun derfor ikke til orde for at likekjønnede bør få gifte seg, ifølge henne.
Garvik mener hun også var lojal mot Frikirkens lære da hun i fjor gikk ut i Vårt Land med en oppfordring til kristne om å heise regnbueflagget og melde seg som frivillig vakt i Pride-paraden der de bor.
Bakteppet for innlegget var terrorangrepet under Pride i Oslo året før, der to personer ble drept og 21 personer skadet. Garvik forteller at hendelsen ga henne en vekker, og hun fikk en trang til å samle kristne - uavhengig av teologisk ståsted - til «en praktisk og konkret kjærlighetshandling».
– Jeg har en visjon som kanskje er naiv, men vakker: Jeg håper at de kristne her i byen, som har et sterkt fellesskap på tvers av konfesjoner, kan stille som vakter den dagen det arrangeres Pride-tog her. Vi trenger ikke å gå i selve toget eller støtte innholdet, men ved å stå vakt kan vi vise skeive at vi elsker dem og er villige til å ta de eventuelle kulene som kommer, sier Garvik, og legger til:
– Hvis vi virkelig mener at dette er folk som trenger omvendelse til frelse, så må vi i hvert fall sørge for å holde de i live.
Den samme oppfordringen sendte hun i fjor på e-post til lokale menighetsledere i Sandnes.
Men enkelte mente at hun tøyde strikken for langt.
Fattet vedtak
I september i fjor, tre måneder etter at innlegget sto på trykk i Vårt Land, ble ytringene hennes behandlet som en egen sak av styret i Vestre Presbyterium, som er ett av fire tilsynsområder i Frikirken (se fakta). I saken, som hadde tittelen «Flagging av Pridestøtte frå eldste i teneste», ble det fattet følgende vedtak:
«Det er om å gjøre å vise langmodighet og tålmodighet i møte med annerledes ståsted. Ikke minst frem til saksbehandlingen på synodemøtet våren 2024. Det er i tiden frem til synodemøtet viktig å på en ryddig måte utfordre de som tenker annerledes enn frikirkens klassiske ståsted. Å utfordre til forsiktighet i media. Det innebærer å utfordre til å ikke offentlig heise Prideflagg eller gå i Pridetog. Tilsynsmannen tar kontakt med Sandnes frikyrkje.»
Ifølge Garvik var det ingen i styret som kontaktet henne i forkant av vedtaket, og hun oppfatter at vedtaket er løst basert på det hun har skrevet.
– Jeg var i innlegget bevisst på å oppfordre til å stå vakt, ikke gå i Pride-tog, påpeker hun.
Å oppfordre til å heise regnbueflagget mener hun kan være et signal om trygge steder, i tilfelle det trengs.
Tidligere styreleder i Vestre Presbyterium sier til Vårt Land at saken var av prinsipiell karakter. Les hele svaret hans her.
Jeg har en visjon som kanskje er naiv, men vakker: Jeg håper at de kristne her i byen, som har et sterkt fellesskap på tvers av konfesjoner, kan stille som vakter den dagen det arrangeres Pride-tog her
— Heidi Garvik, eldste i Sandnes Frikirke
---
Frikirkens struktur
- Frikirken består av lokale menigheter ledet av ordinerte eldste.
- Menighetene er samlet i en felles nasjonal organisasjon, kalt synoden. Regionalt er menighetene samlet i fire presbyterier (tilsynsområder).
- Synodestyret er valgt av synoden og leder kirkesamfunnet.
- Frikirkens hovedkontor tar seg av felles satsingsområder og felles administrative oppgaver.
Kilde: Frikirken.no
---
– En reell innstramming
Som følge av vedtaket ble Garvik kontaktet av tilsynsmannen i Vestre Presbyterium. Hun opplevde at hun fikk forklart hva hun mente med innlegget, men både vedtaket og samtalen gjorde henne usikker på hva slags handlingsrom hun har som eldste.
– I samtalen ble det gjentatt at jeg ikke måtte misforstås og at det ikke måtte sås tvil om læren. Men jeg merket at da jeg skulle prøve å være lojal og lydig, så ble alt vanskelig.
I et brev, som hun siden skrev til Vestre Presbyterium, utdypet hun dette slik:
«Å tale ble umulig, for alt jeg sier kan misforstås. Velge sanger ble komplisert, for kan ikke ‘Jesus elsker alle barna’ misforstås, når det kommer fra meg? Det tok meg evigheter å sikre nøytrale nok formuleringer på Facebook og sms-utsendelser, i e-poster og alle steder ord, kroppsspråk og kommunikasjon inngår. Selv tausheten har blitt en ytring som kan misforstås.»
– Opplevde du at vedtaket ble en munnkurv?
– Jeg tror ikke det var ment sånn. Samtidig er vedtaket både fjernt fra det som faktisk stod i innlegget og jeg fikk ikke forklart meg til styret i forkant. I praksis opplevde jeg det likevel som en reell innstramming, uavhengig intensjonen.
Garvik forteller at hun i dag velger å ikke forholde seg til vedtaket, og påpeker at det heller ikke er bindende. I Frikirken er det menighetsmøtet i den enkelte menighet som har øverste beslutningsmyndighet, viser hun til.
– Mer sømmelig enn 17. mai-toget
De siste årene har det pågått en betent debatt om samlivsspørsmålet i Frikirken. Under synodemøtet 7. juni ble det vedtatt at synet på likekjønnet samliv skal anses som et bekjennelsesspørsmål, og at det dermed inngår i Frikirkens læregrunnlag som ordinerte medarbeidere er forpliktet på.
Garvik opplever ikke at vedtaket har gjort noe med handlingsrommet hennes som eldste. I år tenker hun dessuten å ta ett skritt lengre enn i fjor: For første gang kommer hun til å delta i prideparade. Det vil hun gjøre under parolen til Skeivt Kristent Nettverk når paraden til Oslo Pride går av stabelen lørdag 29. juni.
– I samtaler og debatten som har gått rundt samlivsvedtaket, så har jeg følt på et press til å uttrykke meg forsiktig. Jeg kjenner et inderlig behov for å være tydelig om det jeg står for i en konservativ kristen sammenheng, forklarer hun.
– Du opplever ikke deltakelsen illojal mot Frikirkens samlivslære?
– Nei. Mye av argumentasjonen mot støtte av Pride handler om at det er så seksualisert, men det oppfatter jeg er basert på løgn og rykter. I Stavanger er paraden til og med mer sømmelig enn deler av 17. mai-toget, sier Garvik.
Vårt Land har spurt synodeleder Tor Erling Fagermoen hva slags handlingsrom eldste har i Frikirken i kjølvannet av sommerens vedtak. Er det lojale til kirkens bekjennelse og skriftsyn dersom de for eksempel oppfordrer andre til å gå i prideparade eller går i parade selv?
– Det blir helt feil av meg å kommentere enkeltsaker. Men på generelt grunnlag kan jeg si: Ordinerte må selv gjøre en vurdering av hvilke politiske markeringer de ønsker å gjøre i det offentlige rom, og så får de selv sammen med sitt lokale eldsteråd og eventuelt regionalt tilsyn vurdere om ordinasjonsforpliktelsen er ivaretatt, skriver Fagermoen i en e-post til avisen.
[ Vil at Norge skal «pepres» med nye kirker. For Markus er det en livsstil ]
